Dagsavisen har brutt god presseskikk på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14.
Avisa ble klaget inn av en gruppe foreldre til barn i fotballklubben KFUM for saken: «Barn skal ha fått apelyder og n-ordet ropt etter seg».
Foreldregruppa mener Dagsavisens artikkel gir inntrykk av at barn fra en annen klubb skal ha blitt utsatt for grov rasistisk hets av KFUM-foresatte under en fotballkamp, noe de avviser har skjedd.
Omfattende konsekvenser
Foreldregruppa mener artikkelen gir en feilaktig fremstilling av hendelsesforløpet under og i etterkant av en fotballkampen som ble spilt under årets Norway Cup.
De mener Dagsavisen ikke gjorde nok for å kontrollere at de opplysningene de publiserte var korrekte.
«Artikkelen har hatt omfattende konsekvenser for KFUM som klubb, klubbens spillere og de foresatte som har fått mistanke kastet over seg», skriver foreldregruppa som mente Dagsavisen hadde brutt ni punkter i Vær varsom-plakaten (VVP):
- 1.4 om å informere om det som skjer i samfunnet
- 3.1 om anonyme kilder
- 3.2 om opplysningskontroll og kildebredde
- 3.7 om å gjengi meningsinnholdet
- 4.1 om saklighet og omtanke
- 4.8 om omtale av barn, 4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig
- 4.14 om samtidig imøtegåelse
- 4.15 om tilsvarsrett
Stor belastning
Foreldregruppa skriver videre i klagen at saken har vært en stor belastning for dem ved at de som gruppe har blitt utsatt for grove beskyldninger.
De mener også at de aldri ble kontaktet av Dagsavisen for å få frem deres versjon av hendelsesforløpet, og at avisen ensidig har basert seg på én fremstilling av hendelsesforløpet.
«Både ledelsen i KFUM og foresatte kontaktet Dagsavisen etter at artikkelen ble publisert, for å forsøke å bøte på skadene artikkelen hadde forårsaket. Dagsavisen viste i den forbindelse ingen ydmykhet», skriver de i sin klage.
Ikke presseetisk brudd
Dagsavisen skriver i sitt tilsvar at de har holdt seg innenfor de presseetiske grensene i denne saken. De mener de har gjort mye for å nyansere bildet og få fram de ulike sidene av saken. De valgte bevisst å anonymisere begge lag, samtidig tok de andre grep for å minske risikoen for identifisering blant annet ved å ikke tidfeste kampen og ta ned detaljene i hendelsesforløpet.
«At KFUM selv valgte å identifisere seg som involvert klubb og på den måten også bidro til at NN følte behov for å identifisere seg i kampen om det etterlatte inntrykket, fjernet Dagsavisens presseetiske ansvar overfor de involverte mindreårige barna», skriver de i tilsvaret.
De mener videre at foreldregruppa ikke ser ut til å akseptere at det er ord mot ord i saken.
«I saker om påstander om rasisme, vil det ofte være svært ulike oppfatninger av hva som har skjedd. Selv om man er i kontakt med en rekke ulike kilder, vil det være vanskelig å være sikker på hendelsesforløpet» skriver de.
Burde vist større grad av ydmykhet
– Dette er slett journalistisk håndverk, sa representant for allmenheten, Asle Toje, under dagens møte.
Han mente det var spesielt at Dagsavisen ikke har latt dommeren av kampen komme til orde.
– Her er det åpenbart noe som har skjedd. Det er en uting at man kan komme med dramatiske anklager uten at anklager er navngitt, la han til.
Toje mente det ville vært kledelig for Dagsavisen å vise en større grad av ydmykhet.
– De velger den mest polariserende vinklingen. Men de burde ha lett etter flere kilder som kunne ha nyansert saken. De burde være mer forsiktige, og jeg er skuffet over å lese Dagsavisen tilsvar, de burde ha forstått at dette kom feil ut, sa han.
– Har ikke gjort jobben fullt ut
Det var et samstemt utvalg som felte Dagsavisen under dagens møte.
«Med så sterke anklager rettet mot de foresatte, konkluderer PFU at Dagsavisen skulle gjort et grundigere kildearbeid og gjennomført en bedre opplysningskontroll før publisering», skriver PFU i sin konklusjon.
– Her det såpass sterke beskyldninger at det holder ikke å bare snakke med en leder som ikke var tilstede for å få en uttalelse, sa Stein Bjøntegård, som representerer redaktørerne i utvalget.
Han stilte så spørsmålet:
– Er ord mot ord nok til å publisere en påstand?
– Det kan godt være dette har skjedd, det vet vi ikke, men det har ikke Dagsavisen klart å dokumentere, heller ikke i tilsvarsrunden, sa han.
Ingrid Rosendorf Joys, som også representerer allmennheten, mente det var en viktig sak å belyse, men at saken samtidig har en tendensiøs problemstilling.
– Det handler om kildebredden, de har kilder, men det er ikke så mange som var der som er blant kildene. Det er svakt at de ikke har snakket med dommerne og foreldrene som var der. De har ikke gjort jobben fullt ut, sa hun.
Hun la til:
– Det er den som får beskyldningene mot seg som har tilsvarsrett, det holder ikke å snakke med lagleder eller trener.
