Bakstreverske holdninger i redaksjonene

– Kombinasjonen av mangelen på teknologisk innsikt og snobberi gjør at journalister lar være å ta i bruk ny teknologi og nye måter å presentere informasjon på. Dette går igjen ut over det journalistiske idealet om å om gi folket nyttig informasjon, argumenterer den amerikanske nettutvikleren.

Vox Publica intervjuet Holovaty da han besøkte Nordiske Mediedager og Bergen i begynnelsen av måneden. Nettmagasinet har gitt Journalisten lov til å gjengi intervjuet.

Pioner

Holovaty er mannen bak den mye omtalte og Chicago-baserte nettsiden EveryBlock. Her har han utviklet et dataprogram som automatisk samler sammen informasjon fra en rekke forskjellige databaser, som igjen presenteres for leseren i form av mashups, statistikk og kart. Informasjonen er hyperlokal – hvert gatekvartal har sin egen hjemmeside, derav navnet EveryBlock, med informasjon om alt fra drapsstatistikk og krimrater til restaurantinspeksjoner og åpningstider.

Ved å skaffe tilgang til så mange datakilder er det mulig å presentere hyperlokale nyheter uten å ha en journalist i hvert kvartal. I dag finnes EveryBlock-versjoner i 11 amerikanske byer.

Holovaty kaller det «programmering som journalistikk». Løsningen har mottatt mye heder og oppmerksomhet i programmerermiljøet, nettjournalistikkmiljøet og etter hvert også innenfor akademia. Konseptet brer stadig rundt seg, også i Norge – noe NRKs Maktbasen er et eksempel på.

Journalistisk motstand

Nettutvikleren sier han likevel møter inngrodd skepsis blant redaktører og journalister.

– En hyppig motforestilling er at dette ikke er ordentlig journalistikk. Spesielt forestillingen om at ekte journalistikk innebærer at informasjon blir presentert gjennom setningsbasert tekst ligger i ryggraden på mange.

– Vår tilnærming er fundamentalt sett den samme som i den tradisjonelle journalistikken: først samles informasjon inn, så destilleres informasjonen, før den til slutt presenteres. Etter den tradisjonelle arbeidsmetoden ringer man eller gjør research for å få informasjon. Så velger journalistene ut hvilken informasjon de vil bruke, for til slutt å skrive en artikkel. Mens vi skriver inn spørringer (queries) i programmet vårt om hvilken informasjon vi vil ha fra datakildene. Deretter velger vi ut hvilke spørringer vi skal kjøre videre på, for til slutt å designe en nettside. Forskjellen er at arbeidsprosessen er automatisert i vårt tilfelle, forklarer han.

Fremtidig bruk

Holovaty poengterer at han ikke tror at den programmeringsbaserte journalistikken vil «ta over» for den tradisjonelle journalistikken, men snarere utfylle den og ved hjelp av den omfattende mengden informasjon som presenteres fungere som bakgrunn for tradisjonell tekstbasert journalistikk.

Han tror denne type journalistikk blir spesielt attraktiv i lys av finanskrisen og budsjettnedskjæringer i nyhetsorganisasjonene.

– Hvor mennesker kan erstattes med maskiner, vil det skje. Det handler om effektivitet. Hvorfor skal man for eksempel ha en person til å gjøre rent rutinearbeid som formatsjekking, i la oss si kulturdelen til en avis, når denne jobben kan gjøres av datamaskiner?

Programmering som journalistikk vil særlig bli brukt i nye nyhetsmedier med relativt sett unge lesere, antar han.

Nyhetsbegrep i forandring

Holovaty tror også at selve nyhetsbegrepet kommer til å forandre seg.

– Det eksisterende nyhetsbegrepet henger sammen med en gammelmodig forestilling om kvalitetsjournalistikk. Det er igjen knyttet til vern av språk og til produksjon av tekst hvor man presenterer informasjon gjennom en story. Etter mitt syn handler nyheter like mye om formidling av informasjon gjennom presentasjon av fakta. Den fortellende journalistikken vil fortsette å være viktig og relevant for papiravisene, men nettbasert journalistikk leses på en annen måte og skaper en ny måte å forstå begreper som «nyheter» og «story» på. Det vesentlige er jo at man presenterer informasjon som er nyttig for folk.

Ifølge Holovaty er det en misforståelse at rådata ikke i seg selv kan være journalistikk. Og som vaskeekte alfanerd beskriver han den tradisjonelle nyhetsfortellingen som «beautiful, clean data compressed into a blob» – med henvisning til hvordan tekstene, eller «blobbene», i neste omgang blir vanskelige å bruke som datakilde for den programbaserte journalistikken.

Nye prosjekter

På spørsmål om han har noen nye prosjekter på gang, forteller Holovaty at de nå holder på å utvikle en applikasjon innenfor EveryBlock som gjør at publikum kan bidra med informasjon eller datasett til nettsiden, såkalt «crowdsourcing».

– Vi ønsker å skape små samfunn av bidragsytere. Vi har allerede sett tendenser til dette i forhold til mord- og krimmønstre, forklarer han, og legger til at en foreløpig utfordring er hvordan de skal sikre påliteligheten til informasjonen de får inn.

Personvernspørsmål har vært viktige problemstillinger i arbeidet med EveryBlock.

– Vi har her valgt en policy hvor vi ikke oppgir navn eller adresse til privatpersoner i det hele tatt. Juridisk sett har vi muligheten til det, men vi har av etiske grunner valgt å la være.

Holovaty medgir at programmene han utvikler kan brukes til feil formål, men understreker at teknologien i seg selv er uskyldig – det er hvordan man bruker den som er avgjørende.

Mer om programmering som journalistikk

Holovatys hjemmeside