Medier24-redaktøren varslet ny retning – nå ber Medietilsynet om redegjørelse

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Vi har nedbemannet, omorganisert og lagt en splitter ny strategi på veldig kort tid, skrev Medier24s Erik Waatland i et nyhetsbrev sendt ut i juni.

Da var det en måned siden redaktør Cornelia Kristiansen hadde gått av, og hovedeier Waatland hadde kommet tilbake til rollen som ansvarlig redaktør.

Waatland oppsummerte avisas nye strategi med at de skulle bli mer «bransjenerdete», og skulle skrive langt færre saker med den medieinteresserte offentligheten som målgruppe.

– Vi blir tyngre på næringsliv, økonomi, medieledere, det som rører seg i konsernene osv, skrev Waatland, og la til at avisa skulle nedprioritere pressemeldinger og ansettelsesnotiser.

Han rundet av:

– Okei, dette var første ærlige nyhetsbrev fra meg.

Tilsyn vil høre mer

Ærligheten har ikke gått upåaktet hen; i forrige uke mottok Waatland en henvendelse der det gikk klart fram at Medietilsynet hadde lest kommentaren.

Hvis Medier24 gjennomfører de nevnte endringene, og «publikasjonens andel av innhold rettet til allmennheten blir redusert», kan det innebære at de ikke lenger oppfyller et av vilkårene for å motta pressestøtte som nasjonalt nisjemedium, står det i henvendelsen som Journalisten har fått innsyn i.

Nå har Medier24 fått tre uker på seg til å redegjøre for eventuelle planer om endringer i målgruppeinnretningen.

Ingen klar praksis

Henvendelsen fungerer også som tilbakemelding på en rutinemessig kontroll Medietilsynet har gjennomført med Medier24s innhold.

Høgskulen i Volda har gjennomført en innholdsanalyse av artikler avisa publiserte i 2023, og på bakgrunn av analysen har Medietilsynet gitt tommel opp: Medier24 oppfyller fortsatt vilkårene for å motta pressestøtte som nasjonalt nisjemedium.

Sliter tungt etter pressestøtte-tabbe

Volda-rapporten peker samtidig på at Medier24s artikler «stort sett er forståelige for en allment interessert borger, men en betydelig del av innholdet er, både i temavalg og form, innrettet til bransjeaktører, ikke på allmennheten.»

Forvaltningspraksis har vært at publikasjoner kan kvalifisere for pressesøtte selv om en del av stoffet har lite offentlig interesse, opplyses det i rapporten, som samtidig peker på en utfordring:

«Det er ikke etablert noen klar praksis for hvor stor andel slikt stoff som er akseptabel.»

Må ha offentlig interesse

Nesten halvparten av de kvalitativt vurderte Medier24-artiklene var rettet hovedsakelig mot aktører innenfor mediebransjen snarere enn til allmennheten, beskriver Medietilsynet i sin tilbakemelding.

I henvendelsen vises det til forarbeider som forutsetter at nisjemedier som skal motta pressestøtte, ikke er innrettet mot «et snevrere interessefellesskap».

«Med dette menes ikke at innholdet må være rettet mot eller være relevant for alle og enhver, men at innholdet må være forståelig for den allmenne borger og ha offentlig interesse utenfor den smale nisjen/bransjen publikasjonen skriver om og for», siterer tilsynet fra Kulturdepartementets høringsnotat om ny pressestøtteforskrift fra 2022 (PDF).

– Gjør jobben sin

– Vi skal svare Medietilsynet på det de lurer på, og er i prosess på det, sier Waatland til Journalisten.

– Får henvendelsen konsekvenser for strategien dere har på plass?

– Det vet jeg ikke per nå, men Medietilsynet stiller spørsmål til alle pressestøttemottakere for å ivareta ordningen på best mulig måte. Vi mener selv vi treffer vilkårene slik vi har gjort tidligere år, og skal svare på henvendelsen.

Det er kun en fordel at Medietilsynet følger godt med, synes Waatland:

– Det er bra at vi har et tilsyn som ivaretar ordningen på en god måte, det viser bare at de gjør jobben sin.

LES OGSÅ:

16 nye søkte pressestøtte – nå har halvparten fått avslag