Vant Pulitzer-pris. Nå jobber han på bryggeri for å få helseforsikring

Det er snart to år siden den amerikanske fotografen Ryan Kelly sto på rett sted til rett tid, og tok et bilde som vant Pulitzer-pris.

– Oppmerksomheten er litt merkelig, for du vet, jeg er bare 32 år gammel, sier han til Journalisten.

Nå står han på balkongen på Havnelageret i Oslo. Her har han hospitert for nyhetsbyrået NTB i nesten tre måneder.

– Det har vært fantastisk. Det virker på meg som dere i Norge har oppnådd en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Og jeg tror den amerikanske arbeidskulturen med fordel kunne tatt til seg noe av det, oppsummerer Kelly.

– Men å jobbe altfor mye er en veldig stor del av kulturen vår, fortsetter han.

Siste arbeidsdag ga Pulitzer-pris

I Norge har han jobbet både vanlige nyhetsvakter for NTB, men også reist rundt for å fortelle sin historie om 12. august 2017.

Det var hans siste arbeidsdag i Charlottesville-avisen The Daily Progress.

– Vi i USA har en vane med å bli utbrent fordi vi jobber så mye uten fri. Det var en av grunnene til at jeg forlot avisen. Jeg var utbrent fra lav lønn og lange dager, forklarer han.

Dette var også dagen han tok bildet som vant Pulitzer-pris for beste nyhetsbilde det året, av sjåføren som kjører gjennom en folkemengde.

– Jeg forventet ingen bil, så det var ingen mulighet for planlegge for det. Jeg hadde nettopp krysset gaten da bilen passerte meg i høy fart. Jeg tok opp kameraet mitt, fulgte bilen og trykket på utløseren. Jeg tror jeg endte opp med å ta 74 bilder i løpet av 20 sekunder, forteller han.

Det var ikke helt tilfeldig at han sto der akkurat da. Avisen hadde i lang tid dekket forløpet til dagen for den fatale demonstrasjonen. Kelly hadde også selv lagt opp til at hans siste dag på jobb skulle være for å dekke demonstrasjonen.

– Først noen minutter senere forsto jeg hvilke bilder jeg hadde tatt og hva som virkelig hadde skjedd. Alt jeg visste i øyeblikket var at det var et overlagt angrep, sier Kelly.

Han kunne ikke forestille seg at det var et Pulitzer-bilde. I øyeblikket var han ikke sikker på om det var det viktigste bildet fra den dagen engang. 30 minutter etter angrepet ble han og redaksjonen enige om å publisere bildet i et bildegalleri fra dagen, med advarselen om at det var voldsomme bilder.

– Både jeg og redaksjonen visste at det var et veldig viktig nyhetsbilde. Så vi var enige om at vi måtte publisere det. Men i mitt hode, siden jeg jobbet for avisen i Charlottesville, så tenkte jeg egentlig bare på våre lesere i Charlottesville og at de ville se det bildet.

Kort tid etter publisering gikk bildet verden rundt. Da Pulitzer-organisasjonen ga ut prisen, skrøt de av Kellys reflekser og konsentrasjonsevner i øyeblikket da sjåføren angrep demonstrantene.

Invitert til Norge

NTBs visuelle redaktør, Christina Dorthellinger Nygaard, fikk høre historien bak bildet under en reise til USA. Derfor ønsket hun først å få Kelly til å holde det samme foredraget i Norge. Etterhvert var det snakk om noen ukers jobb for NTB. Til slutt ble det nesten tre måneder.

– For å være ærlig, så tenkte jeg først at det var galskap, sier Kelly og ler.

– Men jeg fant ut at muligheten til å leve og jobbe i et annet land i noen måneder, betydde mer enn bekymringene jeg hadde. Christina forsikret meg om alt skulle gå greit. Så jeg hoppet i det, fortsetter han.

Men før han kom så langt, startet debatten her hjemme. NTB var forført av Pulitzer-prisen. NTB burde heller betale sine egne frilansere bedre.

– Jeg visste ikke om debatten før jeg kom hit. Jeg forstår folks frustrasjon. Jeg tror at hvis rollene har vært snudd, og vi hentet noen fra et annet sted i USA, så tror jeg at jeg hadde vært misfornøyd. Så jeg forstår den, sier han selv.

Nok om det.

Liker åpenheten i Norge

Idet Journalisten møter Ryan Kelly på Havnelageret, hvor NTB holder til, gjør han seg klar til å pakke sammen. De siste månedene har han reist rundt og holdt foredrag, hospitert én uke i NRK Buskerud, dekket fotballkamper, Bislet Games, 17. mai, kongefamilien, statsministeren og en haug med pressekonferanser.

