De siste ukene har nyhetsbildet vært dominert av finansuroen som rystet en hel verden. Finansballonger har sprukket og sendt aksjekurser nedover i fritt fall, mens myndigheter har lansert redningspakker og pressen har skreket KRISE utover førstesider og nyhetssendinger.
– Generelt synes jeg økonomi- og finansjournalister har god kunnskap om feltet de dekker, men denne krisen er på mange måter egnet til å skille klinten fra hveten, sier Asle Skredderberget. Han har bakgrunn som journalist fra blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv og TV 2, men har de siste par årene jobbet som informasjonsrådgiver i kommunikasjonsbyrået 20/20 Communications.
Koser seg
Med utsyn derfra følger han interessert med på sine gamle pressekollegers virke.
– De koser seg nok litt i disse dager, med voldsomme begivenheter og mye dramatikk, smiler Skredderberget.
– Men jeg syns finansjournalistene stort sett klarer seg bra, og kunnskapsnivået er utvilsomt mye høyere nå enn da jeg begynte. Dessuten lar ikke økonomiredaksjonene seg diktere like lett av næringslivet som de gjorde den gangen.
Ringreven Kåre Valebrokk, som bygde opp Dagens Næringsliv til en moderne og suksessrik økonomiavis, ser endringene i et lengre perspektiv.
– Det har vært en voldsom utvikling. Da jeg var i VG på begynnelsen av 80-tallet, var jeg helt aleine om å dekke økonomi. Siden har kvaliteten på dette feltet eksplodert. Mange journalister i dag har gode økonomikunnskaper. Ikke bare i DN og Finansavisen, men også i andre redaksjoner. Det er bare å se på VG. Avisa dekker økonomisaker vel så godt som nisjeavisene, mener Valebrokk, som understreker at han snakker ut fra det han ser i Oslo.
– Gud vet hva som foregår i Fædrelandsvennen i øyeblikket, jeg klarer ikke mer enn seks-sju aviser om dagen.
– Gjelder din ros av VG også dagens finanskrise?
– De kom ganske seint i gang, men når de kommer, så kommer de godt. VG hører ikke første varselsskuddet, men får med seg det andre. Og de bruker kommentatorer effektivt. Folk som har nødvendige kunnskaper og som vet forskjell på en investeringsbank og en bank.
Skredderberget feller en helt annen dom.
– VG og Dagbladet er helt håpløse, og jeg leser dem ikke annet enn når jeg må. VG styres ikke etter vesentlighet, de går bare etter det spektakulære og har kunnskapsmessig ingenting å tilføre.
Imponert
Professor Karl Ove Moene ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo, er også tilfreds med kunnskapsnivået blant finansjournalister, samtidig som han er imponert over detaljkunnskapen flere av dem har vist nå. Men han er ikke like imponert over måten de bruker den på.
– Fakta forklarer ikke så mye hvis den ikke settes inn i en sammenheng. Og her syns jeg norske journalister har sviktet i vel stor grad. Jeg vil tro at mange vanlige mennesker som har fulgt dekningen sitter igjen med inntrykket av at det er aksjekursenes fall som er selve krisen. Men kursene er jo bare oppblåste tall, som i liten grad reflekterer de reelle verdiene som finnes, sier Moene, mens Skredderberget følger opp:
– Det har vært kringkastet og skrevet uendelig mye om finansuroen i det siste, men jeg er likevel ikke så sikker på om vi er blitt noe særlig klokere av den grunn.
Forenkler
Skredderberget legger skylda for dette på medienes tendens til å tabloidisere stoffet.
– Som tidligere journalist har jeg full forståelse for at man må forenkle litt for at det skal bli lesbart. Men det gjøres på en måte som gjør at nyansene gjerne forsvinner. For selv om du ikke får inntrykk av det i pressen, så er verden og virkeligheten faktisk nyansert, fastslår informasjonsrådgiveren, som mener at stoffet ofte blir «forenklet til det fordummende».
– Først forenkler journalistene saken, og deretter fordummer desken den. For det hjelper lite at en journalist gjør en god jobb med forenklingen, dersom ikke desken skjønner innholdet. Da blir det fort fordummende når de skal spisse den ytterligere. Men i dagens situasjon burde det være unødvendig å strekke saken så langt, for det er nok av drama i den uansett, kommenterer Skredderberget.
Valebrokk ser også desken som et svakt ledd.
