Avlytting må etterprøves

 I forrige uke slo NRK opp at Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk mener telefonavlytting kan forsvares dersom metoden benyttes til å avdekke vesentlige samfunnsmessige spørsmål.

Dagbladets sjefredaktør Lars Helle støtter etikkrøkteren ved IJ i at det ikke er mulig å avskrive noen som helst journalistisk metode. Helle understreker likevel at metodene som er blitt avslørt i England ikke hører hjemme i Dagbladets verktøykasse.

Må vurderes som andre metoder

Journalisten har spurt Helle om når man vet at situasjonen er av en slik karakter at det kan være aktuelt å bruke avlytting som metode.

– Om det foreligger en slik situasjon blir selvsagt en helt konkret vurdering, som så mye annet i presseetikken. Å foreta en slik vurdering og gradering av situasjonen, er ikke noe nytt. Vær varsom-plakaten har allerede en bestemmelse (3.10) i forhold til bruk av skjult identitet eller skjult kamera/mikrofon. Samme type vurdering må selvsagt gjøres i forhold til bruk av enhver annen ukonvensjonell journalistisk metode.

 Når vi ber om en konkretisering av hvilken type situasjoner som kan gjøre telefonavlytting aktuelt, svarer Helle at dette er teori.

– Men hvis vi får samfunnsforhold der politikere, næringslivsledere, byråkrater og andre samfunnstopper på udemokratisk vis tilraner seg og sine nærmeste posisjoner, jobber og belønner hverandre for det (altså et gjennomkorrupt system) og i tillegg bruker alle midler for å tildekke dette, gjennom for eksempel notorisk løgnaktighet i mediene, kan det bli nødvendig å ty til slike midler.

Kan avsløre hull i systemer

En annen type sak, forteller Helle, er når det avsløres hull i systemer som hos for eksempel hos Nav eller i Skatteetaten. Da mener Dagbladets sjefredaktør at det kan bli nødvendig at journalistene må ta i bruk ukonvensjonelle metoder for å verifisere eller avkrefte en historie.

Det tror han kan oppfattes som mindre kontroversielt siden metodene benyttes mot systemer eller bedrifter, og ikke krenker enkeltpersoners integritet.

– På mange måter kan det sammenlignes med den gamle klassikeren om journalister som skal teste sikkerhetssystemet på flyplasser ved å gå gjennom sikkerhetskontrollen med kniv/andre våpen.

Metodene må etterprøves

Til syvende og sist må det være redaktørene som skal ta stilling til om telefonavlytting skal benyttes i de forskjellige tilfellene. Selv kan han ikke forstille seg annet enn at det blir gjennomført en etterfølgende kontroll, av for eksempel PFU eller domstolene, slik det er i andre presseetiske spørsmål.

– Vi kan ikke for eksempel ha en ordning der forhørsretten må gi forhåndssamtykke. Vi snakker om helt andre mekanismer og systemer enn i strafferetten.