Alle piler peker oppover for fagforeningen Nito, her ved president Trond Markussen. Samtidig planlegger Nito og medeier Tekna å trappe betalingene til TU Media ned til null de neste fem årene.

Eierne betaler TU Media over 30 millioner årlig: Om fem år skal tallet være null

Ikke usannsynlig at redaksjonen er mindre i 2029, og også eierskifte må kunne diskuteres, erkjenner Nito-topp.

Teknisk Ukeblad kutter papirutgaven til neste år, ble det kunngjort i april.

Eierforeningene Nito og Tekna har de siste årene betalt mer enn 15 millioner kroner hver for gratis papirutgave til alle sine medlemmer.

Da Journalisten senere samme måned spurte eierne hva som nå skjedde med pengene, var svaret fra Nito-president (og TU Media-styreleder) Trond Markussen at det var altfor tidlig å mene noe om.

Skal snevre inn gradvis

Et snaut halvt år senere er flere detaljer på plass.

Nå opererer Nito og Tekna med en plan om å trappe ned eierbetalingen fram mot 2029, nevnes det i et Medier 24-intervju med to TU Media-ledere i forrige uke.

Overfor Journalisten forteller Markussen at størrelsen på eierbetalingen videreføres på dagens tretti millioner-nivå for 2025. 

Så starter ferden med stadig snevrere åpning i pengesekken, med planlagt endestasjon i 2029: Null kroner.

Etter 2029 skal TU Media ha gjennomgått en omstilling som gjør at virksomheten kan stå på egne ben som et heldigitalt mediehus.

– Ikke brått og brutalt

Nito-presidenten understreker at Tekna og Nito er opptatt av å være gode, ansvarlige eiere.

– Vi kutter ikke brått og brutalt, men trapper ned. Vi opprettholder støtten til TU Media en periode til, nettopp for å sette dem i stand til å omstille seg. Både styret og ledelsen ser at det kan være behov for ny, mer og annen kompetanse, og en andel av støtten vår skal brukes på den veien videre, sier Markussen.

Hvorvidt nedtrappingen kan gjøres så raskt som planlagt, vil også avhenge av utviklingen i selskapet:

– Vi ønsker jo å sikre driften.

– Kan godt hende redaksjonen blir mindre

En oppgave for TU Media framover er å tiltrekke flere unge og flere kvinnelige ingeniører og teknologer som lesere. Det må tenkes og jobbes annerledes, sier Markussen.

– Tror du det er mulig å unngå nedskjæringer i redaksjonen som følge av omstillingen og nedtrappingen?

– Det kommer til å være en redaksjon med en annen kompetanse. Det kan godt hende redaksjonen også blir mindre. Det er ikke usannsynlig, uten at jeg skal foregripe noen detaljer, sier Markussen, som for øvrig selv har meldt at han etter 12 år som Nito-president ikke tar gjenvalg på organisasjonens kongress i november.

– Handler ikke om å spare

Samtidig som Nito og Tekna lanserer nedtrappingsplan for TU Media, opplever de stor vekst for egen del. Nye medlemmer renner inn: I 2023 satte Nito innmeldingsrekorder nesten hver eneste måned, fortalte Markussen i en årsoppsummering.

– Hvorfor vil dere ikke bruke penger på TU Media da?

– Jeg er litt usikker på om premisset er treffende. Ja, vi er blant organisasjonene i Norge med høyest vekst. Men vi eksisterer i et samfunn i endring, og skal også rigge oss for framtida, sier Markussen.

Han legger til:

– TU Media skal gå fra papir og digital til heldigitalt, samtidig som det pågår en prosess rundt hvordan merkevaren skal være i framtida. Det handler ikke i utgangspunktet om å spare penger for oss, men om hvordan TU skal være rigget for framtida og være i stand til å eksistere på egen hånd.

Åpner for nye tanker om eierskap

– Er det sikkert at Tekna og Nito er TU Medias eiere i framtida?

– Det er et relevant spørsmål. Vi mener selv at vi er de beste eierne for TU Media nå. Men om vi er de beste eierne i framtida, det er en diskusjon vi må kunne ta, sier Nito-presidenten.

Eierne har tidligere hatt diskusjoner med aktører som kunne tenke seg å kjøpe dem helt ut, uten at det var aktuelt da, forteller Markussen. 

– Per nå er vi opptatt av å være gode, forutsigbare eiere for TU Media. Men når du spør, må jeg også svare at vi gjør oss tanker om hva som vil være den beste eierstrukturen for å vokse og utvikle mediehuset.

Powered by Labrador CMS