Dette helt sentrale spørsmålet skal jeg komme tilbake til.
Men først:
Vi må helt tilbake til «Romkvinne»-saken i 2013 for å finne tilsvarende nederlag for NRK i Pressens Faglige Utvalg (PFU):
Programserien «Ingen elsker Bamsegutt» var klaget inn på tre ulike punkter av generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund – og ble felt på alle tre:
For det første på grunn av at hovedpersonens overgrepsdom ikke ble nevnt i programmet (punkt 3.2, om bredde, kildevalg og opplysningskontroll)
For det andre fordi hovedpersonens tenåringssønn ble navngitt og eksponert for offentligheten (punkt 4.8, om medieomtale og konsekvenser for barn)
Og for det tredje på grunn av NRKs dobbeltrolle, særlig knyttet til Strømøys rolle som formell søker overfor UDI (punkt 2.2, om bindinger og integritet)
Likevel:
NRK kunne blitt felt for langt mer. Aftenposten har i dag en artikkel om forhold som vi også har vært innom i Nettavisen:
Det ene er at «Bamsegutt» slett ikke levde i slik fattigdom som Strømøy ville ha det til. Tvert om har han hatt en bruttoinntekt på mellom 250.000 kroner og 275.000 kroner i året de siste fem årene, noe som er en svært høy lønn på Filippinene – på høyde med det en tannlege tjener i hovedstaden Manila.
PFU-leder Anne Weider Aasen ankommer dagens møte.Foto: Marte Vike Arnesen
Familien bodde heller ikke i en slum, men i en firemannsbolig av relativ høy standard i en middelklassebydel. Ifølge Aftenposten er det heller ikke riktig at det var en bekymringsmelding fra en jordmor til barnevernet som førte til «flukten» ut av Norge. Flytteplanene til Filippinene var lagt før de var på fødestuen.
Ikke noe av dette har NRK villet svare på, med begrunnelse av at programserien er avpublisert.
Men heller ikke PFU hadde anledning til å ta opp disse tingene på møtet i dag.
Reglene er nemlig slik at et medium bare kan bli felt for punkter som de er klaget inn for.
Så når generalsekretær Elin Floberghagen klaget inn NRK på «bare» tre punkter, avgrenset hun samtidig også handlingsrommet til utvalget. På en måte er dette forståelig:
Når NRK ikke er innklaget for feilaktige inntektsforhold, for eksempel, har de heller ikke kunnet forsvare seg mot slike påstander overfor utvalget.
Det vi kan undre oss over, er hvorfor Floberghagen begrenset klagen sin såpass kraftig – og bare holdt seg til forhold som NRK allerede har innrømmet.
Mest påfallende, synes jeg, er likevel det totale fraværet av en nesten usynlig hovedperson i Tore Strømøys programserie – og som også var fraværende i diskusjonene i dag.
Da spurte jeg de to deltakende NRK-redaktørene om de hadde snakket med henne – om hun var blitt spurt om hun fortsatt ville være med i programmet etter at ektemannens overgrepsdom ble kjent.
Nei, det hadde de ikke. NRK hadde forholdt seg kun til «Bamsegutt».
Tenk litt på den. Og tenk også på det logiske oppfølgingsspørsmålet, som det ikke var tid til den gangen:
Hvorfor ble hun ikke spurt? Var det fordi hun er kvinne eller fordi hun er filippinsk?
Den eneste som forsøkte å reise dette spørsmålet i PFU dag var vararepresentant Melissa Jocelyn Lesamana. Hun er valgt inn som representant for allmennheten, og arbeider til daglig ved Sørlandets Kunstmuseum.
Hvilke forutsetninger hadde moren og sønnen til å forstå hvordan et slikt TV-program virker, spurte hun.
Og mente at fraværet av konas stemme svekket troverdigheten til hele resten av prosjektet, og at det bidro til infantilisering (behandle noen som et barn).
Særlig gjelder det når vi vet at NRK ikke engang snakket med henne om overgrepsdommen. Det overlot de til Bamsegutt – han som i andre sammenhenger ikke engang var tiltrodd å fylle ut et skjema.
Men ingen andre grep dette åpenbare kvinneperspektivet.
Heller ikke det andre, åpenbare perspektivet – som handler om holdningen til andre kulturer.
Er det i det hele tatt mulig å tenke seg at NRK ville latt være å stille et så sentralt spørsmål dersom «Bamsegutts» ektefelle var norsk eller europeisk?
Nei. Det er det ikke.
Da hadde selvsagt også ektefellen blitt spurt og tatt med på råd.
Nå visste ikke NRK engang om «Bamsegutts» filippinske ektefelle overhodet var informert om overgrepsdommen før publisering.
Jeg vet om opptil flere punkter i VVP som burde vært i bruk her – blant annet punkt 3.9 (om misbruk av andres manglende medieerfaring), og 4.3 (om respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv og nasjonalitet).
Jeg synes det er påfallende at Pressens Faglige Utvalg stiller seg slik at deres egen saksbehandling begrenser muligheten til å ta opp alle sider ved denne høyst prinsipielle saken i sin fulle bredde.
Utvalgsleder Anne Weider Aasen (TV 2) var selv inne på problemstillingen, da hun uttrykte et håp om at det kunne komme flere klager mot NRK enn bare denne.
