– I går skreiv en NRK-journalist at den tiltalte nekta straffskyld, når han egentlig gjorde det motsatte. Vi hørte ikke hva han sa på grunn av den dårlige lyden, sier NRK-journalist Synnøve Hole.
Tirsdag og onsdag denne uka dekka hun en sak i Søre Sunnmøre tingrett i Volda, der en mann er tiltalt for drapsforsøk. Mannen skal ha stukket en miljøarbeider med et skrujern.
Som de fleste rettssaker nå for tiden, må journalister følge med via videolink av smittevernhensyn.
Hole er svært kritisk til de tekniske løsningene tingretten har satt opp.
– Det har vært forferdelig vanskelig for oss å følge rettssaken. Dette er ei sak av nasjonal interesse, og tingretten har visst i lang tid at journalister vil følge med på saken, men de har satt opp et nettverk som ikke holder mål, sier hun.
Overføring stoppe helt
På tirsdag var lyden det store problemet, ifølge Hole. Da Journalisten snakka med henne cirka klokka 10.30 onsdag, hadde både bilde og lyd frosset i rettens videooverføring.
Rettssaken hadde pågått i en liten halvtime uten at journalister og andre fikk med seg hva som skjedde.
– Nå har linja fullstendig kollapsa. Vi får hverken sett eller hørt hva som skjer. Vi har protestert flere ganger og sagt at de må stoppe rettssaken, sier Hole.
Imens Journalisten snakka med Hole på telefon, bestemte retten likevel å ta en pause. Like etter, kom det lyd og bilde, sånn at journalistene kunne følge den siste delen av saken.
– Hvis små tingretter skal ha store, viktige saker, må de klare å løse det tekniske. De har hatt god tid på seg til å komme med et system sånn at både journalister og tilhørere kan få med seg det som skjer, sier NRK-journalisten.
– Det er en fare for rettssikkerheten når vi ikke får fulgt med. Jeg får ikke gjort jobben min, fortsetter hun.
I chat-rommet i videooverføring-verktøyet kommer det fram at Hole, samt journalister fra Møre-Nytt og Sunnmørsposten, hadde protestert på de tekniske forholdene.
La ned protester
Her er et utdrag fra chat-loggen. «A» er saksbehandler i tingretten.
Synnøve Hole/NRK: Hallo - nå må retten ta ein pause og få ordna dette!
A: Nettet som trøbler nå. Ikke mye vi får gjort med det.
Synnøve Hole/NRK: Då må retten ta ein pause. Ber om at du på vegne av NRK ber om at retten tek pause. Vi høyrer og ser ingenting! Dette held ikkje mål! Vi har ikje høyrt noko av foredraget til bistandsadvokaten, om det var han som snakka.
A: dommer informert om problematikken, men kan ikke ta hensyn til det nå.
Synnøve Hole/NRK: Det betyr at saka går for lukka dører i praksis - uten at det er behandla av retten. Eg protesterer og ber om at retten tek pause og prøvar å ordne overføringa.
Anne Mari Tomasgard: Eg støttar denne protesten, på vegner av Sunnmørsposten
A: Det er notert, men dommer mener saken skal fortsette.
Synnøve Hole/NRK: NRK og Sunnmørsposten er sterkt usamde i at retten held fram behandlinga - og mener det er i strid med lova. Her har retten i praksis beslutta lukka dører utan at det er behandla - og utan at vi har muligheit for å leggje fram vårt syn for retten. Gjentek difor kravet om at retten tek pause og ordnar overføringa.
Joachim Åsebø: Møre-Nytt stiller seg og bak protesten.
A: Videreformidler dommer.
– Skikkelig fortvilende
Sorenskriver Elisabeth Wiik i Søre Sunnmøre tingrett, som var dommer i rettssaken, sier at hun forstår frustrasjonen til journalistene.
Hun forklarer at de tror problemet onsdag var at internettet ikke tålte at så mange var pålogga samtidig.
