– Ofte finnes det bedre eiere til å forvalte oppgaven.
Slik oppsummerte Svein-Erik Hole sitt innlegg da han deltok
på Norsk Mediehistorisk Forenings seminar med tittelen «Tapt idyll? 30 år med
nettaviser i Norge».
Hole, som før jul sa opp sin stilling i Teknisk Ukeblad
Media etter 13 år i ulike lederstillinger – både på redaksjonell og kommersiell
side – var invitert for å snakke om fagbladenes overgang til digitale
publiseringskanaler.
Eierinntektene forsvinner
Den tidligere TU-lederen mente at mange fagblader hadde
kommet for kort i den digitale transformasjonen, og mye av ansvaret la han på
eierne. Hans forrige arbeidsgiver, TU, mente Hole at var et hederlig unntak. Han
beskrev også bladet som et av dem som har endret seg mest de siste 10-15 årene.
– Fra å være et magasin som bare ble lest av ingeniører, har
TU gjennom digitale posisjoner blitt en medieaktør som treffer veldig bredt, og
som har fått økt innflytelse der hvor viktige beslutninger fattes.
Men selv om TU har kommet langt i denne utviklingen
sammenlignet med mange andre fagblader, går de også nå inn i en periode med mer
usikkerhet.
– Fra 2025 vil det ikke lenger være noen papirutgave, og
etter hvert kommer kanskje eierinntektene til å forsvinne, som gjør at TU er
helt avhengig av å skape digitale inntekter.
Som Journalisten har omtalt tidligere har de to
eierforeningene Nito og Tekna de siste årene betalt mer enn 15 millioner kroner
hver for gratis papirutgave til alle sine medlemmer. I 2029 er målet at
tallet skal være null.
Konkurrerer med Schibsted
– Når man opererer 100 prosent i det åpne markedet, og
konkurrerer potensielt mot Schibsted og Amedia, som er noen av de beste i
verden, om mange av de samme abonnentene, må det gjøres en kjempejobb. Og det blir
vanskelig å stå helt alene.
Han pekte på at TU har en brøkdel av ressursene til
Schibsted og Amedia.
– Dette gjelder flere i fagpressen, og jeg tror nye
eierkonstellasjoner kan tvinge seg fram ganske fort.
Hole trakk også fram at fagpresseutgivelser ofte eies av organisasjoner som ikke er eksperter på media eller har media som
hovedgeskjeft.
– Min påstand er at fagpresseiere i 2025 sjelden er de beste
for fagmedier med redaksjonelle ambisjoner. For det første har de ikke
kompetansen til å konkurrere i mediemarkedet. I tillegg er mange fagmedier
organisert på den måten av de lever av eiertilskudd. De er ikke underlagt
resultatkrav på lik linje med andre frie, uavhengige medier. Dette gjør at
utviklingen går saktere enn den ellers skulle ha gjort.
Uten å nevne TU-eierne ved navn, pekte han også på at
enkelte fagblader kan komme til et punkt der eierne ikke er villige til å
tilføre like mye lenger.
– Eiermodellen har nok bidratt til at mange fagpressetitler
har kommet kortere i utviklingen enn mange nyhetsmedier. Noen eksempler: Veldig
få norske fagmedier tilbyr digitalabonnement i markedet i dag. Det er det
området nyhetsmediene har hatt størst vekst.
– Det er heller ikke mange fagpressemedier som har
innloggede brukere, som gir muligheten til å bygge tettere bånd til publikum og drive produktutvikling med mer datainnsikt.
Prioriterer ikke nett
Nettavisene utgis fortsatt gratis som et biprodukt til
papirutgavene, mente Hole.
– Men heldigvis går det litt framover. Halvparten av
annonseinntektene i fagpressen kommer fra digitale flater. Og titler som
Kommunal Rapport og Teknisk Ukeblad har demonstrert at det er betalingsvilje.
Han nevnte også at Fagpressen som organisasjon tilrettelegger for en del felles løsninger.
– Likevel mener jeg at endringer i markedet gjør tiden
overmoden for at fagpresseiere må spørre seg hva de ønsker å få ut av å eie en mediebedrift i 2025.
Kanskje er ikke et uavhengig fagblad det rette for alle, sa
Hole.
– Hvis de ønsker et talerør inn til bransjen, kan de fjerne
Redaktørplakaten og heller bemanne opp kommunikasjonsavdelingen. Hvis de ønsker
å sikre samfunnsoppdraget for frie og uavhengige medier, så finnes det ofte en bedre
eier til å forvalte den oppgaven.
Lys i tunnelen
Alt er likevel ikke bekmørkt, ifølge Hole.
– Med digital distribusjon er veien til markedene kortere
enn noen gang.
Og interessen er stor for innholdet til mange fagmedier,
mente han.
– Så selv om mange er seint ute med digital utvikling, fins
det fortsatt muligheter både med egen kjøl og sammen med større aktører.
Hole jobber ikke lenger selv i fagpressen. I februar startet
han i ny jobb som transition editor hos ABC Startsiden, som også driver
nettavisen ABC Nyheter.
Til opplysning: Roger Aarli-Grøndalen og Svein Erik Hole har
tidligere jobbet sammen i Hjemmet Mortensen/Egmont i perioden 2008-2012, blant annet med
etableringen av klikk.no. Hole har også som frittstående rådgiver gjort en
SEO-kartlegging for Journalisten i 2022.
