Konstituert Dagsavisen-direktør Nina Kordahl forteller om abonnementsutviklingen for avisa som igjen skal finne ny sjefredaktør.Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen
Dagsavisen opplevde dramatisk trafikkfall: – Høyere nivå de siste ukene
Ikke bare mørkt for Dagsavisen; et kraftig trafikkfall har snudd og digital abonnentøkning overgår papirnedgangen, forteller konstituert direktør.
Få dager inn i det nye året kom meldingen om at Andreas Heen Haaland-Carlsen ikke lenger skulle være Dagsavisens sjefredaktør og direktør.
En endring avisa var tjent med, kalte styreleder Per Magne Tveiten grepet. Haaland-Carlsen fikk dermed under ett år i sjefsstolen i avisa.
Tveiten gikk ikke i detalj om bakgrunnen for avgangen, men fortalte om en krevende situasjon både hva gjelder papirabonnement, annonseinntekter og nettrafikk. Haaland-Carlsen overtok da avisa gikk fra utgavemodell og til ett produkt og mer digital abonnementsstrategi, påpekte Tveiten.
– Vi har også en god utvikling på digitale abonnement, men det er krevende på printsiden. 2024 var et tøft annonseår, og endrede algoritmer som styrer mindre i favør redaktørstyrte medier, har gitt mindre trafikk, sa styrelederen og Mentor Medier-konsernsjefen til Journalisten i forrige uke.
– Mindre papirnedgang enn økningen digitalt
Når Journalisten spør om Dagsavisen kan dele konkrete tall på utviklingen i abonnenter, kommer svaret fra konstituert direktør Nina Kordahl.
Hun påpeker at første halvdel av 2024, både på print og digitalt, ble preget av at Dagsavisen avviklet Rogalands Avis i starten av året.
Men siste halvdel av året viste vekst i digitale abonnenter:
– Trenden vår fra utgangen av første halvår målt mot slutten av 2024 viser en vekst på noen hundre eksemplarer digitalt. På print er det negativ utvikling i samme periode, men med noe mindre nedgang enn økningen digitalt, skriver Kordahl i en e-post.
Offisielle opplagstall blir offentliggjort i mars, og Dagsavisen går ikke ut med konkrete tall før det, opplyser hun.
Annonse
Hardt lesertall-fall
Første halvdel av 2024 var røft for Dagsavisen, viste alle tilgjengelige tall for både trafikk- og opplagsutvikling.
Ingen hadde større fall i lesertall andre kvartal 2024, sett opp mot samme kvartal året før: Dagsavisen mistet 37,3 prosent av leserne sammenlagt for nett og papir.
Overfor Journalisten forklarte Haaland-Carlsen det oppsiktsvekkende fallet i lesertall med at de hadde tatt mange modige valg og blitt en fullblods abonnementsavis også digitalt, der mange artikler tidligere hadde vært åpne.
– Det gir kraftig utslag på lesertalloversikten nå, men er en retning vi på lang sikt mener er helt riktig for avisa, sa den daværende ansvarlige redaktøren i september.
Fallet har vært markant, jevnt og vedvarende; i tredje kvartal 2023 kunne Dagsavisen vise til et snitt på 104.700 digitale brukere. Ett år etter var tallet 58.700.
Fallet i digitale lesere skyldes i all hovedsak fall i trafikk fra tredjepart, mener Kordahl. Hun peker på den felles utfordringen for redaktørstyrte medier at algoritmeendringer hos blant annet Facebook bidrar til mindre spredning av redaksjonelt innhold på disse plattformene.
– I tillegg har vi avviklet lokale utgaver og skrudd ned antall åpne saker gjennom 2024, skriver direktøren.
Hun deler samtidig at utviklingen har snudd helt nylig:
– Vi jobber med å balansere saker som gir rekkevidde og saker forbeholdt abonnenter. Vi er glad for å se at det fungerer og at trafikken har stabilisert seg på et høyere nivå de siste ukene.