Kjersti Løken Stavrum er NPs nye generalsekretær. Foto: Bjørn Åge Mossin

– Etterfølger en hedersmann

Kjersti Løken Stavrum overtar Presseforbundet 1. september.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Det ble reist kritikk fra flere hold mot Løken Stavrums kandidatur til stillingen som ny generalsekretær i Norsk Presseforbund. Ansettelsesutvalget innstilte likevel enstemmig på henne og styret var like samlet i sin beslutning.

– Jeg etterfølger en hedersmann i norsk presse, Per Edgar Kokkvold.  Det skal jeg minne meg om hver eneste dag, sier Løken Stavrum.

Hun har hovedfag i statsvitenskap, har vært redaktør i KK, A-magasinet og Aften, ledet Oslo Redaktørforening og er vararepresentant for Per Egil Hegge i Tinius-stiftelsen som forvalter Schibsted-familiens eierpost i konsernet.

Den nyansatte generalsekretæren trekker fram ytringsfriheten og egen troverdighet som de viktigste verdiene for norske mediehus.

– Det er såpass store ord og etter hvert så kompliserte fenomener at jeg er ydmyk og litt skjelven i møtet med dette oppdraget.

Støttespillere

Løken Stavrum fortalte at hun fikk henvendelser fra støttespillere, men at hun likevel ikke reflekterte over å søke på jobben da den ble utlyst. Hun var akkurat begynt i ny jobb i NHO. Da søknadsfristen seinere ble forlenget sendte hun derimot inn søknad.

– Hva fikk deg til å bestemme deg for å søke?

– Det kom en ny runde og da kom det enda sterkere henvendelser. Da jeg begynte å tenke på det fant jeg ut at dette er en jobb det er umulig å ikke bli fristet av. Så jeg valgte å gi det en sjanse.

– Kom det henvendelser av offisiell art?

– Ikke fra noen i dette rommet. Men både jeg og de andre gode kandidatene som søkte på jobben har vel våre støttespillere.

Spørsmål om habilitet

På pressekonferansen måtte Løken Stavrum naturlig nok svare på spørsmål om sin profesjonelle habilitet i forhold til Nettavisen, der hennes mann Gunnar Stavrum er redaktør, og til hennes mangeårige arbeidsgiver Aftenposten.

– Forholdet til Nettavisen er så åpenbart at det ikke har vært en sak i denne prosessen, i forhold til meg. Det synes jeg er fint. Jeg oppfatter at Pressens Faglige Utvalg er tuftet på håndtering av inhabilitet. Jeg regner med at vi skal klare å ordne opp i det på en ryddig måte.

– Hvordan ser du på din rolle i eventuelle saker mot Aftenposten, der du har vært ansatt så lenge og vært så sentral?

– Det skal jeg tenke nøyere over og snakke med Per Edgar om. Jeg må vite mer om hva som har vært praksis for avsluttede ansettelsesforhold. Det er et helt relevant spørsmål.

– Har du tatt stilling til om du blir sittende som Per Egil Hegges vara i Stiftelsen Tinius?

– Det skal vi ha en grundig drøfting av.

Profesjonsetikk

Kokkvold understreker at habilitetsspørsmål i en selvjustisordning ikke kan være like strengt regulert som i domstolene.

– Det handler om en profesjon og om profesjonsetikk. Generalsekretæren har dessuten en friere stilling enn PFUs medlemmer.

Kokkvold røpet på fredagens pressekonferanse at han allerede på forhånd hadde Løken Stavrum med på en personlig liste med fem til ti navn.

Schibsted-dominans

Den nyansatte sier følgende til dem som er bekymret over stor Schibsted-dominans i sentrale medieposisjoner:

– Det er et interessant og helt åpenbart eksempel. Men jeg vil ikke komme med noen konkret kommentar til det. Mange har vært innom Schibsted i sin karriere. Schibsted omfatter mange store og tydelige medier som også er budbringere av kjerneverdier innenfor det som Norsk Presseforbund er satt til å forvalte. Så det er kanskje ikke så ulogisk at man også da er interessert i det overordnede pressearbeidet.

Løken Stavrum ønsker ikke å kommentere kritikken fra sin tidligere kollega Sturle Scholz Nærø i Aftenposten.

– Men jeg vil gjerne understreke at jeg er veldig glad for at innstillingen fra ansettelsesutvalget var enstemmig. Det var min eneste bekymring da dette enkeltutspillet kom, for ellers ville det blitt en tung start.

Hun legger til:

– Kildekritikk er en av de tingene jeg mener er viktig innenfor presseetikken, og kanskje særlig når det kommer harde personangrep.

Redaktørstyrte medier

Om forholdet mellom det kommersielle og det redaksjonelle har Løken Stavrum følgende budskap:

– Det er helt grunnleggende for troverdigheten, som er deres viktigste valuta, at mediene er uavhengige og redaktørstyrte. Mange sliter med inntektene i forhold til kostnadene for tiden, og det setter den frie redaktøren under press. Jo større frihet redaktørene har, jo bedre medier blir det. Vår oppgave blir å påse at det som er produsert av frie og redaktørstyrte redaksjoner er tydelig. Vi må være flinke til å skille mellom det som er betalt og det som ikke er betalt av innholdet.

Løken Stavrum betegner sponsing av journalistikk som en skummel tanke. Hun mener det øker behovet for å tydeliggjøre premissene for hvordan innholdet er blitt til.

Erfaring og ferdigheter

– Hvor mye har du vært involvert i daglige etikkvurderinger?

– Hver dag og hele tiden, som en aktiv redaktør i mange år. Så jeg vil ikke si at det er mitt svake punkt. Men jeg trenger å skjerpe meg på offentlighetsloven, og det skal jeg bruke tid på.

Styreleder i NP, sjefredaktør Arne Blix i Adresseavisen, understreker at generalsekretæren skal opptre aktivt i den offentlige samtale og diskusjon om mediene.

– Kjersti Løken Stavrum har erfaring og har vist ferdigheter som gjør henne godt kvalifisert for å oppfylle dette, sier Blix.

 

Powered by Labrador CMS