Det er fredag morgen og nesten ett døgn etter at John Arne Markussen trådte ut av konserntilværelsen og ned i redaktørstolen. Journalisten møter han tidlig på morgenen. Ingenting tyder på at champagnekorken traff taket kvelden før, like etter kunngjøringen. To dager før vårt møte derimot, åpnet Markussen en helt annen vin. Da etablerte han profil på Twitter, for første gang. For før mente han at hans meninger ikke hadde noe der å gjøre, etter at han takket ja til jobben som sjefredaktør i Dagbladet, er det helt naturlig å være der - ikke minst for å fåølge med i hva andre sier om Dagbladet.
– Hvordan vil du forholde deg til sosiale medier og ikke minst medarbeideres opptreden i sosiale medier?
– Det skal vi snakke om. Jeg er opptatt av å få litt ordning och reda på området. Jeg tror at vi som mediehus skal se på hvordan vi skal organisere bruken av sosiale medier, for dette er jeg meget opptatt av. Det er viktig å ha en policy og så skal vi bruke det for alt det er verdt.
– Altså å holde det litt mer i tømmene enn fram til nå?
– I alle fall en mer systematisk bruk. En bedre bruk. Vi må ha en policy. Hvis vi først skal være i sosiale medier må vi også ha en redaksjonell linje.
– På hvilken måte da?
– I den forstand at vi skal bruke det som en kanal.
– Grunnen til at jeg spør er at flere av medarbeiderne i Dagbladet, og da særlig på Twitter, går til motangrep på folk som kommer med kritiske bemerkninger om Dagbladets dekning. Hvor heldig er det for Dagbladet?
– Det har jeg ikke rukket å reflektere over. Men jeg betrakter sosiale medier som en del av medievirksomheten vår. Men jeg vil ikke ha noen ytterligere statements på det nå. Dette må jeg se nærmere på.
– Dagbladets medievirksomhet er primært papiravisen og nettsiden. Vil vi se noen endringer i disse produktene med deg som sjefredaktør?
– Jeg er ekstremt opptatt av dette.Vi skal flytte mediehuset fra en ren analog papirtekning til et multimedialt mediehus. Transformasjonen er allerede begynt. Weben er en moden virksomhet nå, og så skal vi bli gode på alle nye plattformer som kommer. I desember kommer vi med en stor satsing på iPad. Selv er jeg «android» og vi skal også komme på denne plattformen også ganske kjapt etter lanseringen i desember.
– Det er bare tre prosent av alle bruk av nettbrett som skjer på Android i Norge. Det er det.
– Ja da, men det kommer, vær sikker.
– Du er helt sikker.
– Ja! Helt sikker.
– Du sier nettet er en moden virksomhet, noe som også synes på regnskapstallene som viser at det er tilbake i pluss også der.
– Ja, nettavisen vår er en moden virksomhet og tjener penger, men veksten vil komme på andre digitale plattfiormer.
– Du sier til Aftenposten at du har tro på digitalbetaling.
– Ja, det har sammenheng med nettbrett. Jeg mener det er betalingsvilje, og vi skal ta betalt.
– Men hva med betaling på nettet?
– Det bør også være et sentralt bransjespørsmål. Mye vil også i fremtiden være gratis, men det er ikke sikkert at det skal være alt, slik det er nå.
– Litt tilbake til nettsiden. Folk jeg snakker med opplever at den på en måte har mistet noe av nyhetstrykket. De opplever at selv på felleshendelser som Nobels fredspris så er trykket høyere hos konkurrentene. De mener nyhetstrykket har falt til fordel for høyere trykk på papir.
– Jeg er uenig i det! Jeg opplever det ikke slik. Men jeg ser ikke bort fra at det kan være situasjoner hvor man kanskje ikke har vært så framoverlent som man burde. Slik er det i alle nyhetsorganisasjoner. Det er i hvert fall ikke bevisst. Det er ingen policyendring.
– Men kommer det noen endringer hvor det blir enda klarere fokus på nett enn i dag?
