Journalistikkens rolle i demokratiet blir stadig viktigere i en tid med språklige utfordringer, mener Karl Eirik Haug.
Foto: Privat
DEBATT:
Mens Tesla-aksjene synker, stiger verdien på journalistikk
Journalist i løgnenes tidsalder? Skriv noe som er sant.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Jeg har verdens best betalte jobb.
Eller, la meg
prøve en en annen setningsoppbygging: Jeg har verdens beste jobb som er betalt.
Jeg er journalist som gjør intervjuer for en avis, et magasin og mer. Jeg har
levert bortimot tusen. Og innser hvor pokkers takknemlig jeg er. Selv i 2025
har jeg fortsatt oppdragsgivere og lesere som vil BETALE for journalistikk.
Bonus: Å få
jobbe med språk. Å dyrke ethvert intervjuobjekts eksakte måte å uttrykke seg
på. Ord og vendinger som bare kommer derfra. Journalistikk gjør at verden
fortsatt henger sammen. Verden er heldig som fremdeles har journalister.
Klokken viser
23:55. Melding fra et ungt intervjuobjekt: «Takk for prat. Når publiseres
annonsen»?
Hæ, annonsen?
For tre
måneder siden kunne dette handlet om at forskjellen mellom reklame og
journalistikk og viskes ut. Og at unge bryr seg fint lite. Etter innsettelsen
av USAs 60. president den 20. januar diskuterer vi om mulig alvorlige greier.
Som at språkforskjellene mellom sant og usant rakner på tvers.
De seneste
ukene har vi som lever for, og av, tekst blitt vekselvis iltert irriterte,
satans sinte og frådende frustrerte. Vi skriver, kommenterer og konsumerer
kronikker, oppdateringer, kommentarfelt, nyhetsvarsler og analyser – nok til å
pådra oss krass øyebetennelse, mektig magesår, grådig migrene og ulmende
hjerteinfarkt.
De seneste ukene har vi som lever for, og av, tekst blitt vekselvis iltert irriterte, satans sinte og frådende frustrerte.
Skitt
au. Mest av alt er vi desperate etter å
få forstå: hvordan skrive sprakende godt i løgnens tidsalder, der de nye
forbildene sprer sprikende, språklig kollaps? Bevisste usannheter er
underholdning for folket, kvernet sammen med en omvendt ytringsfrihet – for dem
som er enig.
For å
overleve, må vi frasi oss frustrasjonen. Nå gjelder det å dælje løs på
tastaturet. Spidde mobberens språk, løgnerens lurvete retorikk, trussel-faenskap, sammenblandings-lingvistens logikk og manipulatorens knep.
Her er
fire smånaive grep:
- Nye tanker.
De fleste ytringer – alt fra velskrevne kronikker til utbrudd i sosiale medier
– er allerede formulert usannsynlig mange ganger. Gå bevisst inn for å
produsere (eller intervjue folk med) nye ideer om kjente tema. Vri nøtta.
- Humor. Når
mye ser mørkt ut, lysne med humor. Mer givende å skrive og mer lystbetont å
lese.
- Språklig
x-faktor. Hvordan skrive tekst som røsker og river i vante oppfatninger har
alltid vært det store mysteriet. Det hjelper med et uant perspektiv og en
kvassere vinklingen.
- Sannhet. Og
ikke bare følelser. «Virkeligheten er dramatisk nok», gjelder i 2025 mer enn på
lenge.
Som følge av
de språklige forstyrrelsene, justerer jeg skrivekurset mitt, «Lær å skrive
rampete», hos Institutt for journalistikk i Oslo. Å skrive rampete er å skrive
sant, for lite sjokkerer og berører mer enn sannheten. «Rampete», i motsetning
til «bøllete», handler om å skrive respektfullt, å holde på leseren uten å ty
til desinformasjon.
Mens
Tesla-aksjene synker, stiger verdien på journalistikk. Jo mer journalistikken
er truet og mobbet, desto klarere blir rollen og mandatet for demokratiet.
I
ordet «journalistikk» er det åpenbart et stikk. Og til dere intervjuobjekter: La
meg høre historiene fra virkeligheten. Dette er ingen annonse.