Blog:

Krigsropet

 

Den er viral på twitter og facebook, den ønsker å redde verden med et svært sterkt budskap. Men den er en del av problemet.

Du har kanskje sett den nå, den dukket opp på youtube for noen dager siden, den startert med en tre minutter lang intro om at verden er ett, at vi nå kommuniserer over alle landegrenser i løpet av  noen sekunder og at dette kan brukes til å forandre verden til det bedre. Det er jo fint.  Men så går det altså brått utfor. Vi blir fortalt on en krigsherre, like ille som Hitler, som terroriserer barn i Uganda, og som ingen ser ut til å gjøre noe med. Dette må vi få en slutt på messer videoen og oppfordrer alle til å slutte seg til kampanjen #stopkony2012.

Problemet er bare at kampanjevideoen er svært selektiv med fakta om konflikten i Uganda og jakten på Kony, og derfor ender i en del feilslutninger. Den er sikkert laget i god tro, men virker lite informert og håpløst utdatert om situasjonen i Nord-Uganda.  For mer om disse feilene les VGs intervju med Fafos forskningssjef Morten Bøås her (Eller denne  eller denne)

Videoen inneholder altså svært mange feil, blant annet får man inntrykket av at Kony befinner seg i Uganda. Det gjør han ikke. Mest trolig er han i grensetraktene mellom Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og den nordøstre delen av Kongo-Kinshasa der en rekke mislykkede militære operasjoner har jaktet på ham i årevis. Det er altså ikke slik at man lar han fortsette sine uhyrligheter uforstyrret, tvert imot jages han fra land til land av styrker både fra Uganda, Sør-Sudan og Kongo, med støtte fra USA. En pågående militæroperasjon som Invisible Children mener vi skal støtte opp om, og be om mer av, gjennom å reposte videoen de har laget, og tweete under hashtaggen stopkony.  Men styrkene som jager Kony er heller ingen kosegutter, ugandiske og kongolesiske styrker har knapt noen større respekt for mennskerettigheter enn den de jager. Offensiver for å få tak på Kony har dessuten ført til flere hevnaksjoner fra Konys stadig mindre gruppe fredløse, deriblant i Orientale i Kongo og  rundt byen Yei i Sør-Sudan. Jeg besøkte sistnevnte i 2010, akkurat som en ny bølge flyktninger fra Kongo kom ut av skogene. Selv om disse er mer nylige ofre for Konys krig enn barna i Gulu, nevnes de ikke i Invisible Childrens video. Situasjonen jakten på Kony har skapt er langt mindre dekket en barnekidnappingene som strekker seg noen år tilbake og fyller mye av historien om Kony i Invisible Childrens video.

Landet som allerede har mottat amerikansk militærhjelp for å jakte på Kony, Uganda, er inget demokratisk fyrtårn. Demonstrasjoner mot sittende president Yoweri Museveni inspiret av den arabiske våren ble ifjor slått hardt ned på. Videoen kaller altså på (enda mer) amerikansk støtte til Uganda og dette landets militære intervensjoner i nabolandene, der Kony befinner seg. Gitt ugandiske styrkers brutale framferd er det mildt sagt overraskende at noen som kaller seg en “menneskerettsgruppe” ivrer for å opprettholde og trappe opp støtten til dem. Og Kony, selvsagt hadde det vært godt å få han ut av skogen og stilt for den internasjonale menneskerettsdomstolen (ICC), men dette er neppe måten å gjøre det på. Tvertimot kan man risikere å destabilisere regionen. Ikke bra for verken barn eller foreldre, verken i Uganda, Sør-Sudan, Kongo-Kinshasa eller Den sentralafrikanske republikk.

Videoen fra Invisible Children er svært god propaganda, men den er også et svært skremmende eksempel på hvor lett det er å villede publikum  ved å appellere til godheten i mennesket. En del kritikere peker på likheten denne kampanjen har med SaveDarfur-kampanjen som for noen år siden fikk flere amerikanske kjendiser til å ivre for en militær intervensjon i Sudan. Begge kampanjene er velmenende og tilsynelatende lansert for å redde svært sårbare grupper i konflilkt. Problemet er bare at begge kampanjene ivrer for en militær løsning, helt uten å ta hensyn til pågående prosesser som søker å løse konfliktene. Begge kampanjene ser forøvrig også de to konfliktene det gjelder som en kamp melom det gode og onde, helt uten nyanser.  De mangler rett og slett konfliktanalyse, og ivrer ensidig for en militær løsningen, som altså USA skal stå for. Dette har vi hørt før, Afrika må reddes fra seg selv. Uansett gode intensjoner, både savedarfur-kampanjen og stopkony-kampanjen er mektige krigsrop.

Selvsagt er alle imot kidnapping av barn og bruk av dem som soldater. Selvsagt er man imot folkemord. Men skal man få Kony ut av skogen, eller stoppe overgrep mot befolkningen i det beslektede krigsteateret i Darfur, kan det være helt andre ting som må til en en opptrapping av en regional krig. Det tar budskapet fra stopkony-kampanjen altså ikke hensyn til. At den har spredt seg så kraftig den har gjort de siste dagene sier noe om styrken i sosiale medier. Det sier også noe om behovet for en kritisk tilnærming til slike kampanjer, ikke minst fra mer uavhengige journalister. Og for å ha en slik kritisk tilnærming må det kunnskap til.

Powered by Labrador CMS