– Det handler om avisifisering, sier Tellef Raabe.
Journalisten har spurt medieforskeren, som har økonomisk utvikling og digital omstilling i det norske avismarkedet som spesialfelt, om å peke på lengre linjer i de pågående prosessene rundt TU Media som står bak fagpressepublikasjonene Teknisk Ukeblad og Digi.no.
De to fagforeningene Nito og Tekna som sammen eier TU Media, har bestemt at den årlige betalingen på over 30 millioner kroner til fagmediet skal knipes inn gradvis. Nedtrappingen skjer i forbindelse med at papirmagasinet, som har vært et medlemsgode for Nito- og Tekna-medlemmer, legges ned fra nyttår.
Fra 2029 er tanken at TU Media økonomisk skal stå på egne ben, og Nito-president Trond Markussen har overfor Journalisten åpnet for diskusjon om framtidas eierskap.
TU-ledelsen jobber allerede med å utforme sluttavtaler som skal tilbys i redaksjonen.
– Fjerner seg fra medlemsbladet
Det er store omveltninger for fagpresseredaksjonen i TU Media, men Raabe ser det som uttrykk for en felles utvikling som tvinger seg fram når stadig flere fagblader, med fagforeninger som eiere, går over til å fungere digitalt.
Da skjer det nemlig noe med de fleste medier som tidligere var rene medlemsblader, beskriver Raabe.
– Tidligere ga fagpressen ut medlemsblader, som eiernes medlemmer passivt mottok i posten. Innholdet var nødvendigvis rettet direkte mot medlemmer. Med digitaliseringen har også fagpressen blitt hybride medier, og det er her avisifiseringen kommer inn, sier NHH-forskeren.
Tidligere medlemsblader blir brått en del av avisfloraen på nett, og blir rett og slett mer avis-aktige:
– Det oppleves naturlig at nettutgaven skal bredde seg ut og ha større nyhetspreg. Konsekvensen er at man fjerner seg fra det medlemsbladet en gang var, og for fagforeningene oppstår et spørsmål om hvor viktig det er for dem å være nyhetsredaksjonseiere, sier Raabe, og legger til:
– Skillet mellom «digital nisjeavis» og «medlemsblad» må også sees på som en spenning mellom «uavhengig redaksjon» og «eier».
Tror eierne ser etter utveier
Raabe mener TUs utvikling kan ses i et slikt lys.
– Slik jeg tolker det, har TU valgt å tenke bredde og produsere nyhetsstoff rundt teknologi og ingeniørkunst med et mye bredere nedslagsfelt enn før. Spørsmålet blir om de har gapt over for mye, blitt for generelle, og om de passer like godt inn som et gode for eiernes medlemmer.
Raabe har merket seg at Nito-presidenten eksplisitt sier at eierforholdene kan endre seg.
– Jeg tenker at man ikke hadde sagt noe sånt dersom man ikke faktisk sonderte mulighetene for å selge seg ut.
Man kan se for seg en overgang der TU går fra å være fagpresse til nasjonal nisjeavis, og et mulig oppkjøpscase for et mediekonsern, mener Raabe, og viser til Schibsteds oppkjøp av nisjete Shifter, som dekker norske oppstartsselskaper.
Og en mulighet til å søke seg mot pressestøtte, når eierne ikke lenger er fagforeninger.
- Avhengig av å skille seg ut
– Kan andre fagpresseredaksjoner bare begynne å bekymre seg?
– Dersom man frykter endring i eierskap, er svaret ja. Når bevegelsen er mot digital publisering og nyhetspuls, beveger man seg samtidig bort fra funksjonen mange fagforeningseierne i utgangspunktet så for seg.
Som eksempel bruker Raabe fagbladet du nå leser, Journalisten, eid av Norsk Journalistlag.
– Journalisten har sitt mandat fra NJ, men lever også i en virkelighet der de konkurrerer med nisjeaviser som Medier24 og Kampanje. De er avhengige av å skille seg ut og være relevante for medlemmene for at eieren skal gidde å betale for det. Hadde NJ følt at deres bransje ble godt nok dekket av Medier24 og Kampanje, tror jeg man på sikt ville vært mindre villig til å bruke millioner av kroner på fagbladet.
Andre typer krav
– Er det noe som går tapt hvis fagbladene forsvinner og erstattes av en rekke nasjonale nisjeaviser?
– Vi har jo en lang og stolt fagpressetradisjon i Norge, og den har egenverdi. Det er en fordel å ha flere øyne og et mangfold av redaksjoner som dekker konkrete felt. For eksempel kan sykepleiere med journalistisk trening dekke feltet sitt på en mer dedikert måte enn generelle nyhetsjournalister som skriver om sykepleieres utfordringer.
Fagpressen ligger «litt bak i løypa», og har nok blitt mindre presset på fornyelse enn den generelle avisbransjen, med eiere med andre typer krav, mener medieforskeren.
Fagblader som fremdeles har papirutgave gjør lurt i å være bevisste på hva en heldigital overgang kan innebære, mener Raabe.
– Papirproduktet kan fremdeles være viktig for en organisasjon, og å kombinere en sterk papirutgave med digital distribusjon er nok en lur strategi for de fleste aviser. Man skal ikke digitalisere bare for å gjøre det.