Én av de tingene han setter mest pris på med Norge, er hvor åpent samfunnet er.

– Jeg liker åpenheten og det at folk virker villige til å la pressen jobbe her, sier Kelly.

Han viser blant annet til regjeringens halvårlige pressekonferanse, hvor statsminister Erna Solberg minglet med journalistene.

– Jeg kan ikke komme på et eksempel fra et annet sted i verden hvor en politiker, i hvert fall ikke statsministeren eller presidenten, bare går rundt i en park og henger med journalister, sier Kelly.

– Jeg er sikker på at de snakket om viktige ting. Kanskje ikke. Jeg vet ikke. Jeg var ikke en del av samtalen, men det virket veldig avslappet og hjertelig. Jeg har aldri sett noe slikt før, fortsetter han.

Han ble også positivt overrasket over 17. mai-feiringen.

– Nasjonaldagen var ulik noen annen feiring jeg har vært på. Jeg synes barnetoget er fascinerende og at det er en kul idé. Det er ikke politisk, og ikke militært. Det er kun barn og stolthet, sier Kelly.

– Fortsatt den samme fotografen

Erfaringene fra Norge har allerede gjort at han konkluderer med at pressefriheten i Norge er bedre enn i USA.

– Det føles som Norge er et bra sted å jobbe, og et godt sted for pressefriheten akkurat nå. Men jeg tenker at vi har like utfordringer i Norge og USA. De felles utfordringene har gjort det lett å komme i kontakt med norske fotografer, med tanke på nedbemanninger i redaksjonene og at det er færre folk på jobb enn det var for 10 eller 20 år siden, sier Kelly.

I Norge har det vært en debatt og en protest fra norske frilansfotografer som har gjort at flere har fått økte honorarer. I USA har frilanserne de samme utfordringene. Noen betaler nesten ingenting, mens de største redaksjonene betaler mellom 300 og 500 dollar dagen.

I dag jobber Kelly på et bryggeri i Richmond, en naboby til Charlottesville.

– Jeg jobber nok timer på bryggeriet hver uke for å kvalifisere for helseforsikring, fordi det er også noe vi trenger å bekymre oss for, sier han.

Samtidig tar han imot frilansoppdrag innenfor nyhet og sport, og er allerede booket inn på en haugevis med sportsarrangementer fra høst til vår.

– Jeg er heldig, siden jeg ikke er avhengig av aviser og magasiner som gir meg jobber fra dag til dag for å betale regningene mine, sier Kelly.

Pulitzer-prisen har heller ikke gitt store endringer i livet hans.

– Det gir jo meg et godt rykte i fotojournalistikkens verden. Jeg tror jeg sikkert har blitt introdusert for flere redaktører nå, og jeg kan sikkert ta kontakt med flere folk og bli tatt mer seriøst på grunn av prisen, sier han.

– Men du vet, fra dag til dag, så er ingenting endret. Jeg er fortsatt den samme fotografen. Jeg gjør det samme arbeidet. Det er ikke slik at jeg er blitt mye bedre. Det er liksom bare en stor ære. Misforstå meg rett. Det er en Pulitzer. Alle journalister ser opp til prisen i USA. Så det er utrolig å ha den.

Positiv kulturutveksling

Redaksjonen i NTB er veldig fornøyd etter Kellys besøk.

– Det har vært interessant og lærerikt å ha Ryan Kelly her. Det har vært en positiv kulturutveksling, sier Christina Dorthellinger Nygaard, redaktør for visuell kommunikasjon i NTB.

Hun ble likevel overrasket over at det ikke var så store forskjeller mellom hvordan man jobber i Norge og USA.

– Siden han kommer fra en annen kultur, så hadde vi regnet med at det skulle være noen flere forskjeller. Men det ble ikke fullt så annerledes som jeg hadde trodd. Journalistene i Norge og USA jobber ganske likt, men vilkårene er ganske så annerledes i USA. Det er et tankekors at både den journalistiske friheten og de personlige lønnsbetingelsene i USA er svært presset, sier Nygaard.

Hun er veldig glad for at NTB hentet inn Kelly, selv om det fikk kritikk på starten av året.

– Ryan Kellys besøk har løftet interessen, diskusjonene og debatten rundt fotojournalistikk der ute. Og skapt fokus på oss, både på godt og vondt. Det kom litt kritikk i begynnelsen, og det må vi tåle, oppsummerer hun.