2012: Frykter vikarbyråer i mediebransjen

På tampen av 2011 er det særlig en sak som bekymrer NJ-leder Elin Floberghagen. At vikarbyråer for journalister, som allerede har eksistert noen år i Sverige, nå skal få innpass i Norge.

– Vi har fått varsel om at aktører ønsker å etablere seg her. Vi har hatt møte med et svensk selskap, Mediakompetens, som prøvde å selge inn ideen her i huset og ute i mediebransjen. Og det ryktes om lignende initiativer overfor ett eller flere mediekonsern, sier Floberghagen.

En delegasjon fra NJ har alt vært i Sverige og snakket med vikarer,  klubber og fagforbund om deres erfaringer. De er ikke gode, konkluderer NJ-lederen.

– Færre fast ansatte og økende bruk av innleide journalister utfordrer både kvaliteten på journalistikken og den grunnleggende ansettelsestryggheten.

Kortsiktig

Journalistene fra vikarbyråer i Sverige har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsbetingelser enn fast ansatte. De flytter fra redaksjon til redaksjon og jobber ofte fra dag til dag.

– Dette er formalisering av et B-lag i redaksjonene som gjør det vanskeligere å få fast jobb og undergraver etablerte tariffavtaler, sier Floberghagen, som lover full oppmerksomhet om saken framover.

– Vi skal jobbe hardt mot at dette blir en realitet i mediebransjen.
Hun påpeker at det fra før er igangsatt et stort arbeid for å rydde opp i misbruk av midlertidig ansatte i mediene. Dette vil fortsette neste år med kursing, samlinger og bedre informasjon om rettigheter.

Tariff

Hun nevner også tariffoppgjøret som en av de viktigste sakene for NJ i 2012. Det skal være hovedoppgjør i de fleste områder og organisasjonen kommer til å bruke mye tid i vår på å orientere seg om hva medlemmene er opptatt av. Og i forhold til MBL vil det bli diskusjon om lønnssystem, kompetanse og ikke minst lønnsmessig etterslep.

– Journalister er opptatt av lønn.

2011

På spørsmål om hvilke saker som har vært viktige for NJ og medlemmene i 2011 trekker hun først fram 22. juli.

– Terrorhandlingen utfordret journalistikken på en måte som vi sjelden opplever. Hver dag siden har vært en balansegang mellom hensynet til de rammede og samfunnets enorme informasjonsbehov. De PFU-klagene som ble behandlet sist uke, er nettopp i dette skjæringspunktet, og viser at dette rett og slett er veldig vanskelig.

Fra NJs side har man bidratt  til å finansiere den pågående IJ-undersøkelsen om 22. juli som går mediene etter i sømmene. I tillegg har NJ selv kartlagt belastninger for journalister som dekket 22/7 og behovet for beredskap i redaksjonene når journalister har vært ute på tøffe jobber.

– Mitt inntrykk er at mange redaksjoner har fulgt dette opp.

Mediestøtte

En annen sak som har satt preg på året et debatten rundt mediestøtte. I et delt mediestøtteutvalg gikk NJ inn for flermedialitetsalternativet, som kort innebærer fortsatt momsfritak for papiraviser, en ny lav momssats på åtte prosent for digitale redaksjonelle tjenester, og å endre på tildelingskriteriene for den direkte produksjonsstøtten.

– Det er grunn til å være veldig utålmodig. Vi i mediestøtteutvalget fikk veldig knappe frister fordi det hastet å modernisere mediestøtten. Da er det et problem er at saken etterpå er blitt liggende uten å bevege seg, særlig i forhold til momsspørsmålet.

Floberghagen er lite fornøyd med at Regjeringen stadig henviser til prosessen i EU. Den kan ta årevis er hun redd.

– Jeg savner en tydelig mediepolitisk målsetting som er tilpasset en moderne medievirkelighet.

NJ vet det kommer forslag om nye tildelingsregler for mediestøtte høsten 2012. Et nytt system er ventet å være på plass i 2013. NJ går inn for en plattformnøytral støtte der ikke lenger opplag men brukerbetaling, nettodekning og redaksjonell bemanning er kriterier for støtte. Det skal altså være en betingelse at mediehuset tar betalt for sitt produkt. Nettodekning innebærer at man premierer antall lesere.

– Og så mener vi at redaksjonell bemanning er viktig. Det skal lønne seg å drive egenprodusert, original journalistikk. De som får mest støtte blir da de som sikrer mangfold.

Eierskap

Den tredje saken i NJ-lederens oppsummering er eierskap og oppkjøp av Edda. Utenlandske eiere med svak økonomi har ikke vært noen god erfaring for redaksjonene, påpeker hun.

– Vi er opptatt av publisistiske eiere med solid økonomi. NJs krav til ny eier er at den garanterer for mediemangfold, medfører satsing på journalistikk og ikke betyr nedleggelser.

Floberghagen forventer at Medietilsynet gjør de vurderingene det skal i henhold til lovgivningen.

– Vi er for medieeierskapsloven som skal sikre mangfold. men vi sier også at den er umoderne og trenger revisjon. Det handler særlig om hvordan man måler mediemakt, sier Floberghagen, som etterlyser en samlet lovgivning på tvers av plattformer.

Kvalitet

Kvalitetsundersøkelsen NJ gjorde sammen med Redaktørforeningen, og trepartsavtalen med Fellesforbundet og MBL om redaksjonell sideproduksjon er andre viktige saker fra året som gikk. Floberghagen peker på at kvalitetsundersøkelsen tydeliggjorde behovet for etisk debatt i redaksjonene og å dyrke den kritiske, gode kulturen.

– Trepartsavtalen er viktig for å sikre fleksibilitet på desken. Det etableres nå lokale avtaler i svært mange medier. Også i store aviser som VG, Adressa og Bergens Tidende.