Fagblader har eiere som bidrar til mangfold

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Tidligere TU-redaktør Svein-Erik Hole deltok i forrige uke på Norsk Mediehistorisk Forenings seminar der han hevdet at organisasjoner sjelden er de beste eiere for fagmedier med ambisjoner. Dette underbygger han med at organisasjoner ikke er profesjonelle eiere med kompetanse og ekspertise på media.

Profesjonelt eierskap

Hole begrunner behovet for et mer profesjonelt medieeierskap med at man digitalt konkurrerer i det åpne markedet med Schibsted og Amedia. For å hevde seg i denne konkurransen, bidrar ikke organisasjoner godt nok som utgivere til at mediene lykkes med den digitale utviklingen, mener Hole.

Som eksempel på et hederlig unntak viser Hole til sin tidligere arbeidsplass, Teknisk Ukeblad. «TU har gått fra å være et magasin som bare leses av ingeniører, til å bli en digital medieaktør som treffer veldig bredt og som har fått større innflytelse der beslutninger fattes», sier Hole. 

Videre sier han at TU-eierne Nito og Tekna har som mål å avvikle sin økonomiske støtte til utgivelsen innen 2029, samtidig som de inviterer til et bredere og mer profesjonelt eierskap.

Noe rett

Svein-Erik Hole har selvsagt rett i at profesjonelle medieeiere har ressurser og muligheter til å bidra mer effektivt til den digitale transformasjonen enn for eksempel en fagforening. Det er en utfordring at fagmedier ikke er kommet like langt som andre medier i å drive produktutvikling basert på datainnsikt på innlogget plattform. 

Hole skal også få rett i at økonomi er en sentral driver for å sikre innovasjon. Det er likevel ikke slik at eierens digitale mediekunnskap er det eneste viktige for at et fagmedium.

Feil ut

Resonnementet til Hole tar utgangspunkt i posisjonen de klassiske nyhetsmedier har i markedet. Det er her Hole kommer feil ut. 

Utgangspunktet for organisasjonseide fagmedier er ikke å nå bredest mulig ut i en allmenhet. Målet er å være en åpen, viktig og troverdig stemme i samfunnsdebatten basert på kunnskap fra saksområder som breddemediene ikke dekker.

Velger bort kjerneleseren

Strategien Hole applauderer innebærer at man forlater fokuset som tradisjonelt har vært rettet mot medlemmet som kjerneleser. Det er denne kjerneleseren som er årsaken til at man i TUs tilfelle i det hele tatt ble etablert for vel 170 år siden, og at publikasjonen eksisterer i dag. 

Det er kjerneleseren som gjør fag- og nisjemedier kommersielt annerledes enn breddemedier, og interessante for de annonsører som spesielt henvender seg til målgruppen. 

Det er et strategisk og redaksjonelt valg med betydelig risiko når man velger å skifte målgruppe for en publikasjon. Et slikt skifte betyr også å bytte konkurransearena, fordi journalistikken distribueres bredere digitalt.

Organisasjons­demokratiet

De aller fleste organisasjonseide fagmedier er forankret i medlemsbesluttede vedtekter for en publikasjon som fritt og uhildet skal kunne følge opp ledelsen og det interne livet i organisasjonen. Denne oppgaven er det kun frie og uavhengige fagmedier som har.

Denne demokratiske funksjonen i organisasjonen er uavhengig av om journalistikken distribueres digitalt eller på papir. Det virker som om Svein-Erik Hole ser helt bort fra dette perspektivet når han hevder at hvis organisasjonen ønsker et talerør inn til bransjen, kan de fjerne Redaktørplakaten og heller bemanne opp kommunikasjonsavdelingen. 

Hvis de ønsker å sikre samfunnsoppdraget for frie og uavhengige medier, så finnes det ofte en bedre eier til å forvalte den oppgaven, hevder Hole.

Det fremstår som om Hole ser bort fra fagmediets rolle i organisasjonsdemokratiet, og viktigheten av at medlemmet er årsaken til at organisasjoner i det hele tatt holder seg med fri journalistikk.

Fagpressen har vært medlem i Norsk Presseforbund siden 1996, og medlemskriteriene er som i de øvrige presseorganisasjonene. Det er og skal være et tydelig skille mellom kommunikasjonsarbeid og uavhengig redaksjonell virksomhet i fagpressen, som i den bredere pressen. Det skriver både utgivere og redaktører under på når de søker medlemskap i presseorganisasjonen Fagpressen. 

Fagmedier er på helt lik linje med alle andre redaktørstyrte medier del av PFU- ordningen, pressens egen selvdømmeordning. 

Eiermangfold

Et bredt eiermangfold sikrer at vi har redaktørstyrt og samfunnsviktig journalistikk innenfor en rekke tematiske områder i Norge. 

Fagpressen har i dag flere enn 200 forskjellige eiere. Dette sikrer at vi har en stor bredde av utgivere. Norsk fagpresse representerer temajournalistikk fra for eksempel helse, pensjonister, kommuner, forsvar, skole, utdanning, arbeidsliv, landbruk, skogbruk, håndverk, industri, infrastruktur, transport, juss, politi, energi, politikk, kultur, litteratur, bil, båt og friluftsliv. Dette er bare et utvalg av tema som dekkes kontinuerlig av norske fagmedier.

Hole avsluttet sin presentasjon med å si at det er stor interesse for mange fagmedier og selv om fagpresse er seint ute, så er det fortsatt muligheter på egen kjøl i samarbeid med andre med rette digitale kompetanse. 

Dette er vi enig med Hole i!

LES OGSÅ:

Tidligere TU-redaktør: – Fagblader har sjelden de beste eierne