Bare én kommune vurderte merinnsyn: – Alvorlig

I forbindelse med kåringen Åpenhetsbarometeret, som gjennomføres av Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg, ble det bedt om innsyn i norske kommuners overordnede beredskapsplan.

Resultatet var skuffende, mener Tron Strand, leder for Pressens offentlighetsutvalg.

Dette ble resultat:

• 287 av landets 356 kommuner besvarte innsynskravet ved å gi innsyn helt eller delvis.
• 39 kommuner avslo først innsynskravet. Kun én av dem vurderte om de skulle gi merinnsyn, selv om de har en lovpålagt plikt til å gjøre det.
• Alle avslagene ble påklaget. 17 av kommunene ga innsyn, helt eller delvis, etter dette. Til nå er åtte saker blitt behandlet av statsforvalteren. Alle disse avslagene har blitt opphevet, og kommunene må vurdere saken på nytt. Samtlige klager som er ferdigbehandlet har vunnet fram helt eller delvis.

Strand reagerer spesielt på at kun én av kommunene som ga avslag opplyste at de hadde vurdert å gi merinnsyn.

– Merinnsynsbestemmelsen i offentlighetsloven skal sørge for at offentlige organer ikke holder tilbake opplysninger som det ikke er grunnlag for å hemmeligholde. At kommunene enten ikke er klar over at dette eller velger å ikke gjøre det, er alvorlig, sier Strand.

Innsyn i beredskapsplanene ble avslått med bestemmelser som kun gir adgang til å unnta opplysninger, ikke hele dokumenter i seg selv, opplyser Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg.

Kun én av de 39 kommunene som først avslo innsynskravet, opplyste at de hadde vurdert om vilkårene for å unnta hele dokumentet i sin helhet også var oppfylt.

– For mange kommuner har en del å gå på når det gjelder åpenhet, sier ansvarlig redaktør i Kommunal Rapport, Britt Sofie Hestvik. 

– Heldigvis har vi sett vesentlige forbedringer gjennom våre årlige undersøkelser de tre siste årene. Det er bra for demokratiet, understreker hun.

Undersøkelsen legges fram i sin helhet på Åpenhetsseminaret i Pressens hus i morgen.

LES OGSÅ:

Aftenposten utelatt fra Høyres tidslinje om Sindre Finnes