Tyrkia og president Erdogan opererer med vide definisjoner på terror og terrorisme, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Francisco Seco / AP Photo via NTB
DEBATT:
Er et samlet nordisk pressekorps borte i Natos blodtåke, eller bare feige?
Ingen kritiske spørsmål om Tyrkias definisjon av terror.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Ifølge den nye avtalen om Sveriges inntreden i Nato, skal landet forplikte seg til å bekjempe terrorisme. Dette burde være en lett forpliktelse å påta seg, men som kjent har Tyrkias president Erdogan i en årrekke anvendt en definisjon på terror og terrorister som kan omfatte hva som helst.
Jeg hadde forventet at det under de panegyriske pressekonferansene med blant andre nordiske journalister til stede, ble stilt om ikke mer enn ett spørsmål om dette med bekjempelse av terror, men jeg hørte intet. Er et samlet nordisk pressekorps borte i Natos blodtåke eller bare feige – jeg tror i alle fall ikke at de kan være uvitende om Erdogans forståelse av terror.
Ved tidligere anledninger har både Erdogan og bl.a. hans diplomater i Norden karakterisert landene samlet som «terror-reir», inklusive Norge. I Tyrkia har sekularister, påståtte Gülen-tilhengere, kurdere, menneskerettsforkjempere, skeive – i det hele tatt alle grupper opposisjonelle som våger å benytte ytringsfriheten – blitt tildelt terrorist-stempelet.
Medlemmer av nasjonalforsamlingen er fratatt deres immunitet og rett til å ytre seg i politiske saker og er idømt lange fengselsstraffer. Advokater, dommere, akademikere, journalister, politiske motstandere er på grunnlag av absurde påskudd blitt stemplet i tusenvis som terrorister.
Dette regimet står Natos ledere og hyller i sin takknemlighet over å ha gitt Sverige et ja. Sverige kan dermed bli tvunget til å ta Tyrkias standpunkt i konfliktene med kurderne. Dette er ikke bare et tilbakeslag for kurdernes sak og en triumf for Erdogan, men høyst bekymringsverdig for den globale kamp for demokratiske verdier som vestlige ledere hevder å stå i spissen for.
Hvis vestlige verdier mer og mer likner hykleri og opportunisme, er dette en håndsrekning til alle despotier som nettopp fremmer ikke-demokratiske verdier. Mediene skulle være vaktbikkjer her, men de evner tilsynelatende verken å bjeffe eller bite.
