Fra børs til katedral

– Jeg følte det var manglende forståelse for tegnerens rolle. En tegner må ses på som avisas frieste stemme, tegningen en arena for meningsbrytning. Den forståelsen føler jeg ikke er hundre prosent til stede hos ledelsen i DN, svarer Per Elvestuen på spørsmål om hvorfor han tar sluttpakke.

– En avistegning er ikke uproblematisk, det er naturlig at den er kontroversiell. Det forutsetter at tegneren føler sterk og nærmest prinsipiell støtte fra redaktøren. Vår 100-årige avistegnertradisjon hadde ikke vært mulig uten en slik samforstand.

Eksempelet Blix

Elvestuen trekker fram norske Ragnvald Blix som eksempel. Hans antinazistiske tegninger i Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning under krigen var svært kontroversielle i den svenske offentligheten. Men han fikk støtte hele veien av sin redaktør, Torgny Segerstedt.

– Det gjør også tegnere som Roar Hagen, Finn Graff og Mike Tombs, selv om de ofte har tegnet det motsatte syn av det som forfektes i redaktørenes ledere. Tombs utfordret i årevis sørlandskulturen og medførte mye ubehag for Fædrelandsvennen.

Gode kolleger

Fredag forlater den markante tegneren Dagens Næringsliv, 21 år etter at Kåre Valebrokk hentet ham inn. Og med ham portretter og kommentarer som har vært en viktig del av avisas visuelle profil.

Elvestuens fartstid gir ham etterlønn i romslige to og et halvt år. Et privilegium, mener tegneren, som presiserer at han har hatt mange fantastiske år i DN.

Ikke minst var 90-tallet preget av eventyrlig vekst, en visjonær Kåre Valebrokk og en stab med stor tro på produktet.

– Det har vært en stor glede å jobbe sammen med ekstremt flinke og hyggelige folk som Per Bang, Eskil Engdal, Curt Johnson, Åge Winge og Stein Hauglid, for å nevne noen få.

Romslig atelier

Vi befinner oss i Bøler kirke. I påvente av riving fungerer kirken som atelier for kunstmalerne Arne Borring og Are Aakerøe. Og nå har også tegneren søkt tilflukt under de svære nordvendte vinduene i kirkerommet.

Borring og Elvestuen er gamle venner. De møttes på akttegning-kurs på Kunsthøgskolen i Oslo. Og har siden vært sjelevenner. Planen er foreløpig å male og tegne, utvikle seg sjøl og lære noe nytt.

– Vi er totalt forskjellige i uttrykket. Arne er en estetiker, jeg er en bølle. Men han kan lære meg noe om teknikk, form, farge og valør som jeg kan bruke i min mer brutale og utålmodige tilnærming.

– En stor overgang fra den dagsaktuelle tegningen?

– Ja, det lengre perspektivet blir en utfordring for min utålmodighet. Jeg er en rastløs person, men jeg har kanskje godt av dette.