– Nettet vil være trafikkmotoren i vår digitale struktur, og må også ser på som selve bunnplanken i alt det andre vi skal bygge. Det skjer en transformasjon nå og vi må se på alle de digitale plattformene under et. Publiseringstrategien for de enkelte plattformene må hele tiden vurderes.
– Hva tenker du på da?
– For å si det sånn: Når du får Dagbladet på leserbrett så skal du ikke lure på om det er pluss eller minus. Du får Dagbladet, du skal få hele Dagbladet. Så får vi se hvordan vi skal bruke weben i denne sammenheng. Vi må få disse tingene til å spille sammen. Alle kanalene, inkludert papir. De må bygge hverandre.
– Det er flotte ord, men hvordan?
– Kanskje det, men weben skal være det brede gratisproduktet. Vi skal bygge betalingsprodukt på grunnlag av det volum vi oppnår via gratisproduktet.
– Som nyhetsmann, hvilke tanker gjør du deg om nyhetsdekningen i avisen det siste året?
– Det har vært et kjempeløft. Bevisstheten rundt nyhetenes verdi er mye høyere og det er et helt annet nyhetstrøkk i redaksjonen. Man får fram stadig flere egne saker, egne avsløringer. Dagbladet er virkelig en å regne med. Jeg må si at 22. juli satt jeg på hytta i Finnmark og var imponert over hva dette huset fikk til de dagene. Da så man at i nasjonal sammenheng så er det fire aktører som har en betydning langt over alle andre. Det er TV 2, NRK, VG og oss.
– Ikke landets største avis?
– Aftenposten er en regionsavis.
– Dere har kjørt hardt på nyheter. Det har utvilsomt vært et veldig fokus på nyheter, men kan trykket ha vært så stort at det førte til at nyhetsfokuset forsvant? For eksempel når dere kjører 15 sider på Gaddafi dødsfall.
– Det er meningen at vi skal være veldig god på de store felles nyhetene. Du skal aldri være i tvil om at du får en bred dekning av store ting som betyr noe for mange mennesker. Men det skal kombineres med egne saker og egne avsløringer. Det går på differensiering. Vi skal ikke være et nyhetsbyrå. Vi står i tabloidkategorien og skal kjempe mot VG om salgstallene hver dag, da må du være bevisst på hva du gjør og ha de generiske tingene som hører hjemme i en tabloidavis. En slik ingrediens er egne nyheter, og jeg kommer til å stå som garantist for at vi skal ha egne nyheter. Vi skal satse på nyheter.
– Betyr det at du må hente inn nye, eller gamle medarbeidere tilbake, til avisen?
– Jeg har ikke lyst til å komme med proklamasjoner på det området nå. Jeg skal se på hvordan vi er organisert og hvordan vi presterer i de ulike delene av avisen, og så skal jeg sammen med redaksjonen diskutere hva slags eventuelle kompetansebehov vi måtte ha, men der vil jeg ikke forhaste meg. Det kan hende vi skal omprioritere litt.
– Men det kan hende du tar noen telefoner i helgen?
– Det kan hende ja, men jeg tar meg god tid …
– Kanskje ringte noen du har ansatt ved et par anledninger før?
– He-he. Det er klart at vi tidlig på 2000-tallet hadde en veldig dyktig nyhetsstab. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har mistet for mange gode nyhetsfolk til andre gjennom 2000-tallet.
– Hvordan skal man bygge det opp igjen?
– Jeg er opptatt av at dette skal være et sted folk ønsker å jobbe. Dersom man er opptatt av å jobbe i et vitalt mediemiljø så skal dette være stedet det er gøy å være.
– Konsernsjefen sier at dere har i år brukt ekstraordinære ressurser på nyhetsbruken. Og jeg spurte ham om det kanskje var en idé å styrke budsjettet til nyhetsdekningen. Hva mener du?
– Vi er ikke Schibsted, vi må sette tæring etter næring. Vi må være smartere og mer effektive. Vi må være dyktigere og mer innovative enn dem. Vi må klare å snu oss rundt og ta grep, og hele tiden være i forkant.
– Papiravisen har bidratt til bygging av virksomheten i Berner. Burde Berner bygge på papiravisen?
