Iram Ansari, NRKs nye leder for det flerkulturelle rekrutteringsprogrammet FleRe, vil takke mora si for at hun i dag er journalist.
Iram Ansari, NRKs nye leder for det flerkulturelle rekrutteringsprogrammet FleRe, vil takke mora si for at hun i dag er journalist.

NRK var de første til å filme inne i moskeen etter terroren: – Jeg snakket urdu, er muslim og kom rett fra id-feiring

Mener flerkulturell kompetanse gjør NRK i stand til å være først og best.

Publisert Sist oppdatert

Iram Ansari bestemte seg allerede som 13-åring for at hun skulle bli journalist.

– Jeg hadde en diskusjon eller krangel, kall det hva du vil, med en lærer. Jeg mente at jeg burde få en høyere karakter og argumenterte for det, forteller hun til Journalisten.

– Læreren sa, herregud som du argumenterer, du kunne vært journalist, fortsetter Ansari, som nylig starta i jobben som leder for NRKs flerkulturelle rekrutteringsprogram FleRe.

Det endte med at Ansari fikk den karakteren hun ønsket seg og en idé om hva hun skulle bli «når hun ble stor». Etter hvert visste «alle» på ungdomsskolen at hun skulle bli journalist.

– Jeg sa at jeg skulle jobbe i BBC en dag, siden mamma brukte å se på det. Jeg tenkte at hun ville bli stolt hvis hun så meg der. Det ble ikke BBC, men den norske versjonen istedenfor.

– På riktig sted

I dag er hun i gang med å rekruttere det 16. kullet til NRKs stipendiatordning, FleRe, som er en del av rikskringkasterens mangfoldsstrategi.

Fem til seks personer, som enten har bakgrunn, nettverk eller språkkunnskaper fra et land utenfor Vesten, får opplæring og praksis i ti måneder.

Ansari var selv stipendiat i 2011, med praksis i Dagsrevyen.

– Jeg følte jeg var på riktig sted, at jeg var i mål med det jeg hadde sagt at jeg skulle bli.

For å nå dette målet flytta Ansari til Bodø for å studere journalistikk etter hun var ferdig på videregående i Oslo.

Hun har vokst opp i sentrum av byen med pakistanske foreldre, og hun forteller at det er mora som skal ha æren for at hun flytta nordover.

– Hadde det ikke vært for at mora mi lot meg følge drømmen min, ville jeg nok ikke ha turt å flytte til Nord-Norge for å bli journalist, sier hun og legger til:

– Jeg veit det høres ut som en klisjé, men i mitt tilfelle er virkelig mora mi årsaken til den jeg er i dag.

Ikke kvotering

I 2014 fikk hun fast jobb i Nyhetsdivisjonen, og er nå i en åremålsstilling på ett år som leder for FleRe.

Hun er dermed med på å jobbe for at NRK oppfyller sin mangfoldsstrategi, som blant annet har som mål at hver tredje person som blir ansatt i en fast stilling, skal ha flerkulturell kompetanse.

Ansari er klar på at FleRe-programmet, og det å aktivt lete etter folk med flerkulturell kompetanse, ikke er kvotering, men en måte å skaffe den kompetansen de trenger.

– Det er ikke det at vi ikke skal kalle en spade for en spade, men det er ikke kvotering det handler om. Det handler om at NRK trenger flerkulturell kompetanse, folk med ulike språk, perspektiver og nettverk.

Dette er med på å løfte NRK og er lønnsomt, mener hun.

Fordi NRK må kjenne folket best - også den delen av nordmenn som har flerkulturell bakgrunn - hvis de som allmennkringkaster skal levere innhold i verdensklasse og kunne forsvare at de får de milliardene som politikerne bevilger dem.

Kom rett fra id-feiring

Å ha flerkulturell kompetanse kan også bidra til at NRK lever opp til målet om å være først og best i nyhetsdekningen sin, forteller Ansari.

Hun kommer med et eksempel fra hennes egen hverdag som journalist: dekningen av terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i fjor.

– NRK var de første til å komme inn i moskeen for å filme. Ikke for å skryte, men vi sier at vi skal være først og best, og da klarte vi det.

Dette var dagen etter angrepet, like etter politiet hadde fjernet sperringene. Det var den muslimske høytiden id, så Ansari kom til moskeen ikledd id-klær.

