Må vitne mot sin vilje
Mot sin vilje må John Strandmo i Bladet Tromsø fredag vitne i en rettssak. Journalisten har skrevet mye om saksforholdet og ser stevningen som knebling.
Rettssaken, som torsdag starter i Nord-Troms tingrett, dreier seg om et krav på til sammen 300.000 kroner mot varaordfører i Tromsø, Gunhild Johansen, og hennes mann. Saksøker kjøpte deres bolig i 2005 og fremmet i ettertid mangelkrav knyttet til eiendommens bad og avløp.
Nylig ble søksmålet utvidet til også å omfatte søppel som saksøker hevder å ha funnet nedgravd på tomta.
Vil kneble
– Jeg skjønner ikke hvorfor saksøktes advokat stevner meg. Det vil være mot hans klients interesser. For jeg har vært og gravd i hagen for å se hva som finnes i jorda av byggeavfall, og vil imøtegå påstanden om at det bare er rent trevirke, sier Strandmo.
Han kan ikke se noen annen grunn til stevningen enn et ønske om å kneble ham som journalist.
– Dette betyr at jeg ikke kan fullføre den saken jeg begynte på i sommer. Jeg føler jeg blir kneblet. Det er uhørt at en part kan dra meg inn i en sak jeg dekker som krimreporter.
Strandmo har vært krimreporter i 20-25 år, men har aldri tidligere måttet møte i vitneboksen.
– Nå er jeg tatt av saken og kan ikke følge hovedforhandlingene.
Uheldig
Det var saksøktes advokat som i første omgang ville ha Strandmo som vitne, men han droppet det etter at ansvarlig redaktør i Tromsø, Jonny Hansen, ba om det. Hansen argumenterte blant annet med at alt Strandmo kan si om saken allerede har stått på trykk i avisa. Men han fikk ikke gehør hos Gunhild Johansens advokat, Jens Johan Hjort.
– Som redaktør setter jeg lite pris på at John Strandmo ikke kan fortsette å gjøre jobben sin, men i stedet må møte i vitneboksen. Det han kan bidra med der er akkurat det samme som han tidligere har fortalt leserne. Jeg synes terskelen for å innkalle journalister som vitner må ligge høyere enn den gjør i dette tilfellet, sier Hansen.
– Strandmo mener han blir kneblet, er du enig?
– Det vil jeg være forsiktig med å påstå, men det forhindrer ikke at jeg prinsipielt mener terskelen skal være høyere for å bruke journalister som vitner. Jeg har trøbbel med å forstå at dette er nødvendig.
Har spørsmål
Saksøktes advokat sier han har stevnet Strandmo fordi han ønsker å stille ham spørsmål om hans tilnærming til saken.
– Strandmo har hatt en litt uortodoks måte å drive journalistikk på. Han har selv tatt spaden fatt og omtalt forholdet på trykk. Slik sett har journalisten faktisk skaffet til veie bevis, og da er det interessant å stille spørsmål til ham om hvordan han gikk fram, hvem som var til stede og så videre, sier Hjort.
– Journalisten påstår du vil kneble ham?
– Jeg mener det fra vårt ståsted ville være en fordel om han kunne fortsette å omtale saken. Men all den tid det er viktig å høre hans framstilling er det viktigere enn å la ham fortsette å skrive, sier Hjort.
Advokaten legger ikke skjul på at han mener Tromsø og Strandmo har drevet et korstog mot hans klient. Noe han også har gitt uttrykk for i innlegg i lokalpressen.
– Oppslagene om saken har et ensidig mønster og er ikke preget av den objektive tilnærming leserne har krav på, hevder Hjort.
Beklaget i fjor
Det hører med til historien at da den angivelige søppelfyllingen ble gjenstand for omtale i Tromsø i august i fjor, måtte redaktøren beklage oppslaget. Den gang var ikke søppel en del av søksmålet mot Johansen, men avisas tittel lød «Huskjøper fant privat fylling på eiendommen: Krever 200.000 av SV-Gunhild».
Politikeren reagerte kraftig på å bli stemplet som miljøkriminell og krevde et dementi. Det fikk hun. På lederplass beklaget Hansen at avisa hadde koblet sammen to forhold, og insinuert at Johansen var ansvarlig for å ha laget en ulovlig søppelplass.