Debatt:

Ber offentligheten prioritere innsynskrav

– Særlig i krisetider er det viktig at mediene fungerer som en kritisk og uavhengig kontrollør av det offentlig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Norge er i en krevende situasjon og behovet for faktabasert informasjon til samfunnet har aldri vært større enn nå.

I situasjonen med koronautbruddet har redaktørstyrte medier en særlig viktig rolle i å drive kritisk journalistikk og å informere befolkningen fortløpende. Medienes ansvar er forankret både i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10.

Norsk Presseforbund har de siste dagene fått en rekke henvendelser fra flere redaksjoner om at innsynskrav ikke prioriteres av forvaltningen nå, og at dette begrunnes i høyt arbeidspress.

Det gjelder eksempelvis OUS, Helse Bergen, Helse Stavanger, Sykehuset i Vestfold, Sykehusinnkjøp HF, Stortinget, Justisdepartementet, DSB, samt Oslo, Bergen og Eidskog kommune.

På Haukeland sykehus har man gitt beskjed om at fotografer ikke har tilgang til sykehuset, og tilbyr i stedet egen fotograf. Vi har stor forståelse for at det er en ekstraordinær situasjon, men vil advare mot at man fraviker offentlighetsloven og prinsippene for informasjonsflyt mellom staten og mediene.

Innsynskrav knyttet til korona har en særlig offentlig interesse.

Offentlighetsloven krever rask behandling av innsynskrav («uten ugrunnet opphold»). Slik skal man sikre at samfunnet får opplysninger de har krav på når en sak har aktualitet. Tilgang til relevant informasjon er en forutsetning for reell ytringsfrihet.

Vi har forståelse for at Korona-situasjonen kan påvirke saksbehandlingstiden for noen saker, men mener hovedregelen fortsatt må være at innsynskrav behandles og gjeldende tidsfrister overholdes. Når det gjelder innsynskrav knyttet til Korona-situasjonen mener vi disse må prioriteres særlig høyt.

Særlig i krisetider er det viktig at mediene fungerer som en kritisk og uavhengig kontrollør av det offentlige. Offentlighetsloven skal nettopp sikre at forvaltningen gir ut opplysninger som de ikke selv velger å gå ut med.

Tilbakeholdelse krever hjemmel i lov. Vi kan ikke komme i en situasjon at staten bestemmer hvilke opplysninger som skal gis ut til enhver tid, uten at tilbakeholdelse skal måtte forankres i norsk lov.

I tillegg vil vi minne om at det følger av EMK artikkel 10 om ytrings- og informasjonsfrihet og rettspraksis knyttet til denne at mediene har en særskilt rett til å få informasjon av allmenn interesse, og at jo større allmenn interesse saken har, jo viktigere mothensyn må foreligge før myndighetene kan nekte mediene informasjonen.

Vi mener derfor at en praksis der en unnlater eller utsetter å behandle innsynskrav på grunn situasjonen verden nå står i, er et ulovlig inngrep i ytringsfriheten.

Vi ber om at SMK tar nødvendige grep for at retten til innsyn ikke svekkes og at innsynskrav fortsatt prioriteres høyt i både departementer og andre statlige etater. Dersom det må prioriteres mellom ulike innsynskrav, vil de som knytter seg til krisen ha en særlig offentlig interesse.

Powered by Labrador CMS