Da presseprofilen fikk Alzheimer, plukket sønnen opp kamera: – Har vært veldig tøft

Det var ikke før moren døde i 2016 at Håvard Haugseth Jensen og søsteren forstod at faren var syk. 

Pressemannen Johan O. Jensen. Han som satt i Pressens Faglige Utvalg i fjorten år, ledet utvalget i syv av dem og som i 2007 mottok kongens fortjenestemedalje i gull for blant annet stor innsats innen journalistikk og som prinsippfast vokter av presseetikken, mistet retningen.

Sakte, sakte forsvant han inn i sin egen verden. 

– Vi ga et løfte til mora vår, at vi skulle passe på ham og sørge for at han skulle ha det bra, forteller Jensen til Journalisten. 

Det har gått noen år nå. Jensen beskriver årene som krisetid. 

– Det var som å stå over en avgrunn. 

Bearbeidet sorgen

Selv om de rigget til hjemmetjeneste og diverse løsninger for å få faren til å bo hjemme, ble det etter hvert en umulig oppgave. 

Haugseth Jensen begynte å ta bilder av faren på turene de tok sammen til og fra hytta i Stugudalen. Selv har han jobbet som pressefotograf for Adresseavisen i 16 år og hadde egentlig ingen store planer om å lage et prosjekt av bildene da han begynte å fotografere. 

Han fortsatte å ta bilder av faren. Fotograferingen ble en måte å bearbeide sorgen på. 

– Bortsett fra å være en pressemann, var faren min opptatt av å være i naturen. Vi gikk ofte turer sammen. Så oppdaget jeg at faren min ofte plukka med seg blomster, før han satte dem i en vase eller en kopp, forteller Haugseth Jensen. 

Han fortsetter: 

– Jeg forstod etter hvert at dette er en kjærlighetshistorie. Han plukka blomster til moren min. Da ble det et lys i mørket. Det ble en fin ting å gjøre, i stedet for å kunne fokusere på at han var syk. 

Som pressefotograf går jobben ofte ut på å dokumentere andre menneskers liv og tragedier. 

– Det er veldig drøy kost i utgangspunktet, forteller Haugseth Jensen. 

Han fortsetter: 

– Men da har du ikke noen nærhet til det. Du kjenner ikke personene fra før. Det har vært veldig tøft å rette kamera mot eget liv. Jeg er glad for at jeg har brukt litt tid på det. 

Haugseth Jensen forteller om sorgprosessen ved å miste begge foreldrene. Å jobbe seg gjennom prosessen fotografisk har vært tøft, forteller han. 

– Du må hele tiden se på bilder og tenke over situasjonen. Det er din egen far som er på vei til å forsvinne. 

Tok opp samtaler

Dokumentarprosjektet har han kalt «Søssa og Johan O». Selv om det har tatt et par år å få det klart, har det nå hatt sin verdenspremiere i form av utstilling på rådhusplassen i Trondheim i forbindelse med Olavsfest. 

Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg. Mange setter pris på åpenheten rundt sykdommen.

Faren hans er såpass syk nå at han ikke nødvendigvis har fått det med seg at prosjektet er ferdig, men før han ble ordentlig syk hadde far og sønn en samtale om prosjektet.

– Han er en gammel pressemann, og han har hele tiden jobbet for åpenhet. Han har krav på de samme prinsippene han har kjempet for, forteller Jensen. 

– For noen år tilbake tok jeg opp flere samtaler med pappa, og viste han så godt som alle bildene jeg hadde tatt frem til da. Jeg sa til ham at dette ønsket jeg å gi ut som en bok, forteller Jensen. 

Han legger til: 

– Det var han innforstått med det, så selv om han er syk nå, føler jeg at jeg har ryggdekning. 

– Jeg må vel føle meg beæret, sa pappa da jeg viste han utstillingen, men jeg er usikker på om han skjønner helt omfanget av prosjektet. 

Verdighet er viktig

Utdrag fra samtalene ble publisert i Adresseavisen i sommer i forbindelse med åpningen av utstillingen. 

Å jobbe med et såpass privat prosjekt har vært tøft for den erfarne fotografen. Han forteller at selv om prosessen har vært lang og tung, har han også lært nye ting om rollen som fotograf gjennom arbeidet. 

– Når man møter mennesker i en sårbar situasjon er det viktig å møte dem med verdighet, sier han. 

Han legger til: 

– Det synes jeg er veldig viktig å få fram, for det har en motor i det hele prosjektet. 

LES OGSÅ:

Oppdraget ble tøffere enn ventet: – Noen ganger må man bare la følelsene ta tak