De hadde satt opp et trådløst Ice-nettverk, et mobilt bredbånd, forteller hun.
Inntil nylig var det ikke internett i bygningen rettssaken foregikk i. Lokalet er egentlig et undervisningsbygg, som tingretten bruker når de trenger større rettssaler enn de har på tinghuset.
– Jeg synes det er skikkelig fortvilende, men vi gjorde så godt vi kunne.
Wiik sier hun tror nettverksproblemene ble løst på tampen av rettssaken fordi hun og saksbehandleren logga seg av under prosedyren til forsvarsadvokaten. De kunne gjøre dette fordi han hadde sine dokumenter på fysisk papir, forklarer Wiik.
Hun sier at de ikke kunne ha gjort dette tidligere, fordi de trengte å ha tilgang til de digitale dokumentene. Hun mener det derfor ikke hadde vært vits i å ta pause i saken på et tidligere tidspunkt, siden de ikke hadde fått løst problemet uansett.
– Prinsipielt så mener jeg at alle saker bør være tilgjengelig for publikum. Men når teknikken svikta, kunne ikke vi utsette saken på ubestemt tid. Det viktigste er at saken blir gjennomført på en god måte for partene.
– Bevisst holdt tilbake
De har gjort det de kunne med det midlene de har, og at det er Domstoladministrasjonen (DA) som har ansvar for hvordan tingretten er utstyrt, forteller Wiik.
Hun mener mye hadde vært løst hvis de hadde hatt fibernett og fått installert et permanent videokonferanseutstyr.
Sorenskriveren sier at DA tilbake i 2016 bestemte at de domstolene DA ønsket å legge ned, blant annet Søre Sunnmøre tingrett, ikke skulle få oppgradert utstyr og utbedret lokaler.
– Hadde vi hatt videokonferanseutstyr fast installert, hadde ikke dette vært et tema. Det er Domstoladministrasjonen sitt ansvar, og det har de bevisst holdt tilbake fra de domstolene de ønsker å legge ned.
I mangelen på et permanent videokonferanseutstyr, brukte Søre Sunnmøre tingrett den bærbare datamaskina til den ene saksbehandleren til å direktesende rettssaken til journalister og andre tilhørere, ifølge Wiik.
De hadde i tillegg mikrofoner og høytalere inne i salen, men ikke utstyr til å koble dette opp til dataen.
Hun sier at de testa utstyret før rettssaken starta, og at det da fungerte helt fint.
Wiik sier at det var vanskelig til å få alle partene i rettssaken til å snakke høyt og tydelig inn i mikrofonen.
Uenig med Wiik
Yngve Brox, seksjonssjef for kommunikasjon i Domstoladministrasjonen, mener det er uriktig at DA bevisst har hold tilbake videokonferanseutstyr fra domstoler de ønsker å legge ned.
– Gjennomføringen av digitaliseringen av domstolene har vært politisk bestemt, gjennom budsjettprosessen. Domstoladministrasjonens opprinnelige forslag til digitalisering omfattet alle domstoler, også den Wiik leder, skriver Brox i en e-post til Journalisten.
Han skriver videre:
– Regjeringen og Stortinget valgte å begrense dette til de 12 største tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. DA har etter dette, i hvert eneste budsjettår, foreslått en utvidelse av prosjektet til å omfatte alle domstoler. Nå har regjeringen etterkommet vår anmodning i budsjettet for 2021.
Brox er klar på at det er grunnleggende for rettssystemet at rettsmøter er åpne.
– Pandemien utfordrer dette. Domstolene må sikre smittevernet for alle involverte. Dette forsøker de å løse ved å la tilhørere og media følge rettsmøtene digitalt i stedet for ved fysisk oppmøte. Løsningene for dette fungerer i de aller fleste tilfeller. Men det hender at det oppstår problemer. Det beklager vi, vi gjør vårt beste for å sikre allmenheten tilgang til rettsmøtene, skriver han.
