NJ og MBL ble under årets lønnsforhandlinger enige om å igangsette lokale forhandlinger med mål om å avvikle fototilleggene mot tilsvarende kompensasjon. Her NJ-leder Dag Idar Tryggestad og forhandlingsleder Pernille Børset på et bilde fra 2023.Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
Lønnsforhandlinger 2024
Enige om å diskutere avvikling av fototillegget for journalister
– Uaktuelt å bare stryke det, sier NJ-leder Dag Idar Tryggestad.
Under lønnsforhandlingene mellom Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) som kom i havn fredag i forrige uke, ble partene enige om å igangsette lokale forhandlinger med mål om å avvikle fototillegget mot tilsvarende kompensasjon.
Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad, bekrefter overfor Journalisten at det var MBL som la ønsket om å avvikle fototillegget på bordet under årets lønnsforhandlinger.
– Uaktuelt å stryke
NJ avviste forslaget om å fjerne tillegget fra tariffene i år. De mente det var bedre forutsetninger for å finne løsninger lokalt, og gikk inn for å igangsette forhandlinger lokalt før endelig bortfall diskuteres sentralt i hovedoppgjøret i 2026.
– Det er et gode som har vært fremforhandlet, så for oss vil det være uaktuelt å bare stryke det, sier Tryggestad til Journalisten.
Han understreker at interessen til de som har dette tillegget i dag vil bli ivaretatt.
Leder i NJ, Dag Idar Tryggestad. Her fotografert under lønnsforhandlingene i 2022.Foto: Marte Vike Arnesen
Fototillegget, som har vært en del av Journalistavtalen i flere tiår, er en godtgjørelse der journalister som fotograferer for aviser får et tillegg per anvendt bilde.
Journalistavtalen § 15:
«De journalister som fotograferer for avisen skal ha en godtgjørelse pr. anvendt bilde. Avtale herom treffes i den enkelte bedrift.»
«Eventuelt kan i stedet avtales, for de journalister som etter bedriftens anmodning sier seg villig til regelmessig å fotografere for avisen, en fast årlig godtgjørelse for dette.»
«Ved fastsettelsen av godtgjørelsen skal det i den enkelte bedrift tas hensyn til hvorvidt redaksjonen har fast ansatt pressefotograf eller mørkeromspersonale.»
«Organisasjonene har ikke adgang til å treffe forhåndsvedtak som binder bedriftene og deres medarbeidere når det gjelder størrelsen av tillegget som skal betales.»
«Dersom bedriftens medarbeidere, jf. § 1, utfører reklamefotografering som faller utenfor området for bedriftens egenreklame, skal dette skje på vilkår som medarbeideren og bedriftens ledelse er blitt enige om.»
Tillegget ble innført på et tidspunkt da pressefotografene ble færre og journalistene i større grad begynte å ta bilder selv, forklarer Tryggestad.
Annonse
Fastsatt av hver enkelt bedrift
Størrelsen på tillegget blir fastsatt av hver enkelt bedrift. I noen bedrifter utgjør det betydelige summer, mens i andre har det liten verdi. I noen mediebedrifter er det snakk om en fast og lik sum for alle, andre steder operer med et beløp per bilde.
– Noen steder er det ansatte som ikke fører tillegget, mens i andre medier har det stor verdi. Vi er klare på at det ikke er nok å bare dra opp stigen, men vi må også sikre oss ordningen som gjør at at nyansatte heller ikke opplever skjevheter, sier Tryggestad.
Han fortsetter:
– Hva dette koster det enkelte mediehus, er veldig forskjellig, noe som også er grunnen til at vi sier at det å skulle finne en løsning sentralt ikke er mulig.
Tryggestad presiserer at NJ vil følge nøye med på hva som nå blir avtalt.
– Dette er ikke noe arbeidsgivere kan annullere, sier han, og avslutter:
– Jeg understreker igjen at det ikke er godt nok for oss at man bare drar opp stigen og løser ut. Det må være noe som peker retning for de som kommer inn som nyansatte også.
Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.
