«Den nye loven er teknologinøytral. Det innebærer at saksbehandling og arkivering ved hjelp av både penn, papir og KI-verktøy reguleres av loven», skriver kulturminister Lubna Jaffery.
Foto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
En arkivlov for fremtiden
Svarer på kritikken fra NJs Ina Lindahl Nyrud.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
I
et innlegg i Journalisten er NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud kritisk til
regjeringens forslag til ny arkivlov. Hun mener lovforslaget mangler
fremtidsrettet perspektiv og digital forståelse.
Gjeldende
arkivlov er fra 1992. Det er på høy tid å oppdatere den. Digitaliseringen har
skutt fart, og arbeidsformene til forvaltningen har endret seg radikalt på alle
disse årene.
Digitaliseringen
har endret mye, men ikke formålet med arkivloven. Å sikre og ta vare på
dokumentasjon i arkiv er like viktig som før, men metoder og framgangsmåter må
endres i takt med tiden.
Derfor
foreslår vi et regelverk som balanserer godt mellom videreføring av det som
fungerer i dag, og nødvendige oppdateringer tilpasset en digital
arbeidshverdag.
Demokratisk kontroll
Jeg
er helt enig med Lindahl Nyrud at arkiv er viktig for demokratisk kontroll med
forvaltningen. Nettopp derfor er dette trukket fram i lovens formål. Loven skal
legge til rette for en etterrettelig offentlig forvaltning, gjennom innsyn og
tilgang til informasjon. Samtidig legger loven til rette for at arkivene inngår
som del av kulturarven vår.
Lindahl
Nyrud tar til orde for en generell plikt til innebygd arkivering i tråd med det
Arkivlovutvalget foreslo i 2019. Ja, innebygd arkivering vil kunne
effektivisere forvaltningsprosesser og bidra til at dokumentasjon enklere blir
tatt vare på. Digitaliseringsrundskrivet legger allerede opp til at ved
utvikling av nye systemer til bruk i staten, bør arkiveringen skje mest mulig
automatisert.
Samtidig
er arkivloven en generell lov som skal gjelde for all offentlig virksomhet, fra
Skatteetaten til de minste kommunene. Hvilke arbeidsverktøy og prosesser som
benyttes, vil variere stort fra virksomhet til virksomhet.
Og
ja, nye systemer koster! Jeg mener det må være opp til hvert forvaltningsorgan
å vurdere ut fra eget behov og økonomiske handlingsrom hvordan
dokumentasjonsforvaltningen deres skal organiseres. Forslaget til arkivloven
stiller derfor ikke krav til hvilken type teknologi som må brukes. I stedet
fokuserer forslaget på hvilke mål som skal oppnås.
Teknologinøytral lov
Lindahl
Nyrud kritiserer også manglende omtale av KI i lovproposisjonen. Den nye loven
er teknologinøytral. Det innebærer at saksbehandling og arkivering ved hjelp av
både penn, papir og KI-verktøy reguleres av loven. Dette er en stor forskjell
fra gjeldende arkivlov, som ble skrevet i en tid der saksbehandlingen i
hovedsak foregikk på papirdokumenter.
Lovforslaget
stiller strenge krav om at virksomheten skal ha kontroll og oversikt over
hvordan dokumentasjon blir skapt og behandlet i virksomheten. Dette legger
bedre til rette for automatisk arkivering ved hjelp av kunstig intelligens,
dersom virksomheten velger å ta i bruk denne teknologien.
Jeg mener det nye
forslaget til arkivlov legger til rette for god informasjonsforvaltning og
arkivering også i fremtiden.