Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, forteller at fjoråret ble et av de mest lønnsomme årene for norske aviser siden finanskrisen i 2008.
Foto: Terje Pedersen / NTB
NY RAPPORT
Medietilsynet: Avisenes inntekter har ikke vært større siden før finanskrisen
– Vi må tilbake til årene før finanskrisen i 2008 for å finne en større økning i avisenes driftsinntekter enn det var i fjor.
Norske aviser fikk et svært godt driftsøkonomisk år i 2021, viser en ny rapport fra Medietilsynet.
– Fjoråret ble ett av de mest lønnsomme årene det siste tiåret. Det skyldes økte driftsinntekter og en kontrollert kostnadsvekst, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Avisenes driftsresultat økte med totalt 170 millioner kroner i fjor, tilsvarende 25 prosent, til 849 millioner kroner. Rekordmange aviser gikk med overskudd før skatt i 2021.
– Nordmenns behov for og vilje til å betale for fri og uavhengig journalistikk er en stor del av forklaringen på oppturen. At det er økt konkurranse og mange flere faste stillinger, sender også viktige signal om at dette er et yrke å satse på, sier Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag (NJ) .
Økning i brukerinntekter
– En stor del av forbedringen skyldes at avisene har hentet tilbake inntekter som gikk tapt under koronapandemien. Men inntektene var også 444 millioner kroner, eller 3,8 prosent, høyere i 2021 enn i 2019, før pandemien inntraff. Dette kan indikere at et mangeårig inntektsfall har snudd, sier Velsand.
Sist avisenes inntekter var like store, var før finanskrisen i 2008
Fra 2020 til 2021 økte avisenes driftsinntekter med 788 millioner kroner, eller 7,0 prosent, til 12,1 milliarder kroner. Til sammenligning hadde avisene 15,2 milliarder kroner i inntekter i toppåret 2008.
– Vi må tilbake til årene før finanskrisen i 2008 for å finne en større økning i avisenes driftsinntekter enn det var i fjor, sier Velsand.
Brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) har vært avisenes største inntektskilde siden 2015, og økningen fortsatte i fjor med en vekst på 274 millioner, eller nesten fire prosent.
For annonseinntektene representerte 2021 et brudd i den utviklingen som har pågått siden Facebook og Google kom inn på det norske annonsemarkedet i 2013.
De siste fem årene har avisenes annonseinntekter falt med 228 millioner kroner, eller litt over fem prosent, men i 2021 økte annonseinntektene med 547 millioner kroner, eller 14,8 prosent.
139 flere årsverk i 2021
Rapporten viser også at avisene kommer stadig lenger med den digitale transformasjonen. Det rene digitale opplaget økte med vel 16 prosent i 2021, og de digitale brukerinntektene utgjør nå knappe 37 prosent av de totale brukerinntektene. I 2021 var de digitale annonseinntektene for første gang større enn annonseinntektene på papir, med 57 prosent.
Medietilsynets rapport dokumenterer også at avisene igjen ansetter, og antall årsverk økte totalt med 139, eller 3,4 prosent, i 2021.
– Dette tyder heldigvis på at pandemien ikke har svekket avisenes redaksjonelle kraft, sier Velsand.
Etter betydelige kostnadsreduksjoner i pandemiåret 2020, økte kostnadene igjen for alle aviskategorier i fjor, og er nå tilbake på samme nominelle nivå som i 2016. En stor del av kostnadsveksten i 2021 skyldes økte lønnskostnader på grunn av flere årsverk.
Robuste medier inn i 2022
– Stadig flere nordmenn har tegnet avisabonnement. Avisene leverer godt innhold og brukerne blir med oss på de digitale flatene, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Øgrey understreker at brukerinntekter fra tilfanget av abonnenter bidrar til at vi får økonomisk robuste medier som kan tåle et mer krevende 2022.
