Skivebom fra FJ-leder Dan Robert Larsen

Det er positivt at journalistlaget er opptatt av presseetikk og debattnivå. Det er viktige tema og uansett hvor god jobb pressen gjør, kan vi alltids bli bedre. Men jeg synes ærlig talt Dan Robert Larsen burde feie for egen dør før han kritiserer naboen.

Politisk sensur

Larsen mener i innlegget «Samerett og Quisling» (19.02.2009) at media generelt og Ságat spesielt bør sensurere sine intervjuobjekter dersom de kommer med kontroversielle uttalelser som journalisten mener ikke holder mål.

Selvsagt har pressen et ansvar for å vise hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Men det må aldri bli pressens oppgave å beskytte politikere mot egne utsagn. Pressens oppgave er tvert om å få frem ulike politiske utspill slik at samfunnsdebatten kan skje i det offentlige rom og ikke i lukkede fora.

Presseetisk standard

Jeg registrerer Dan Robert Larsens opplysning om at han pleier å sensurere kraftige utspill fra sine intervjuobjekter. Dette er særlig ille hvis sensuren skjer fordi Larsen personlig er uenig med de utsagn som fremkommer.

Som kontrast til dette har Ságat som mål å yte våre intervjuobjekter mest mulig rettferdighet, uansett hva vi selv måtte mene om saken. Hvis det er dette Larsen oppfatter som at «Ságat-redaksjonen har en egen presseetisk standard», er vi faktisk meget stolte av den.

Et frynset rykte

For noen år siden var Dan Robert Larsen i en tilsynelatende bunnløs konflikt med sin egen arbeidsgiver, NRK. Det var påstander om illojalitet og verre ting. Da fikk Larsen slippe til helt usensurert i Ságats spalter, selv om vi dermed nok tråkket både NRK og enkelte av Larsens arbeidskolleger på tærne. Mange hadde nok helst sett at vi hadde refusert Dan Robert Larsen den gang.

Hvis Larsen mener det er slik journalistikk som har gitt Ságat et «frynset rykte», så får vi leve med det. Vi mener vi gjør det riktige med å belyse saker på en objektiv måte, selv om ikke alle liker å lese alt vi setter på trykk.

Hivands hjørne

Dan Robert Larsen opptrer under lavmål når han i innlegget «Kontroversiell spaltist sparket» (20.02.2009) insinuerer at jeg ikke sier sannheten om hvorfor spalten «Hivands hjørne» ble avviklet. Hivand har påstått at spalten ble avviklet fordi hans siste kommentar ble «uspiselig» for meg fordi han kritiserte Ságat.

Enhver med noe sirkulasjon i toppetasjen vil forstå at hvis Hivands kritikk av Ságat var problemet, ville kritikk-artikkelen verken ha blitt kjøpt inn eller satt på trykk. Så enkelt er det. Hivand fikk på trykk sin mer enn frimodige ytring med diverse sleivspark, men han kvitterte denne betalte romsligheten ved å beskylde oss for despoti. Det er Hivand i et nøtteskall.

Pressens faglig utvalg

Dan Robert Larsen påstår videre at Ságat sliter med troverdigheten og begrunner dette med at Ságat «for flere år siden nektet å bøye seg for fellende dommer fra Pressens faglig utvalg». Også dette er under lavmål fra journalistlagslederen.

Jeg stiller spørsmål ved Dan Robert Larsens motiv når han kan fremme en slik usann påstand mot bedre vitende. Larsen har selv vært behjelpelig med å skrive klage på Ságat til PFU og han vet meget vel at Ságat forholder seg til Pressens faglige utvalg (PFU) på nøyaktig samme måte som alle andre medier i Norge.

Hvorfor lederen i Finnmark journalistlag ønsker å spre løgn om sine kolleger i Ságat får han selv svare på. Særlig kollegialt er det i hvertfall ikke.