Dagbladets forside var ikke kynisk

Rettssaken mot Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo har gitt Dagbladet og VG en lang rekke forsideoppslag. Etter det Journalisten erfarer, har disse avisene gjennomgående også solgt godt.

I går fikk Dagbladet sterk kritikk for oppslaget med Tittelen «SE hvor syk han er» på gul bunn, omkranset av fire bilder der Moland tilsynelatende er ute av mental balanse.

Lærer av feil

Kulturredaktør Peter Raaum beklaget forsidevalget som umusikalsk og mente det ikke skulle kommet på trykk. Slik ordla han seg i en diskusjon på NRKs Dagsnytt 18:

– Jeg konstaterer at vi har gjort en feil. Jeg skal ikke drive noe personalpolitikk i forhold til hvem som har gjort hva og hvordan de har utført jobben.

Sigrid Sollund, programleder i Dagsnytt 18:

– Sier dette noe om Dagbladet, tenker du, eller er det helt tilfeldig at det skjedde hos dere?

– Det vet jeg ikke. Men man lærer av sine feil. Og hvis man har gjort en feil, er det beste man kan gjøre å forsøke å rette den opp, forsøke å høste lærdom og ikke gjenta den.

Fire forsider

Gårsdagens forside er imidlertid ikke den første om Kongo-saken som avføder reaksjoner og selvkritikk.

Tirsdag 25. august presenterte Dagbladet et eksklusivt intervju med Moland og French. Den har hovedtittelen «Sannheten om DRAPET». Mange av avisas kritikere reagerte på at en partsframstilling i en drapssak fikk så sterk redaksjonell drahjelp. Noen av fortellingene de tiltalte delte med Dagbladet, har de senere gått tilbake på.

Torsdag 27. august handlet forsiden om aktor i rettssaken i Kisangani, oberst Jacob Samwaka. Den bar tittelen «– Gleder meg til dødsstraff». Sitatet kan ikke gjenfinnes i intervjuet og framstår som usant.

Tirsdag 8. september, den dagen dødsdommene falt, kom avisa dommerne i forkjøpet med følgende forside:

«Her er dommen: Får livstid».

Den åpenbart feilaktige konklusjonen ble raskt beklaget av Dagbladet.

Ikke kynisk

Det er rimelig å spørre hvor mye Dagbladet faktisk lærer av sine feil i Kongo-saken. Og om hva som er grunnen til at avisa strever.

Tre av disse fire forsidene er i de tiltaltes favør. Antakelig er det slett ikke kynisme overfor Moland og French, men tvert imot et sterkt engasjement til deres fordel, som har fått Dagbladet til å snuble så mange ganger. Dagbladet har gjennom flere måneder framstått som den mest velvillige av avisene som dekker saken tett, og mindre pågående enn eksempelvis VG i å lete etter svakheter i forklaringene eller andre opplysninger som taler imot de to nordmennene.

I Kongo-saken slåss avisa mot nettopp VG, siden det er en utpreget førstesidestory. VG har større ressurser, og det virker som om Dagbladet dels har forsøkt å kompensere ved å etablere best mulig kildeforhold til Moland, French og familiene deres.

Det er selvsagt legitimt, og det er bra at avisene følger ulike spor i denne saken. Det er også mye bra i Dagbladets søkelys på Kongos rettsvesen, selv om jeg, og utvilsomt en del andre, lenge har vært plaget av at den kulturradikale avisa virker så lite kritisk til de to nordmennene som ville bli leiesoldater i Afrika.

Uvant rolle

Gårsdagens forside er etter min mening ikke kynisk, hvis vi med det mener en hjerterå uhenging av et sårbart menneske. Husk at VG og TV 2 gjorde det samme som Dagbladet; viste nærgående bilder av en tilsynelatende forstyrret tiltalt. Selv om de nå demper dekningen etter reaksjonene, var hensikten å formidle en ubehagelig virkelighet.

Forskjellen var Dagbladets forsidebilder og tittelen. Jeg leser akkurat den som et hjelpeløst, nesten stupid forsøk på å formidle familiens fortvilelse.

Iveren blir så sterk at avisa heller ikke tar noen forbehold til Morten Furuholmens amatørdiagnoser, slik eksempelvis Aftenposten gjør.

Engasjementet kom vel også til syne da Db.no i går kveld med utilslørt begeistring kunne fortelle at Molands mor takket for oppslaget og ba avisene om ikke å tildekke sønnens tilstand.

Redaktør og kommentator Per Anders Madsen utelukker ikke at Moland spiller syk. Dagbladet.no gikk i går motsatt vei, og skrev:

– Under dagens rettsmøte gikk det med all tydelighet fram at Tjostolv Moland sliter med personlighetsforstyrrelser.

Formuleringen ble slettet etter reaksjon fra lesere, men er likevel ikke atypisk. Når journalisten stiller diagnosen eller uten forbehold slutter seg til en advokats vurdering av psykoser og tvangsinnleggelser, tar han samtidig avskjed med den nøytraliteten som er nødvendig for å dekke saken troverdig. Det har vært Dagbladets største blunder i Kongo.