En samlet norsk mediebransje grugleder seg til denne datoen

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Beslutningen traff som lyn fra klar himmel. Vi hadde ikke måttet nedbemanne i nyhetsredaksjonene om det ikke hadde vært for den endringen. Vi hadde klart å skjerme den, sier Olav T. Sandnes, sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2, til Journalisten.

Da «nullmomsen» på trykte medier ble innført i 1970, den gang som et fritak for papiraviser, var begrunnelsen at omkostningsbelastningen momsen ville medføre for avisene kunne virke «hemmende for en fri opinionsdannelse og at kulturelle hensyn vil bli skadelidende». 

Selv om ordningen med nullmoms har endret seg i takt med den digitale utviklingen i mediebransjen– fritaket ble etter hvert utvidet til å også gjelde for digitale publiseringer, og i 2020 ble også fagpressen innlemmet i ordningen – var det aldri snakk om å endre på selve ordningen. 

For var det en ting media og politikerne var enige om, så var det at nullmoms på medier var en positiv og objektiv støtte som kom den norske frie presse og det norske demokratiet til gode. 

En fornøyd regjering

Så sent som i begynnelsen av 2022 godkjente Eftas overvåkingsorgan Esa forlengelsen av momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester frem til 1. mars 2028. 

Det var bare godord å spore fra de ansvarlige politikerne da forlengelsen var et faktum. 

 – Fritaket har bidratt til en god utvikling for norske medier når det kommer til brukerbetaling for digitale nyheter. Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen, sa daværende kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) i en pressemelding. 

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) slang seg på han og, tydelig fornøyd med forlengelsen: 

– Regjeringen er fornøyd med at Esa har godkjent en videreføring av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i seks nye år. Med dette videreføres avgiftsfritak for kringkasting og for bestillingstjenester som hovedsakelig består av lyd eller audiovisuelt innhold.

Så skjedde det utenkelige. 

Kun et halvt år etter statsrådenes hyllester, i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet for 2023, snudde regjeringen da den nærmest over natta fjernet momsfritaket for medier som baserer seg på nyhetsformidling med lyd og levende bilder. 

Regjeringen begrunnet dette med at man ville hindre at TV-kanalpakker og strømmetjenester kunne selges med redusert moms. Den mente samtidig at momsfritaket var lite treffsikkert. 

Traff TV 2 hardt

Selv om et samlet Presse-Norge, og vår nåværende kulturminister Lubna Jaffery, er samtstemte i at momsen skal være plattformnøytral, er det fortsatt sånn at for å få momsfritak i 2025 må nyhetsdekningen til mediene «i hovedsak inneholde tekst eller stillbilder» for å omfattes av fritaket. 

– Beslutningen traff som lyn fra klar himmel. 

Det er TV 2-sjef Olav T. Sandnes som tar oss tilbake til dagene da forslaget til statsbudsjett for 2023 traff Medie-Norge. 

Sandnes forteller om en snuoperasjon som har kostet mediebedriften han leder mye. Han forteller om TV 2s kostnadskutt på 400 millioner kroner de siste to årene, der halvparten av kuttene kan tilordnes endringen i momsordningen, om nedbemanning og om et dårligere tilbud til publikum. 

Konsekvensen for TV 2 var umiddelbar, de ble truffet direkte, «midtskips», forteller han. 

– Beslutningen ble gjort uten varsel og uten konsekvensutredninger, og traff spesielt TV 2 ettersom vår nyhetsjournalistikk primært er på lyd og levende bilder.

Han har imidlertid tro på dagens politiske ledelse i Kulturdepartementet.

– Vi har en kulturminister som er krystallklar på hvor viktig et plattformnøytralt momsfritak er for mediene.

– Hun har lovet å ta kampen. 

– Må forvente mer

For Jaffrey har tatt opp kampen, og med det er et aldri så lite håp tent i Medie-Norge. 

I juni 2024, to år etter at lynet slo ned i mediebransjens, ga kulturministeren Medietilsynet oppdraget med å endelig utrede nåværende og mulige fremtidige konsekvenser av at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet.

– Jeg har markert 28. januar i kalenderen, det kan jeg si. 

Leder i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, har gjort det hun kan for å forsvare en plattformnøytal momsordning. 

I høringer om statsbudsjettet både i 2022, 2023 og i 2024, har redaktørforeningen sendt inn sine meninger om situasjonen, i tillegg har det vært et tema i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett hvert år, uten at det har endret regjeringens syn på ordningen nevneverdig. 

Negative konsekvenser

Nybøs forventninger til rapporten som kommer 28. januar er store. For i tillegg til å peke på  konsekvensene av bortfall av nullmoms, har den også lovet å gi oss status på den økonomiske situasjonen for norske mediehus i 2025. 

– Vi venter spent på rapporten og den utredninga, sier hun. 

Nybø forventer at den får frem den krevende situasjonen som norske mediehus står i. 

– Jeg forventer også at det kommer frem at bortfallet av nullmoms på elektroniske nyhetstjenester har hatt store negative konsekvenser for norske mediehus. 

For en ting er de umiddelbare målbare konsekvensene bortfallet har hatt for medier som TV 2, forklarer hun, en annen er den mindre målbare og dempende effekten det har hatt på innovasjon i mediehusene. 

Nybøs inntrykk er at selv om norske redaksjoner jobber hardt for å tilpasse seg den nye teknologien med nye brukervaner og nye måter å presentere journalistikken på nå og fremover, har bortfallet av nullmoms stått i veien for innovasjonen.

– Vi kan forvente at myndighetene bidrar mer og bedre enn de gjør i dag, og vi kan i hvert fall forvente at de ikke legger hindringer i veien for innovasjonen. 

