Lønnsdiktat til «polakker»
Journalistene i Fædrelandsvennen mener lønnsdiktatet på 10.000 kroner er så dårlig at det gjør dem til «Media Norges polakker».
– Vi mener vi bør ha en mer rettferdig fordeling av mediehuset Fædrelandsvennens store overskudd og er veldig skuffet over hvordan lønnsforhandlingene endte, uttaler redaksjonklubbens leder Marianne Gauslaa i en kommentar.
Foruten det lokale tillegget på kr. 10.000 (som tilsvarer 2,37 prosent) kommer det sentrale tillegget (forventet på kr. 1500 ) samt en justering av stigen som samlet gir en lønnsvekst på 3,1 prosent. Omregnet i kroner gir det i gjennomsnitt kr. 13.200 til journalistene i Fevennen.
Det mener journalistene er så dårlig at det kvalifiserer til en betegnelse av dem som «Media Norges polakker», noe redaksjonsklubben utdyper i en pressemelding de sendte ut onsdag ettermiddag:
Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen uttrykker dyp skuffelse over resultatet av lønnsforhandlingene og det påfølgende diktatet.
Vi har registrert en ny trend i mediehuset Fædrelandsvennen det siste året, der lønningene til vikarer, frilansere og fast ansatte ved enhver anledning blir presset så lavt som mulig. Vi reagerer med skuffelse og vantro på denne trenden, som skaper et stadig økende gap mellom topp og bunn, stor misnøye innad i mediehuset og skadelig omdømme utad.
Vi merker oss at våre to øverste ledere har fått en lønnsøkning på 1,1 millioner kroner pluss bonus, mens våre 90 medlemmer blir avspist med cirka 900.000 kroner.
Dette befester vår posisjon som Media Norges polakker, noe vi beklager sterkt.
FV-diktatet bedre enn godtatt oppgjør i BT
Sjefredaktør Hans-Christian Vadseth sier han har forståelse for at redaksjonsklubbens medlemmer er skuffet, men syns det er viktig å bemerke et par ting i anledning lønnsdiktatet.
– Både i kroner og prosent er det som ble resultatet av et lønnsdiktat tross alt bedre enn det deres kolleger i Bergens Tidende og Adresseavisen har akseptert i den situasjonen vi befinner oss i nå. Dessuten mener jeg det blir feil å trekke balansen mellom lønn og utbytte inn i lønnsforhandligene. Det hører hjemme i styret, og mener redaksjonsklubben at denne balansen er feil, så er det en ærlig sak for de ansattes styrerepresentant å ta opp det der, sier Vadseth.
Bylinenektens dager snart omme
Da lønnsforhandlingene brøt sammen, markerte journalistene i Fædrelandsvennen sin misnøye med bylinenekt. Den tida mener Vadseth snart bør være omme, men er mer vag på når han eventuelt vil bruke sin redaktørrett og forlange at artiklene igjen signeres.
– Det vil skje i overskuelig framtid, men nøyaktig når det vil skje, vil journalistene være de første som får vite.