Retrievers rapport om Kongo-dekningen av norske medier presenteres på Skup denne helgen.
Kongodekningen i norske medier
Ny undersøkelse retter kritisk blikk mot kildebruk og intervjuer med de drapsdømte nordmennene.
«At en journalist spør om å få lov til å stille spørsmål, og deretter finner seg i å få nei, er sjeldent i det norske mediebildet», skriver Retrievers analysesjef Kristina Nilsen i sin analyse av hvordan norske medier dekket arrestasjonen og rettssakene mot Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo.
Refleksjonen har sin bakgrunn i at undersøkelsen Retriever foretok for Skup, avdekker et klart kildeovertak for de to nordmennene.
French, Moland, deres advokater og pårørende, er hovedkilder i 43 prosent av de over 1.700 oppslagene byrået har gjennomgått. Til sammen var drapssaken omtalt 17.791 ganger i norske medier i fjor, og ble dermed tredje mest omtalte hendelse etter svineinfluensaen (74.087) og Klimakonferansen (32.574 omtaler).
Flest flerkildesaker
Politi, påtalemyndighet og domstolene i Dr Kongo var hovedkilde i 15 prosent av sakene. UD og Jonas Gahr Støre fikk 11 prosent av oppmerksomheten, fagpersoner inkludert Kongo-eksperter var hovedkilde for 6 prosent og den drepte sjåførens familie for 2 prosent av dekningen i VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK og TV 2. Nettutgaver, sendinger og avisartikler er nærstudert av Retriever.
Byrået kom til at 61 prosent av sakene bygde på to eller flere kilder, og det er ingen vesentlig forskjell på nettaviser og andre kanaler. Bare to prosent av dekningen hadde anonyme hovedkilder.
Gjengi ubesvarte spørsmål
De tiltalte er intervjuet i 373 av de 1.780 sakene.
«I 73 prosent av medieoppslagene der de tiltalte er intervjuet, kommer det ikke fram at det er stilt et eneste kritisk spørsmål», skriver Nilsen.
Hun utdyper:
«Det kan selvsagt være stilt en rekke kritiske spørsmål fra journalistens side uten at det vises i oppslaget, men så lenge dette ikke blir synliggjort, kan heller ikke leseren vite noe om det. Kritiske spørsmål må sies å ha en funksjon utover å bare skulle bli besvart.
Selv om et intervjuobjekt ikke vil svare på et spørsmål, kan spørsmålet i seg selv fungere som et journalistisk grep for å vise leseren at det blir drevet kritisk journalistikk, og det kan vekke leserens egne kritiske sans. I tillegg gir det intervjuobjektet anledning til å forsvare seg mot de kritiske motforestillingene leserne selv kan tenkes å ha.»
Etisk problem
Kritikken rammer blant annet Dagbladets førstesideoppslag «Sannheten om drapsdagen». Episoden der en journalist avfant seg med en avvisende hodebevegelse som svar på om han kan spørre hva de to nordmennene gjorde i Kongo, finner sted under NRK. nos 11 minutter lange lydklipp fra cella.
«Dette kan tyde på at de to nordmennene i en eller annen grad har fått styre premissene for intervjuer som ble gitt. Hvis det er slik at de tiltalte har stilt betingelser før intervjuer, må det ha reist en rekke etiske problemstillinger for redaksjonene», heter det i Retrievers rapport til Skup.
TV 2 mest kritisk
Dagbladet fikk underveis mye kritikk for sin dekning av de to nordmennenes framstilling. Retrievers undersøkelse viser at avisa (nett og papir) gjenga ett eller flere kritiske spørsmål i 21 prosent av sakene der Moland og French var hovedkilder, mot 29 prosent for VG.
Her er Retrievers øvrige telling av kritiske utfordringer til hovedpersonene:
TV 2: 38 prosent
Aftenposten: 27 prosent
NRK: 17 prosent
Les hele Retrievers rapport her.
Undersøkelsen blir presentert under Skup-konferansens åpningsseminar.
