Konstituert Dagsavisen-direktør Nina Kordahl forteller om abonnementsutviklingen for avisa som igjen skal finne ny sjefredaktør.

Dagsavisen opplevde dramatisk trafikkfall: – Høyere nivå de siste ukene

Ikke bare mørkt for Dagsavisen; et kraftig trafikkfall har snudd og digital abonnentøkning overgår papirnedgangen, forteller konstituert direktør.

Publisert
Lesetid: 2 min

Få dager inn i det nye året kom meldingen om at Andreas Heen Haaland-Carlsen ikke lenger skulle være Dagsavisens sjefredaktør og direktør.

En endring avisa var tjent med, kalte styreleder Per Magne Tveiten grepet. Haaland-Carlsen fikk dermed under ett år i sjefsstolen i avisa.

Tveiten gikk ikke i detalj om bakgrunnen for avgangen, men fortalte om en krevende situasjon både hva gjelder papirabonnement, annonseinntekter og nettrafikk. Haaland-Carlsen overtok da avisa gikk fra utgavemodell og til ett produkt og mer digital abonnementsstrategi, påpekte Tveiten.

– Vi har også en god utvikling på digitale abonnement, men det er krevende på printsiden. 2024 var et tøft annonseår, og endrede algoritmer som styrer mindre i favør redaktørstyrte medier, har gitt mindre trafikk, sa styrelederen og Mentor Medier-konsernsjefen til Journalisten i forrige uke.

– Mindre papirnedgang enn økningen digitalt

Når Journalisten spør om Dagsavisen kan dele konkrete tall på utviklingen i abonnenter, kommer svaret fra konstituert direktør Nina Kordahl.

Hun påpeker at første halvdel av 2024, både på print og digitalt, ble preget av at Dagsavisen avviklet Rogalands Avis i starten av året.

Men siste halvdel av året viste vekst i digitale abonnenter:

– Trenden vår fra utgangen av første halvår målt mot slutten av 2024 viser en vekst på noen hundre eksemplarer digitalt. På print er det negativ utvikling i samme periode, men med noe mindre nedgang enn økningen digitalt, skriver Kordahl i en e-post.

Offisielle opplagstall blir offentliggjort i mars, og Dagsavisen går ikke ut med konkrete tall før det, opplyser hun.

Hardt lesertall-fall

Første halvdel av 2024 var røft for Dagsavisen, viste alle tilgjengelige tall for både trafikk- og opplagsutvikling.

Ingen hadde større fall i lesertall andre kvartal 2024, sett opp mot samme kvartal året før: Dagsavisen mistet 37,3 prosent av leserne sammenlagt for nett og papir.

Overfor Journalisten forklarte Haaland-Carlsen det oppsiktsvekkende fallet i lesertall med at de hadde tatt mange modige valg og blitt en fullblods abonnementsavis også digitalt, der mange artikler tidligere hadde vært åpne.

– Det gir kraftig utslag på lesertalloversikten nå, men er en retning vi på lang sikt mener er helt riktig for avisa, sa den daværende ansvarlige redaktøren i september.

Opplagstallene for første halvår 2024 viste også en tilbakegang på 20 prosent for avisa.

– Ser at det fungerer

På digital lesning var det ingen tegn til at kurven skulle snu da tallene for årets tredje kvartal var klare i november 2024. 

Fallet har vært markant, jevnt og vedvarende; i tredje kvartal 2023 kunne Dagsavisen vise til et snitt på 104.700 digitale brukere. Ett år etter var tallet 58.700.

Fallet i digitale lesere skyldes i all hovedsak fall i trafikk fra tredjepart, mener Kordahl. Hun peker på den felles utfordringen for redaktørstyrte medier at algoritmeendringer hos blant annet Facebook bidrar til mindre spredning av redaksjonelt innhold på disse plattformene. 

– I tillegg har vi avviklet lokale utgaver og skrudd ned antall åpne saker gjennom 2024, skriver direktøren.

Hun deler samtidig at utviklingen har snudd helt nylig:

– Vi jobber med å balansere saker som gir rekkevidde og saker forbeholdt abonnenter. Vi er glad for å se at det fungerer og at trafikken har stabilisert seg på et høyere nivå de siste ukene.

Powered by Labrador CMS