Tove Myhre er kulturjournalist og anmelder film i Nordlys, mens Trondar Lien
er vaktsjef og anmelder film i Bladet Tromsø. Når rapporten «Kulturjournalistikk»,
som har et eget kapittel om filmkritikk, presenteres på SKUP lørdag, står det
ikke et ord om kulturjournalistikken nord i landet.
De to filmkritikerne fra vertsbyen til årets SKUP-konferanse ble utfordret
av Journalisten til å kommentere rapportens funn om norsk filmkritikk. Anne
Gjelsvik, universitetslektor ved institutt for medievitenskap på Norges
tekniske naturvitenskapelige universitet i Trondheim, har undersøkt om
filmkritikken står imot trykket fra kommersialisering og tabloidisering. Hun
har valgt ut to dager og lest filmkritikkene i Adresseavisen, Bergens Tidende,
Stavanger Aftenblad, VG, Dagbladet og Aftenposten. Hun fant at filmkritikken har
høy prioritet og at det er mye filmstoff i avisene.
Prioriterer norsk film
Kulturformidlingsaspektet blir ivaretatt, ved at filmene som får mest
plass, anses for å være mest interessant. Det er filmenes kvalitet, viktighet
eller interesse for et bredt publikum som ligger bak prioriteringene. Hvilke
prioriteringer mener journalistene ligger til grunn i deres aviser Bladet
Tromsø og Nordlys?
- Fordi jeg både anmelder og redigerer avisa, er det lett å si noe om
det, svarer Trondar Lien som kjenner igjen det Gjelsvik skriver. I tillegg
innfører han et par andre kriterier for prioritering av hvilke anmeldelser som
får best oppslag:
- Vi er en rålokal avis, så nordnorsk film, som for eksempel «Heftig og
begeistret», får veldig mye plass. Norsk film har et bedre utgangspunkt for å
bli prioritert hos oss. Når det gjelder B-filmer, så er vi der og gir
oppmerksomhet, men ikke i bredt omfang. Generelt gjelder det at når vi har sett
filmen, så gjør vi prioriteringen etter hvilken kritikk filmen får.
Satser på filmstoff
Også i Nordlys er norsk et kriterium for at en film blir prioritert. Tove
Myhre forteller at sist slo de opp «Elling», fordi den var norsk, fremfor «Jalla!
Jalla!». Nordlys anmelder ikke så mange filmer som de avisene Anne Gjelsvik
har sett på. Noen ganger er det bare en filmkritikk og andre ganger kan det
være tre. Gode bilder kan også gjøre at en film blir prioritert, mener Myhre.
- Nordlys satser på filmstoffet og gir det bred plass. Det er prioritert
både i avisa og på nettsidene, sier hun.
Trondar Lien kjenner igjen Anne Gjelsviks konklusjon om at filmkritikk ikke
er ren markedsføring og ikke kun underholdning, men prøver å ivareta flere
funksjoner:
- Jeg får ofte følelsen av at jeg brukes i et spill om publikum. Derfor
er det godt å kunne vurdere filmen på fritt grunnlag og ivareta den
journalistiske friheten i forhold til kulturstoffet.
Bare en seer
- Hvilke kriterier bruker dere, når dere vurderer en film?
- Det avhenger av filmen jeg har sett, men jeg prøver å ta med så mye
som mulig: Vurdere skuespillerne, temaet og hva filmen egentlig handler om. Jeg
leter etter en stemning i filmen og prøver å formidle den, sier Tove Myhre.
Hun dyrker språket, når hun skriver filmkritikk. Det er langt frem i hennes
bevissthet at språket skal være godt, slik at leseren har noe igjen for å
lese en anmeldelse.
- Jeg ser også på filmens genre og på regien. Noen ganger rydder jeg mer
plass til noen kriterier fremfor andre. Det blir viktigere og viktigere å være
personlig, jo flere filmer man ser. Leseren kan lære meg å kjenne via
anmeldelsene mine, lære å kjenne hva jeg legger vekt på og finne ut at hun
var dundrende uenig med meg sist. Oppi alt dette her er jeg bare en seer, en
trenet seer, sier Tove Myhre.
Det første Trondar Lien kjenner på, når han har sett en film, er
magefølelsen. Den griper han fatt i.
- Jeg vurderer om det er en historie jeg likte at ble fortalt på denne
måten. Og da ser jeg på originalitet, filmens ærlighet og stil. Jeg ser på
nakenhet; hvor ekte er menneskene i filmen? Det har med filmens troverdighet å
gjøre, sier han og legger til at enkelte filmer ikke kan vurderes på den
måten.
Vise fordommer
- Jeg, i likhet med andre filmanmeldere, har fordommer, og trives med det.
Amerikanske collegefilmer har et dårlig utgangspunkt i mitt hode. Jeg liker å
se dem og omtale dem negativt, men jeg prøver å være ærlig i forhold til det
jeg ser. Jeg prøver å ivareta det genuine i det å formidle filmen og gi en
tolkning på en profesjonell måte.
- Man kan ha en uggen følelse i magen, før man ser en film. Da er
spørsmålet om man ble positivt overrasket eller om de bange anelsene ble
bekreftet. Man må være ærlig med leseren og tilkjennegi fordommer, hvis man
har noen. Men man kan prøve å legge litt bagasje igjen på kontoret, synes
Tove Myhre.
Anne Gjelsvik har også sett på hvordan filmkritikerne begrunner sine
vurderinger av filmene, og finner at de i stor grad flettes sammen med
informasjon og beskrivelse av filmene. Ellers er originalitet og idérikdom
kriterier som brukes. Også humor, musikk og intertekstuelle referanser er med.
Anmeldelsene nevner også replikker, musikk, genreblanding og stil, men det er
sparsomt med tolkninger. Gjelsvik finner at det filmatiske trekkes mer inn i
anmeldelsene de to dagene hun har vurdert enn vanlig er - andre studier av
filmkritikk har funnet at tema og fortelling oftere er med enn det filmatiske.
Er kultur
Begge Tromsø-journalistene er enige i universitetslektoren med at det er
grunn til å være optimistiske på filmkritikkens vegne. «I flere norske
aviser har filmanmeldelsene fremdeles rom på kultursidene, og filmkritikerne
fyller dette rommet med anmeldelser som viser oss at filmen også kan være
kultur», heter det i rapporten.
- Når vi anmelder film på kultursidene, så viser det at vi mener film er
kultur. Man kan krangle mye og lenge om noen filmer er kultur. Repertoaret
på filmfestivalen i Tromsø har kvalitet i haugevis, som handler om levd liv og
gir opplevelser utover øyeblikket, filmer man kan ta med seg videre og grunne
over, sier kulturjournalisten i Nordlys.
- Vi er i ferd med å komme dit at det ikke bare er klassiske
uttrykksformer som er kultur. Skillet mellom finkultur og kultur viskes ut,
mener Lien i Bladet Tromsø.