Straffet for innovasjon

Leder i Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, mener bortfallet av en plattformnøytral momsordning for mediene skaper en unødvendig usikkerhet i bransjen. Som Nybø trekker han også frem innovasjon som en av de store ofrene for den nye momsordningen. 

For etter bortfallet har det blitt vanskelig for mange mediebedrifter å satse på lyd og levende bilder i deres nyhetsformidling, forteller han. For har du for mye levende bilder og lyd  i nyhetsformidlingen, kan man plutselig komme i fare for å komme over grensa på hva som er momspliktig. Den ligger i dag på 50 prosent. 

I den situasjonen mediebransjen står i nå er det mange som ikke tør å satse på den type usikkerhet, mener Tryggestad. 

Han forstår godt at mediebedrifter holder igjen og ikke har råd til å ta den sjansen. 

– Mange tar seg ikke tid og råd til å faktisk sette i gang med utviklingen man har lyst til, for om du setter i gang en utvikling med gode hensikter, og i tråd med nærmest ønsket medieutvikling,  kan du oppleve å bli straffet for det, bare  på grunn av et gammelt momsregime. 

NJ og Tryggestad mener det er helt avgjørende at ordningen med nullmoms kommer på plass igjen. 

– Akkurat nå er det TV 2 dette har hatt store konsekvenser for. Men det vil jo ha noe å si for hele mediebransjen, for ser vi framover vil journalistikken innta flere former, samtidig kan kunstig intelligens gjøre at utviklingen akselererer, det blir mer video, det blir mer lyd. Da må vi passe på at momsregelverket ikke bremser den utviklingen. 

Objektiv mediestøtte

Forventningene til 28. januar og rapporten er store. Alle Journalisten har snakket med i denne saken er samstemte. Endelig  kan det virke som man får en faglig støttet rapport som sier det medieledere og medieorganisasjoner har snakket høyt om de siste årene. 

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i VG, Gard Steiro, mener det er avgjørende at vi nå har en kulturminister og medieminister som har sagt tydelig at hun jobber for at man skal få et momsfritak for levende bilder. 

Han har forventninger til at utredningen ikke bare er tilbakeskuende, men at den også prøver å ta inn over seg de endringene som vil skje for mediene framover. 

– Det vi har sett de siste dagene, og virkelig fått bevis på, er jo at det at norske medier gjør seg avhengig av tredjepartsplattformer for å distribuere journalistikk, det går ikke, sier han og refererer til VGs Tiktok-rekord som ble satt i forrige uke. 

Steiro er klar på at vi er nødt til å sikre en infrastruktur for norsk journalistikk som fungerer framover og at den jobben ikke bare er medienes ansvar, men også politikernes.

Skritt i riktig retning

Konserndirektør i Amedia, Marte Ingul, mener det plattformnøytrale momsfritaket er et helt avgjørende virkemiddel for norske redaktørstyrte mediers evne til å nå unge og unge voksne.

Ingul og Amedia står sammen med resten av bransjen bak kravet om at regjeringen gir norske medier tilbake det plattformnøytrale momsfritaket. 

– Vi tolker kulturminister Lubna Jafferys oppdrag til Medietilsynet som et skritt i riktig retning for en mer fremtidsrettet og forutsigbar mediepolitikk, skriver Ingul til Journalisten. 

Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, forteller at man hos dem forventer at regjeringen leverer i løpet av våren. 

– De har vært veldig tydelig på viktigheten av redaktørstyrte medier, samtidig har  kulturministeren vært veldig tydelig på at hun skal løse denne saken på sin vakt,  sier hun til Journalisten. 

– Om regjeringen ønsker å sikre norske redaktørstyrte mediers samfunnsrolle i den konkurransen våre medlemmer er mot globale tech-plattformene, må de ha full anledning til å nå folk med journalistisk innhold i alle formater og på alle plattformer.

Bakstreversk

Flere av de medietoppene Journalisten har snakket med mener prosessen rundt bortfallet av plattformnøytral nullmoms har vært for dårlig. At det har tatt to år å få på plass en utredning, stiller flere seg også kritiske til. 

Mange håper nå at regjeringen leverer denne våren, slik at et nytt momsfritak kan tre i kraft allerede fra nyttår 2026. 

– Dette er jo helt åpenbart noe som kom fra Finansdepartementet, der politikerne ble tatt på senga, og jeg syns dette er helt bakstreversk når man snakker om at man skal ha en ny og moderne mediepolitikk, sier NJ-leder Tryggestad. 

– Det skal ikke være moms på journalistikk, punktum. Det skal heller ikke være en omkamp om det til stadighet. 

Han legger til: 

– Nullmoms på nyheter har vært et prinsipp som en har fått til i Norge, og som vi kan være stolte av, derfor var dette et ganske stort tilbakeslag. 

NR-leder Nybø mener det har tatt altfor lang tid å få en utredning på plass, og at det nå, etter 28. januar, blir viktig at regjeringen faktisk rekker å få gjort endringer innen revidert statsbudsjett. 

– Jeg har inntrykk av at Jaffrey forstår den situasjonen som mediene er i, og hvor viktig det er, og hvor mye det haster. Så da velger jeg å ha forventninger til at det vises på den rapporten som kommer, sier hun - og legger til:

– Vi har opplevd stor forståelse fra kulturministeren og fra myndighetene på dette, men i 2025 krever vi mer enn forståelse. Vi krever handling. Det er flott med gode intensjoner, men det hjelper ikke. 

LES OGSÅ:

Statsråden om NRK-saken: Får konsekvenser