– Jeg tror det var min oppriktighet som gjorde at vi fikk komme inn. Jeg snakket urdu, er muslim som ham og kom rett fra id-feiring. Jeg sa at dette er en historisk hendelse og at bildene vil være viktig dokumentasjon på hva som har skjedd.

Intervjuet på urdu på direkten

Å kunne et annet språk er et av kriteriene for å bli FleRe-stipendiat. Ansari fikk også bruk for sin urdu i august i år - ett år etter moskéangrepet - da mennene som overmannet terroristen, fikk Medaljen for edel dåd.

Ansari intervjuet Mohammad Rafiq på urdu og oversatte til norsk direkte på Dagsrevyen.

Hun mener det å intervjue noen på deres morsmål kan bidra til å styrke demokratiet, siden de som ikke snakker så godt norsk, sjelden slipper til i mediene.

– Man velger ofte å snakke med den mest taleføre i «gruppa», men det er ikke sikkert det er den personen som er den riktige å snakke med. Det kan være noen andre, noen som for eksempel er mer berørt.

Ansari mener det var åpenbart i denne saken at det var Rafiq, den ene av mennene som ble hedret med medalje, som var den viktigste kilden. Derfor ble det også viktig at hun kunne snakke med ham på hans språk.

Ønsker flere med ledererfaring

Universitas skreiv i forrige uke at journalistutdanninga ved Oslo Met har slitt med å fylle opp sin minoritetskvote. I NRK har de derimot ikke hatt problemer med at de får for få søkere til FleRe-programmet.

I år har de fått 183 søkere, forteller Ansari.

Hun sier at de ikke ser spesifikt etter en person som kan et gitt språk eller har bakgrunn fra en gitt region, men på søkernes kompetanse. De ansetter dem som passer til behovene de ulike avdelingene har, for eksempel sosiale medier-, nyhet- eller manuserfaring.

Og selv om de får nok søkere, skulle hun ønske at flere søkere hadde ledererfaring.

– I NRK trenger vi ledere med flerkulturell kompetanse. Hvis man ikke har folk med lederkompetanse, må man bygge opp folk, sier hun, som en oppfordring til dem som ansetter ledere i NRK.

– Bransjen må ta et oppgjør med seg selv

I dag rekrutterer ikke NRK FleRe-stipendiater på noen annen måte enn å legge ut vanlige stillingsannonser.

Hun råder andre mediehus og studiesteder som sliter med å rekruttere journalister og studenter med flerkulturell kompetanse, om å dra på en «turné».

– De må ut og snakke om samfunnsoppdraget til journalistikken og hvor viktig jobben er. Man må vise dem at man kan være stolt over å være journalist, på lik linje med å være lege eller advokat.

Det er også viktig å vise fram rollemodeller og å kunne tilby trygge jobber.

– Bransjen må også ta et oppgjør med seg selv for å få færre midlertidige jobber. Dagens ungdom synes det er viktig med en stabil og fast jobb, de tør ikke ta sjanser på et usikkert yrke.

Kom ikke inn på journaliststudiet

Mange av Ansaris venner valgte «tryggere» yrker, og hun sier at hun har mange advokater og leger i familien. Som nevnt, var mora hennes viktig for at hun i det hele tatt ble journalist.

Da hun skulle begynne å studere i 2007, var journaliststudiet i Oslo førstevalget. Hun kom ikke inn, men fikk tilbud om plass på juss-studiet i hovedstaden.

– Jeg tenkte: skal jeg lese i den «røde boka» eller skal jeg gjøre det jeg brenner for. Mamma sa at jeg måtte gjøre det siste.

Ansari takka nei til plassen, og fikk tilbud fra Samordna opptak om en plass på journalistutdanninga i Bodø.

– Jeg visste ikke hvor det var en gang. Da jeg så på kartet og så at det var lengre nord enn Trondheim, ble jeg veldig skuffa.

– Mamma sa at jeg burde dra, og at det verste som kunne skje, var at jeg hadde betalt en semesteravgift og at jeg kunne komme hjem igjen hvis jeg ikke trivdes, fortsetter hun.

Det var dette «pushet» og vissheten om at hun alltid kunne komme hjem, som gjorde at hun følte seg trygg på å dra, selv om alle vennene hennes synes hun var helt «koko», forteller journalisten.

– Mamma sa at du har hatt lyst til å bli journalist siden du var 13 år. Nå må du la ordene dine bli til handling.

Denne artikkelen er oppdatert med antall søkere for årets FleRe-kull.

Powered by Labrador CMS