– Vi har hatt is i magen, men den isen har nå smelta opp. Vi er ute av komfortsonen og inne i en mer dramatisk situasjon.
Slik beskriver generalsekretær Jahn-Arne Olsen økonomien til Norsk Journalistlag (NJ). I slutten av måneden legger han fram en rapport for landsstyret om hvordan økonomien til fagorganisasjonen ventes å bli de kommende årene.
Slutt på oppgang
Pilene peker nemlig nedover. Årsaken er at kutt og endringer i mediebransjen nå for alvor gjør seg gjeldende i NJ i form av varig fallende medlemstall. Siden organisasjonens fødsel i 1946 har alle piler pekt oppover.
– NJ har vært rigga for en tradisjonell mediebransje i stadig vekst.
Men det er altså slutt. Oppgangen snudde med kuttene etter finanskrisen. 2008 står igjen som toppåret for NJ med 7.755 vanlig, fullt betalende medlemmer. Nå i høst er tallet 639 personer lavere, 7.116 medlemmer. Regnet ut fra dagens satser er kontingentinntektene rundt fire millioner kroner lavere nå enn for fem år siden.
I tillegg ligger det usikkerhetsfaktorer om hva som vil skje med arbeidsplasser blant journalistene dersom regjeringen gjennomfører planene om kutt i pressestøtten.
Med bakgrunn i de fallende medlemstallene har både landsmøtet og landsstyret bedt om tettere oppfølging av økonomien. Derfor har generalsekretæren gjort en framskriving for å se hvordan fortsatt fall kan slå ut i NJs regnskaper. Dersom alt annet er uforandret, vil det med 6.750 vanlige medlemmer ligge an til underskudd på mellom 1,2 millioner og 3,5 millioner kroner de neste årene, avhengig av om det arrangeres landsmøte i regnskapsåret.
Egenkapitalen i NJ er på drøyt 17 millioner kroner, men for første gang på over ti år ligger det i år an til et underskudd på rundt tre millioner kroner. Det skyldes blant annet at 2013 er landsmøteår, at det er stilt milliongaranti til Journalisten og sluttavtaler til avgåtte leder Elin Floberghagen og generalsekretæren, som går av med pensjon i 2015. Underskudd til tross understreker Olsen at NJ har tid til å områ seg dersom arbeidet begynner nå.
– Vi har brukbar egenkapital, men den forsvinner fort om vi ikke slår på noen bremser. Det gjelder å finne det riktige balansepunktet mellom hysteri og sløvsinn.
Olsen sier det er landsstyret som må bestemme hvor kuttene skal tas i organisasjonen. Men han er klar på at dette slår inn i budsjettarbeidet allerede i høst.
Handling
– Vi må gjøre noe, helt klart. Allerede i 2014. Å budsjettere med mer enn 7.100 medlemmer neste år mener jeg ikke er ansvarlig. Selv et nullbudsjett vil være krevende.
Journalisten kjenner til at klubbene og de ansatte i sekretariatet er informert på flere allmøter om den økonomiske situasjonen.
Nedbemanninger vurderes. Ikke i form av oppsigelser, men naturlig avgang som ikke å forlenge vikariater som løper ut, eller erstatte alderspensjonister. Journalisten er også kjent med at klubbene mener det ikke er grunn til å iverksette dramatiske tiltak ennå.
Journalisten
Blant andre tiltak nevnes innføring av videokonferanser i forbindelse med møter i stedet for reising. Det er også mulig å spare 400.000 kroner hvert år ved å redusere antall landsmøter slik at de kun holdes hvert tredje år mot annethvert år nå. Også fagbladet Journalisten, som koster hvert medlem 405 kroner i året, nevnes av generalsekretæren.
– Vi skal være en god og langsiktig eier, og vi har de siste årene lagt inn betydelige ekstramidler for å prøve ut nye inntektskilder. Men vi kan selvsagt ikke bruke opp NJs egenkapital på et endeløst Journalisten-prosjekt, sier Olsen, med henvisning til satsingen på Pressekontakten som NJ har stilt milliongaranti for.
– Det har da heller aldri vært aktuelt, sier redaktør Helge Øgrim i Journalisten, og fortsetter:
– Det vi gjør, er å rigge bladet for den digitale tid, både innholdsmessig og kommersielt. Klart det koster penger i overgangsfasen, men alternativet er langt verre. Pressekontakten har oppsiktsvekkende god vekst og vil nok snart gå i balanse.
Andre aktuelle områder som kan kuttes i NJ er aktiviteten, men det er ikke ønskelig fra generalsekretærens side.
– Jeg tror ikke vi kommer i mål ved å bruke ostehøvelen.
– Hva med inntektene? Kan det bli aktuelt å åpne NJ for nye medlemsgrupper?
– Det er et relevant spørsmål. Historien til NJ er en evig veksthistorie som ender i 2008. Man kan spørre om vi er rigga for den nye mediebransjen og den sammensmeltningen av plattformen som skjer. NJ må svare på det som skjer, sier Olsen, uten å ville peke ut hvilke grupper han ser for seg kan ha en plass i NJ i framtiden.
– Jeg har noen alternativer i ermet, men jeg holder dem der foreløpig.
Ser alvoret
En ringerunde blant noen av medlemmene i landsstyret viser at de allerede har tatt innover seg den økonomiske situasjonen.
– Med dagens drift er egenkapitalen brukt om tre til fire år. Det er stor sannsynlighet for at vi ikke vil få flere medlemmer, sier Håkon Okkenhaug, som er inne i sin fjerde periode som landsstyremedlem.
– Hvis vi ikke gjør noe nå blir det alvorlig. Jahn-Arne Olsens utredning blir en viktig premissgiver for meg, men det er vårt ansvar som landsstyre å vedta tiltak.
Også Amedias Britt-Ellen Negård og frilanser Toralf Sandåker, som begge er inne i sine første landsstyreperioder, er klare for å kutte.
– Vi må sette tæring etter næring. Men det krever en grundig gjennomgang for å finne mulige kutt, sier Negård.
Kampgull
Selv om færre medlemmer trolig fører til kutt allerede neste år, kan lesere beroliges med at det ikke rammer mulighetene for å streike. Det såkalte konfliktfondet er på 75 millioner kroner og kan ikke benyttes før det foreligger et brudd i tarifforhandlingene.
– Konfliktfondet er NJs kjernekapital for å være en troverdig motpart i konfliktsituasjoner. Det er kampgullet vårt, sier Olsen.
