Enkeltmenneskers historier drar nye seere

TØNSBERG (Journalisten): Å se Migrapolis er blitt trendy. Og på SKUP-konferansen måtte Rajan Chelliah og Karyn de Laine Bennett-Lund skrive autografer til journalistikkstudent Kent Amar Eriksen.

Publisert Sist oppdatert

Bestefaren til Kent Amar Eriksen var skeptisk til innvandrere, ifølge barnebarnet som studerer journalistikk ved Universitetet i Stavanger og deltar på SKUP-konferansen. Migrapolis-programmet om arbeidsmoral, som ble sendt for to år siden, lærte bestefar noe:

– Vi så programmet med somalierne sammen. Han likte diskusjonen og anerkjente flere av meningene. Siden har han sett Migrapolis, og så ringes vi og diskuterer programmet, sier Kent Amar Eriksen.

Nordmenn er målgruppen

Seertallet har økt betydelig, særlig blant unge mennesker. Nå ser i snitt 340.000 – 350.000 mennesker Migrapolis som Karyn de Laine Bennett-Lund karakteriserer programmet som «i hvert fall ikke et innvandrerprogram.»

– Vår målgruppe er nordmenn, men vi vil gjerne tiltrekke seere med minoritetsbakgrunn, sier Chelliah.

De to programlederne er i tvil om hvilket av programmene som har skapt mest debatt. De ender på at det må være programmet om den norske ghettoen i Spania.

Ikke tannløse

– Vi får jo mange tilbakemeldinger og seerreaksjoner, og har sterk debatt innad i redaksjonen, sier Rajan Chelliah.

– Men dere lager ikke programmer som skaper debatt i offentligheten?

– Nei, jeg vil ikke si det, men det betyr ikke at vi er tannløse. Vi lager lite kritiske programmer.

– Vi vil utforske det kulturelle møtet. Vi anklages for å være snille, og vi er på en måte snille, men vi skal også provosere. Problemer er det nok av. Vi vinkler på hvordan man takler utfordringene. Vi snakker sjelden med representanter. Vi vil høre enkeltmenneskenes stemmer, sier Bennett-Lund.

– Hos oss står møtet mellom reporter og enkeltmenneske sentralt. Der ligger et spenningsfelt som vi spiller på. Vi er kresne med personvalg. Når vi har funnet rett person, så er halve jobben gjort, sier Chelliah.

Dogmer

Reporterne i Migrapolis skal ut av kontoret og møte mennesker som gjennom sin historie belyser temaer i tiden. Migrapolis skal opplyse og underholde, og de senere årene er opplevelse blitt et stadig viktigere begrep. Formen på programmene har de finjustert over tid. Etter at programmet flyttet ut fra studio og ble magasin har staben holdt seg strengt til disse dogmene:

** Hvert program skal ha tre hovedhistorier, som igjen er delt i tre.

** Hver historie har en hovedperson.

** I løpet av 20 sekunder skal fokuset være tydelig.

** Tidskontinuitet, aldri tilbakeblikk.

** Reporteren kan bruke morsmålet, hvis norsk kan virke hemmende.

** Reporteren er synlig og subjektiv.

** Det legges ikke på musikk og brukes ikke effekter som for eksempel slow motion.

** Kamera er håndholdt.

** Programmet skal kommunisere med seernes følelser.

Powered by Labrador CMS