Artikkelen var et intervju med den 21 år
gamle kunstneren William Heimdal. Intervjuet skrev hun ut mens hun lå i
sykesengen. Hun var ikke typen som lot seg hindre av slikt.
Det sier mye om hennes forhold til jobben
som journalist i Aftenposten. Den siste meldingen fra henne lød slik: «Fint! Da
konsentrerer jeg meg om å bli frisk og rask! Savner dere!»
Nå er det vi som vil savne henne. Den
siste uken var en raskt nedadgående spiral som endte med at Hilde døde søndag
kveld, 9. mars.
Skrev
Aftenposten-historie
Hilde var glad i jobben sin som
journalist i Aftenposten og hun satte kollegene sine veldig høyt. Det er ingen
tvil om at vi i Aftenposten også satte henne høyt. Hun var en unik kollega og
en representant for det beste ved avisen. Alltid blid, raus og omsorgsfull.
Gjennom en nesten 45 år lang karriere i
Aftenposten jobbet Hilde med mye forskjellig. Hun begynte som sommervikar
sommeren 1980. Deretter gikk hun rett over i et annet vikariat og ble fast
ansatt 1. september 1981. Arbeidsstedet var Radio- og TV-magasinet.
Høsten 1982 var Hilde med på å skrive
Aftenposten-historie. Hun var bare 24 år da hun fikk jobben med å være én av to
programledere da Aftenposten eksperimenterte med å lage lokal-TV. Valget var
kanskje ikke så rart: Med et strålende smil så hun ut som en TV-stjerne.
Aftenposten debuterte med lokal-TV i 1982, med programledere Finn Robert Jensen og Hilde Bjørhovde sammen med redaktør Sigurd B. Hennum (bak).Foto: Per Svensson / Aftenposten
11. september 1982 var Aftenposten på
luften med et 20 minutter langt nyhetsprogram over Janco-nettet, begynnelsen på
kabel-TV i Norge. Nærmere 75.000 husstander i Oslo hadde tilgang til sendingen.
Annonse
Forkjemper
for klassisk kulturjournalistikk
43 år senere finner vi kanskje noe av
forklaringen på Hildes lange karriere og kjærligheten til Aftenposten nettopp i
dette oppdraget. Hun var alltid klar for å lære noe nytt og gi seg i kast med
en utfordring. Hun var ydmyk for oppgaven og satte sin ære i kvaliteten på
arbeidet.
Siden starten på 80-tallet jobbet hun
blant annet i featureredaksjonen, innenriksredaksjonen, sentraldesken,
Oslonyhet, Osloby og kulturredaksjonen – for å nevne noen eksempler.
Hun var ikke jålete på arbeidsoppgaver og
mente at alle lesere var like viktige. Hun har gjort alt fra å skrive
bokanmeldelser til å sende ut Flax-lodd til kryssordvinnerne.
Her er Hilde fotografert ute på en jobb i 2001. Hun skulle intervjue Titten Tei-skaper Birgit Strøm i forbindelse med Strøms 70-årsdag.Foto: Rolf M. Aagaard / Aftenposten
Hilde var en forkjemper for mye av den
klassiske kulturjournalistikken og elsket papiravisen som format, men var på
ingen måte fremmed for endringer og nye mål. Hun søkte aktivt samarbeid med de
yngste kollegene i avdelingen og sa gjerne ting som: «Hvis du hjelper meg med
teknologi, så kan jeg hjelpe deg med språk.»
For en råtass i språk var hun. Og ikke
minst var hun en språkmentor for kolleger både i og utenfor avdelingen, særlig
blant alle som vingler i kommaregler, intransitive verb og garpegenitiv.
Hilde ble lett kjent med nye kolleger.
Ikke bare i de ulike avdelingene hun har jobbet. Tilbakemeldingene de siste
dagene vist at mange vikarer i Aftenposten har hatt gleden av å jobbe med Hilde
på nyhetsdesken. Her kom omsorgsgenet hennes til sin fulle rett.
Hun ville
alltid at alle skulle ha det bra. Og hun kunne lage god stemning selv om verden
sto i brann.
Et ekte kulturmenneske
Hilde var et ekte kulturmenneske. Særlig
brant hun for klassisk musikk og sang. Oslos kulturliv har mistet en av sine
mest engasjerte formidlere.
På fritiden dyrket Hilde sin store
lidenskap, sangen. Med sopranstemmen sin bidro hun inn i både Oriatorietkoret
og Abelkoret med stor iver og sangglede. Hun har selv sagt at sang gjorde henne
lykkelig.
Hilde var også et friluftsmenneske som
elsket vinter og snø. Hun var som tatt ut av en kvikklunsjreklame. Milsluker på
ski med roser i kinnene og et stort smil. Hun gikk gjerne noen mil i marka før
en deskvakt, men var heller ikke fremmed for et isbad eller en spatur.
Nå hadde hun gledet seg til et litt
mindre hektisk liv med nyoppusset hytte og barnebarn. Slik ble det dessverre
ikke.
Hilde var sykmeldt noen få uker. Det hun
trodde var en blodpropp i lungen, viste seg å være en særdeles aggressiv
variant av skjoldbruskkjertelkreft med spredning. Hilde ble lagt inn på
Diakonhjemmet fredag, og søndag klokken 21.45 sovnet hun stille inn med alle sine
nærmeste rundt seg.
Takk for mange års bidrag til
journalistikken og Aftenposten, Hilde. Vi lyser fred over ditt minne.