Journalistikkens rolle i demokratiet blir stadig viktigere i en tid med språklige utfordringer, mener Karl Eirik Haug.

DEBATT:

Mens Tesla-aksjene synker, stiger verdien på journalistikk

Journalist i løgnenes tidsalder? Skriv noe som er sant.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Jeg har verdens best betalte jobb.

Eller, la meg prøve en en annen setningsoppbygging: Jeg har verdens beste jobb som er betalt. Jeg er journalist som gjør intervjuer for en avis, et magasin og mer. Jeg har levert bortimot tusen. Og innser hvor pokkers takknemlig jeg er. Selv i 2025 har jeg fortsatt oppdragsgivere og lesere som vil BETALE for journalistikk.

Bonus: Å få jobbe med språk. Å dyrke ethvert intervjuobjekts eksakte måte å uttrykke seg på. Ord og vendinger som bare kommer derfra. Journalistikk gjør at verden fortsatt henger sammen. Verden er heldig som fremdeles har journalister.

Klokken viser 23:55. Melding fra et ungt intervjuobjekt: «Takk for prat. Når publiseres annonsen»?

Hæ, annonsen? 

For tre måneder siden kunne dette handlet om at forskjellen mellom reklame og journalistikk og viskes ut. Og at unge bryr seg fint lite. Etter innsettelsen av USAs 60. president den 20. januar diskuterer vi om mulig alvorlige greier. Som at språkforskjellene mellom sant og usant rakner på tvers.

De seneste ukene har vi som lever for, og av, tekst blitt vekselvis iltert irriterte, satans sinte og frådende frustrerte. Vi skriver, kommenterer og konsumerer kronikker, oppdateringer, kommentarfelt, nyhetsvarsler og analyser – nok til å pådra oss krass øyebetennelse, mektig magesår, grådig migrene og ulmende hjerteinfarkt.

De seneste ukene har vi som lever for, og av, tekst blitt vekselvis iltert irriterte, satans sinte og frådende frustrerte.

Skitt au. Mest av alt er vi desperate etter å få forstå: hvordan skrive sprakende godt i løgnens tidsalder, der de nye forbildene sprer sprikende, språklig kollaps? Bevisste usannheter er underholdning for folket, kvernet sammen med en omvendt ytringsfrihet – for dem som er enig.

For å overleve, må vi frasi oss frustrasjonen. Nå gjelder det å dælje løs på tastaturet. Spidde mobberens språk, løgnerens lurvete retorikk, trussel-faenskap, sammenblandings-lingvistens logikk og manipulatorens knep. 

Her er fire smånaive grep: 

  • Nye tanker. De fleste ytringer – alt fra velskrevne kronikker til utbrudd i sosiale medier – er allerede formulert usannsynlig mange ganger. Gå bevisst inn for å produsere (eller intervjue folk med) nye ideer om kjente tema. Vri nøtta.
  • Humor. Når mye ser mørkt ut, lysne med humor. Mer givende å skrive og mer lystbetont å lese.
  • Språklig x-faktor. Hvordan skrive tekst som røsker og river i vante oppfatninger har alltid vært det store mysteriet. Det hjelper med et uant perspektiv og en kvassere vinklingen.
  • Sannhet. Og ikke bare følelser. «Virkeligheten er dramatisk nok», gjelder i 2025 mer enn på lenge.

Som følge av de språklige forstyrrelsene, justerer jeg skrivekurset mitt, «Lær å skrive rampete», hos Institutt for journalistikk i Oslo. Å skrive rampete er å skrive sant, for lite sjokkerer og berører mer enn sannheten. «Rampete», i motsetning til «bøllete», handler om å skrive respektfullt, å holde på leseren uten å ty til desinformasjon.

Mens Tesla-aksjene synker, stiger verdien på journalistikk. Jo mer journalistikken er truet og mobbet, desto klarere blir rollen og mandatet for demokratiet. 

I ordet «journalistikk» er det åpenbart et stikk. Og til dere intervjuobjekter: La meg høre historiene fra virkeligheten. Dette er ingen annonse.

Powered by Labrador CMS