Oslos kulturliv har mistet en av sine mest engasjerte formidlere

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Artikkelen var et intervju med den 21 år gamle kunstneren William Heimdal. Intervjuet skrev hun ut mens hun lå i sykesengen. Hun var ikke typen som lot seg hindre av slikt.

Det sier mye om hennes forhold til jobben som journalist i Aftenposten. Den siste meldingen fra henne lød slik: «Fint! Da konsentrerer jeg meg om å bli frisk og rask! Savner dere!»

Nå er det vi som vil savne henne. Den siste uken var en raskt nedadgående spiral som endte med at Hilde døde søndag kveld, 9. mars.

Skrev Aftenposten-historie

Hilde var glad i jobben sin som journalist i Aftenposten og hun satte kollegene sine veldig høyt. Det er ingen tvil om at vi i Aftenposten også satte henne høyt. Hun var en unik kollega og en representant for det beste ved avisen. Alltid blid, raus og omsorgsfull.

Gjennom en nesten 45 år lang karriere i Aftenposten jobbet Hilde med mye forskjellig. Hun begynte som sommervikar sommeren 1980. Deretter gikk hun rett over i et annet vikariat og ble fast ansatt 1. september 1981. Arbeidsstedet var Radio- og TV-magasinet.

Høsten 1982 var Hilde med på å skrive Aftenposten-historie. Hun var bare 24 år da hun fikk jobben med å være én av to programledere da Aftenposten eksperimenterte med å lage lokal-TV. Valget var kanskje ikke så rart: Med et strålende smil så hun ut som en TV-stjerne.

11. september 1982 var Aftenposten på luften med et 20 minutter langt nyhetsprogram over Janco-nettet, begynnelsen på kabel-TV i Norge. Nærmere 75.000 husstander i Oslo hadde tilgang til sendingen.

Forkjemper for klassisk kulturjournalistikk

43 år senere finner vi kanskje noe av forklaringen på Hildes lange karriere og kjærligheten til Aftenposten nettopp i dette oppdraget. Hun var alltid klar for å lære noe nytt og gi seg i kast med en utfordring. Hun var ydmyk for oppgaven og satte sin ære i kvaliteten på arbeidet.

Siden starten på 80-tallet jobbet hun blant annet i featureredaksjonen, innenriksredaksjonen, sentraldesken, Oslonyhet, Osloby og kulturredaksjonen – for å nevne noen eksempler.

Hun var ikke jålete på arbeidsoppgaver og mente at alle lesere var like viktige. Hun har gjort alt fra å skrive bokanmeldelser til å sende ut Flax-lodd til kryssordvinnerne.

Hilde var en forkjemper for mye av den klassiske kulturjournalistikken og elsket papiravisen som format, men var på ingen måte fremmed for endringer og nye mål. Hun søkte aktivt samarbeid med de yngste kollegene i avdelingen og sa gjerne ting som: «Hvis du hjelper meg med teknologi, så kan jeg hjelpe deg med språk.»

For en råtass i språk var hun. Og ikke minst var hun en språkmentor for kolleger både i og utenfor avdelingen, særlig blant alle som vingler i kommaregler, intransitive verb og garpegenitiv.

Hilde ble lett kjent med nye kolleger. Ikke bare i de ulike avdelingene hun har jobbet. Tilbakemeldingene de siste dagene vist at mange vikarer i Aftenposten har hatt gleden av å jobbe med Hilde på nyhetsdesken. Her kom omsorgsgenet hennes til sin fulle rett. 

Hun ville alltid at alle skulle ha det bra. Og hun kunne lage god stemning selv om verden sto i brann.

Et ekte kulturmenneske

Hilde var et ekte kulturmenneske. Særlig brant hun for klassisk musikk og sang. Oslos kulturliv har mistet en av sine mest engasjerte formidlere.

På fritiden dyrket Hilde sin store lidenskap, sangen. Med sopranstemmen sin bidro hun inn i både Oriatorietkoret og Abelkoret med stor iver og sangglede. Hun har selv sagt at sang gjorde henne lykkelig.

Hilde var også et friluftsmenneske som elsket vinter og snø. Hun var som tatt ut av en kvikklunsjreklame. Milsluker på ski med roser i kinnene og et stort smil. Hun gikk gjerne noen mil i marka før en deskvakt, men var heller ikke fremmed for et isbad eller en spatur.

Nå hadde hun gledet seg til et litt mindre hektisk liv med nyoppusset hytte og barnebarn. Slik ble det dessverre ikke.

Hilde var sykmeldt noen få uker. Det hun trodde var en blodpropp i lungen, viste seg å være en særdeles aggressiv variant av skjoldbruskkjertelkreft med spredning. Hilde ble lagt inn på Diakonhjemmet fredag, og søndag klokken 21.45 sovnet hun stille inn med alle sine nærmeste rundt seg.

Takk for mange års bidrag til journalistikken og Aftenposten, Hilde. Vi lyser fred over ditt minne.