«I am a survivor. I am like a cockroach;
you just can’t get rid of me» – Madonna
Produktet var kanskje digitalt, men det hadde ingen høy
stjerne i redaksjonene som jobbet med digitalt innhold da det dukket opp for
drøyt 25 år siden.
Å tilgjengeliggjøre en pdf-versjon av papiravisen var ikke akkurat det de redaksjonelle netthodene så for seg var fremtiden. E-avisen var noe man
lo litt av.
Men nå, to og et halvt tiår senere, opplever e-avisen en
renessanse. Produktet som ble sett på som metadon for papiravisavhengige, er
blitt et satsingsområde i flere mediehus.
Gjør comeback
Selv Nettavisen, som aldri har utgitt papiravis (utover noen stunt-utgaver), har nå lansert en helgeavis basert på pdf-formatet.
Amedia-avisene som siden nyttår har varslet at de halverer antall dager med
papirutgivelser, skryter nå alle av at de skal fortsette med e-avis de dagene hvor
det tidligere er blitt utgitt avis på papir. Noen går lenger, og kommer med
e-avis også på søndager.
Budskapet er omtrent det samme fra Dagsavisen og Folkebladet, for å nevne to
aviser som tilhører andre konsern.
Og den største overraskelsen av dem alle, er kanskje at
Aften har gjenoppstått som e-avis. Dermed utgir Aftenposten nå to daglige e-aviser.
Så derfor det innledende spørsmålet: Er e-avisen i ferd med å bli mediebransjens kakerlakk? Et produkt som overlever alt og alle – og som det blir stadig flere av.
Annonse
Ikke utrydningstruet
Det finnes gode grunner til å være forsiktig med å
sammenligne noe som helst med en kakerlakk. Bildet som dannes, kan fort bli at
det handler om at noe bør utryddes. Men uten at jeg kan si det med sikkerhet,
tror jeg ikke at det er så mange som har det forholdet til e-avisen.
I Aftenposten blir i hvert fall ikke e-avisen sett på som et
skadedyr. Der kan morgendagens papiravis leses som e-avis kvelden før, og
dagens avis – «nye» Aften – leses som e-avis klokka 15 alle hverdager.
– Mange har
kanskje ikke tid eller behov for å følge med på nettavisen vår hver time. Når vi
allerede har e-avis-formatet og en merkevare folk kjenner til, tenker vi det er
verdt å teste ut, sier Audun Solberg til Klassekampen.
Han er
Aftenpostens redaktør for avis og forlag.
– Vi ser at det er
en økende etterspørsel etter noe som har en begynnelse og en slutt, fortsetter han.
Fakta
Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/ Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.
Til egen avis
legger han til at lesingen av Aftenpostens e-avis i fjor vokste med 10 prosent.
5 %-klubben
Fredag presenterte
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) lesertall for 2023. Tallene viser at fem
prosent av den voksne befolkningen leser én e-avis hver dag. De 150 e-avisene
som er med i målingene som gjennomføres av Kantar Media, utgjør samlet sett
230.000 lesere (brutto).
Og den klart
største er Aftenposten, som i snitt har 34.000 lesere hver dag av sin e-avis. De
fire neste på topplista er Bergens Tidende (13.000), Adresseavisen (13.000),
Stavanger Aftenblad (11.000) og Sunnmørsposten (7.000).
Hvis vi holder oss
til Aftenposten: Avisen har til sammenligning 217.500 papiravislesere og
524.500 lesere totalt. 6,5 prosent av Aftenposten-leserne leser dermed e-avisen.
Noen leser kanskje også kun den. En redaktør som
leder en avis som nok de fleste vil si at har kommet langt i prosessen med å
flytte leserne over i digitale kanaler, kan fortelle at en del digitale brukere mer
eller mindre aldri er innom nettavisen. Produktet de leser, er e-avisen.
Annonse
Leste bakfra
Jeg var i mange år selv en ivrig leser av e-aviser.
Hovedsakelig var det én e-avis jeg leste, og det var Dagens Næringsliv (DN). En
viktig årsak var at avisen, på det tidspunktet, hadde kommet overraskende kort
i prosessen med å satse digitalt. En annen grunn til at jeg leste den, var at det var praktisk å bruke
e-avisen til å få oversikt over seksjonen jeg ivret etter å lese, som var Etterbørs.