– Vi må ikke være naive når det gjelder papir. Forretningsmodellen er under press, og over tid vet vi at opplaget vil falle. Det betyr at vi må drive kontinuerlige forbedringer. Vi er nødt til å, og vi skal, tjene penger på papiravisen. Det er da heller snakk om hvordan vi skal bruke ressursene vi har enn å øke kostnadsbasen. Jeg er ikke tilhenger av å utvide kostnadsbasen på papir.
– Betyr det at lavkarbojournalistene …
– Ikke si noe negativt om lavkarbojournalistene de er faktisk ganske flink på lavkarbo og på andre ting.
– Ja, men vil lavkarbo stå sjeldnere på arbeidslistene under deg?
– Dette går i bølger, det har vi sett over tid. La det være helt klart at jeg har ingen problemer med god nyttejournalistikk som også kan være ganske underholdende. Men det er klart at man skal se på stoffmiksen og at vi skal ha et så bredt utvalg på menyen at du ikke får for høy frekvens av for eksempel lavkarbooppslag eller farlige medisiner. Men det er ingen ting galt med slike oppslag og de som tror jeg kommer til å fjerne det nå, de tar feil. Men denne journalistikken skal ikke stå i veien for at vi skal satse på andre typer nyheter og avsløringer.
– Så det kan godt være på forsiden, men ikke nødvendigvis hovedoppslaget.
– Jo, det skal ofte være hovedoppslaget òg. Beklager, men det skal være det ofte. Og vi har en veldig god respons i markedet. Dessuten må man huske på at begrepet om hva som er nyheter endrer seg hele tiden. Nyheter i det ene tiåret trenger ikke være nyheter det neste. Da man begynte med transplantasjoner av organer husker jeg vi drøftet om vi skulle ha en gruppe som skulle jobbe bare med det … det som er tidens greie er livsstilssykdommer og interesse rundt helse og livsstil. Og en løssalgsavis skal ta pulsen på sin samtid. Lavkarbo er en del av vår samtid, enten vi liker det eller ikke. Men jeg er opptatt av at nyttestoffet skal utfordres av andre nyheter.
– Du er kommersielt opptatt, hvordan vil det påvirke deg som sjefredaktør?
– Når du har vokst opp i løssalgsmiljø så er du kommersielt skrudd sammen i huet. Og det har jeg vært hele tiden, men jeg har kanskje utviklet en mer raffinert tekning rundt det kommersielle de senere år, og det håper jeg redaksjonen vil ha nytte av. Men huset her er fullt av folk som er kommersielle i huet.
– Hva slags type redaktør er du?
– De som har jobbet med meg vet jeg er veldig påkoblet dagens gjøremål og prioriteringer, og liker samtidig å planlegge langsiktig. Man må tenkte i to linjer. Det er slik at rundt 50 prosent av nyhetene er terminfestet. Det meste kan planlegges. Og så må du ha evne til å ta ting på sparket.
– Hva mener du er den største utfordringen for journalistikken de neste fem årene?
– Det er tusen kroners spørsmålet. Den største utfordringen er at journalistikken er under press.
– Men det har den vært siden midten av åttitallet, eller for den saks skyld enda lenger tilbake.
– Ja, men poenget er at noen må betale for god journalistikk. Den må finansieres. Det var noen år at folk hadde tro på at det ikke lenger var behov for redaktører og at bloggene skulle ta over. Det jeg synes å se er at når det «tetter seg til», så ser vi styrken i de redaksjonelle kollektivene. Det flommer av informasjon, og mye er rene skjære tøv. Da er det viktig å ha folk som kan sortere og velge. Jeg synes igjen å se en tendens til at forståelsen for den kompetansen som ligger i et redaksjonsmiljø er på vei tilbake. Jeg synes jeg ser veldig mye bra journalistikk, så jeg er ikke så veldig bekymret på journalistikkens vegne.
– AFP eller pensjon?
– Når du går til en jobb som dette her. Så skal man ha et langsiktig perspektiv, og så vil sikkert noen si «herregud, dette må være en overgang», og ja det er kanskje det. Men perspektivet må være langsiktig, så jeg velger pensjon.
