De fleste innbyggerne i landet vårt er norske menn på rundt 50 år. Det er svært få kvinner her til lands, og bare en håndfull innvandrere og barn. I alle fall om vi skal tro norske medier.
Forsker Elisabeth Eides tellinger av lokal- og distriktsaviser viser at kvinneandelen lå på 16 prosent i 1989 og 15 prosent i 1999, mens mannsandelen økte fra 57 til 61 prosent på de ti årene. I en annen undersøkelse i 1999 fant professor Sigurd Allern at 19 prosent av hovedkildene i riks- og regionavisene er kvinner (andelen økte til 27 prosent ved store saker). En medieanalyse vi i Retriever utarbeidet for Universitetet i Agder i 2008 viser at bare 10 prosent av omtalen av gründere handler om kvinner, til tross for at 33 prosent av norske gründere er kvinner. En undersøkelse vi utførte i 2009 viser at det også er menn som dominerer debattspaltene – kun 25 prosent av leserinnlegg er skrevet av kvinner. VGs eget redaksjonelle regnskap for 2011 viser at kun 27 prosent av intervjuobjektene i papirutgaven er kvinner, mens tallet er 24 prosent for nettutgaven. I våre nordiske naboland er situasjonen omtrent den samme som her.
Kjetil S. Østli, journalist i A-magasinet, beskriver problemet i en av sine reportasjer (29.10.2010): «Fordi journalister for ofte bruker mannlige kilder, vil jeg nå være offensiv. Ni kvinner kontaktes. Men av gammel vane spør jeg også et par menn. Sekunder senere svarer Terje Bongard. (…) Etter noen timer svarer den første kvinnen, en samfunnsforsker, som også har kopiert inn et fotballag av kolleger på mailen: «Ja, jeg kan svare på et par spørsmål, forutsatt at jeg får lese gjennom hele artikkelen din og godkjenne den. I tillegg vil jeg også at mine kolleger skal godkjenne sitater og artikkelen.» Er hun født sånn eller blitt sånn?», spør Østli. Dette vil journalister kjenne seg igjen i. Mange kvinner sier nei takk til å bli intervjuet, og henviser til en kollega eller til sjefen. Dette kan det være flere grunner til. Flere debattanter, deriblant bloggeren VamPus og forfatteren Torgrim Eggen, har pekt på at kvinner som er aktive i offentligheten blir utsatt for sjikane, trusler og hets.
Uansett om problemet skyldes at kvinner takker nei eller at de ikke blir spurt, så blir den lave kvinneandelen blant kildene i norske medier ansett som et demokratisk problem. Også journalister og redaktører selv ønsker endring. Det finnes et ønske i redaksjonene om å få kvinnene i tale, både av edle hensyn og av mer kommersielle. Flere medier har derfor satt i verk spesifikke tiltak for å bøte på problemet – for eksempel startet Nordlys prosjektet «Farvel Taliban». Prosjektet dreide seg om telling og kartlegging, og hadde klare mål – for eksempel «avisa skal aldri mer trykke en forside uten en kvinne». Flere andre redaksjoner signaliserer klart og tydelig at de ønsker flere kvinner på trykk.
Men i en travel hverdag rekker ikke alltid journalistene å bruke ekstra tid på å lete etter kvinnelige intervjuobjekter. Det handler ofte om å tenke nytt og å lete på andre steder enn de vante, noe det ikke alltid er tid til. Men nå har en briljant svensk dame kommet opp med en super idé som allerede fungerer utmerket i Sverige. Som nevnt er ikke situasjonen særlig annerledes i Sverige enn i Norge, men det har PR-konsulenten og skribenten Lina Thomsgård bestemt seg for å endre på.
Thomsgård, som driver sitt eget PR-byrå med blant annet Robyn på kundelista, har startet initiativet Rättviseförmedlingen. Organisasjonen hjelper redaksjoner å finne flinke og kunnskapsrike kvinnelige intervjuobjekter. Journalister og redaktører kan selv spørre om hjelp på Rättviseförmedlingens Facebook-side, og tusenvis av medlemmer som brenner for saken eller som selv er gira på å bli intervjuet, kommer gjerne med tips. Det hele er ført i pennen av folk som gjør skam på det mytebaserte bildet av feminister som tverre og sjarmløse. Det finnes ingen kritikk, bare gode forslag og endringsvilje. Les bare dette ferske innlegget: «Ett reportagemagasin vill ha vår hjälp att hitta experter på Syd- och Nordpolen som inte är män, som kan prata om polarforskning och polernas framtid. Samtliga experter de hittills tipsats om är män och därför tar de gärna emot tips på andra alternativ. Personen kan till exempel vara historiker, forskare inom naturgeografi eller kvartärgeologi, eller ha koll på Arktiska rådet, Antarktisfördraget etc. Har du tips? Namn och kort info nedan, tack!» Innlegget fikk 18 kommentarer som krydde av navn på relevante kvinnelige ledere, forskere og andre eksperter. Og det beste med alt: Rättviseförmedlingens hjelp er gratis. Ingen unnskyldning for svenske redaksjoner lenger, med andre ord. Så da er det bare å håpe på at en norsk versjon av Rättviseförmedlingen snart ser dagens lys!