Som
mange i vår bransje, var jeg fast leser av DN bakfra for å få med meg avisens dekning av mediebransjen. Og i e-avisen kunne jeg lese seksjonen kvelden før papirutgaven lå i postkassa, og dermed føle at jeg hadde et lite forsprang på neste dag.
Men etter hvert som DN flyttet flere ressurser over på nett
– og på et tidspunkt la ned Etterbørs, ble det lenge mellom hver gang jeg
sjekket ut e-avisen deres. Men noen gjør det fortsatt. DNs e-avis har i snitt 6.000
daglige lesere.
Savner slutten
Jeg ser absolutt ikke bort ifra at flere lesere
savner et produkt som har en begynnelse og en slutt, som Aftenposten-redaktør
Solberg sier til Klassekampen. Jeg savner det selv.
Når det er sagt håper jeg utviklingen
sørger for at de av oss som ønsker oss dette, på sikt kan få noe annet servert enn
et produkt som fremdeles er en halvdårlig digital versjon av papiravisen.
Det har skjedd en utvikling på e-avisfronten. Det er ikke
lenger nødvendig å zoome ut og inn for å lese teksten. E-avisen er ikke lenger
kun en samling «flate» pdf-er, den er blitt litt mer avansert. Det er også teoretisk
mulig å legge inn både video og andre elementer, selv om de færreste medier gjør
dette.
Noen har også forsøkt å tenke nytt. Klassekampens digitale satsing var – og delvis er – et forsøk på å få et «e-avis-lignende-produkt» til å fungere i en nettleser.
Likevel vil jeg gi netthodene, som allerede rundt årtusenskiftet lo av
e-avisen, delvis rett. E-avisen er et litt latterlig produkt. Men det
fungerer imidlertid for noen.
Hvorfor ikke e-avis?
Det er også et produkt som det er lett å lage. Så lenge avisen
har en produksjonslinje for en papiravis, er det bare snakk om å sende en kopi
av de samme pdf-ene som sendes til trykkeriet til e-avisløsningen. Litt ekstra
ressurser må settes av hvis e-avisen skal lages på dager hvor det ikke er
papiravis, men stadig mer av layoutarbeidet er automatisert og malstyrt, og
kunstig intelligens kommer sannsynligvis til å automatisere nesten alle de
gjenstående oppgavene.
Så da er kanskje heller spørsmålet: hvorfor ikke lage
e-avis, og hvorfor ikke lage flere?
Kanskje var det også en dinosaur som lo litt da de første kakerlakkene dukket opp
for første gang, for cirka 250 millioner år siden. Kakerlakken er også et
latterlig dyr. Men den fungerer til sitt formål. Hvis ikke hadde de ikke
ligget og lurt i koffertene våre når vi er på vei hjem fra ferie.
For eget vedkommende har jeg funnet min egen form for metadon. En rekke nyhetsbrev gir meg nyheter med en begynnelse og en slutt, basert på e-post, en teknologi
som er eldre enn både e-avis og pdf. Det er til å le av det også.
Men det fungerer.
Noe helt annet
Den Oscar-belønnede dokumentarfilmen «Navalny» har dessverre blitt veldig aktuell på ny. En utrolig sterk film, ikke minst scenen hvor Aleksej Navalnyj sammen med Bellingcat-journalist Christo Grozev ringer opp en av mennene som har forsøkt å drepe Navalnyj med gift – og Navalnyj får ham til å tilstå hva han gjort ved å late som han er hans overordnede.
De som ikke har sett filmen ennå, bør gjøre noe med det. Alle som har sett den, kan kanskje se den på nytt. Filmen er tilgjengelig hos HBO Max og sikkert også noen andre steder.
Verdt å lese er også to artikler som blant annet tar for seg Navalnyj og hans journalistikk. Den nå avdøde russeren var ingen journalist, men flere av prosjektene hans – ikke minst antikorrupsjon-stiftelsen han var med på å etablere – har gjort arbeidet som ligger i grenseland mot journalistikk. Navalnyj samarbeidet også med flere journalister, som i eksemplet over med Bellingcat.