– Det jeg savner mest, er økonomer på desken. Av og til ser jeg kanontabber på trykk som følge av manglende kunnskaper. Ting som ville fått varsellampene til å blinke hos en økonom. Men faen heller, hvilken avis har råd til økonomer på desken?
– Er det riktig at økonomiavisene er blitt mer tabloide?
– Man kan like godt si at DN og Finansavisen har fått mer presise titler. Sånt er umulig å svare på uten å forholde seg til konkrete oppslag. Men man kan vel si at det er blitt mer tydelig at man er midt mellom himmel og hav, sier Valebrokk, som synes man må kunne kalle det en katastrofe når en sjekte går ned med ni mann uten å si at Titanic-forliset var større.
– Skal man kalle det en liten katatrofé? Det er grenser for hvilke krav man skal stille til journalister.
Kommunikasjonsdirektør ved Oslo Børs, Per Eikrem, mener på sin side at man mister både perspektiv og helhet når nyansene forsvinner. Og at denne unyanserte tendensen har forsterket seg, etter hvert som stadig flere jobber med denne type stoff.
– Ikke minst har framveksten av nettredaksjoner og realtidsjournalistikk skjerpet kampen om vinkling betraktelig. De verste utslagene ser vi likevel blant nettaktører som henter stoff fra sine konkurrenter. Da blir ofte det som allerede er spisset, ytterligere spisset og resultatet at saken blir så fordreid at den framstår som helt feil, sier Eikrem.
Børsens kommunikasjonsdirektør har selv en fortid som journalist, med posten som finansjournalist i Reuters som siste stopp for 11-12 år siden. Han presiserer at kritikken av dagens finansjournalister langt fra gjelder alle, og at det – her som andre steder – er store individuelle forskjeller både i kunnskapsnivå og etterrettelighet.
– Mange av dem har helt klart gode kunnskaper om feltet de dekker, og de som prøver seg på finansanalyse kommer stort sett godt fra det.
Flokken
Mer kritisk er Eikrem til finansjournalistenes sterke tendens til å gå i flokk, mens professor Moene er forundret over at ikke flere bryter ut av flokken og bruker faglige fora i sin søken etter mer kunnskap og godt stoff.
– Jeg registrerer at det som regel er svært liten interesse blant journalister for å bevokte seminarer, selv om både temaer og personer kan være høyaktuelle. Og i den grad det dekkes, blir det lett en forhåndssak med større fokus på hvem som deltar enn selve temaet. Det kan synes som om Se og Hørs kjendisaspekt vinner fram i mye av journalistikken, på bekostning av det mer langsiktige perspektivet, hevder Moene.
Mangelen på langsiktig tankegang trekkes fram av flere.
– Det blir helst fokus på daglige svingninger. Men spesielt som mange norske finansanalytikere opererer i et kortsiktig perspektiv, burde journalistene være deres motvekt. Jeg savner de lange linjene som strekker seg utover kvartalsregnskapene og daglige kurssvingninger, sier Skredderberget.
Økt tempo
Han tror årsaken til journalistenes kortsiktighet kan ligge i kravene til produksjon i deres egen arbeidsdag. Det forventes at sakene skal ut kjapt.
– Det er jo ingen tvil om at tempoet er skrudd opp mange hakk de siste årene, ikke minst på grunn av nettets økende betydning. Og samtidig som det går mye fortere, så kuttes også svinger i større grad. Man kan i hvert fall fastslå at korte tidsfrister og strammere rammebetingelser ikke gjør journalistikken bedre!
Børsens kommunikasjonsdirektør istemmer og illustrerer med en nokså fersk hendelse fra sin egen arbeidsplass. I august hadde børsen besøk av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad, som la fram regjeringens eierskapspolitikk.
– Det var stort oppmøte fra pressen, men ingen var interessert i eierskapspolitikkens langsiktige konsekvenser. Samtlige var bare opptatt av hvorvidt dagens kursfall kunne ha noe å si for eierskapspolitikken. Det forundret meg, sier Eikrem.
Kildekritikk
Kildebruken i finansjournalistikken får også kritikk.
– Ekspertene framstår alltid som veldig skråsikre, og altfor mange journalister tar det de sier for god fisk. Jeg syns nok journalistene burde anstrenge seg mer for å finne andre kilder, samtidig som det ville vært en klar fordel med kilder uten egeninteresser i det de uttaler seg om, sier Skredderberget og tilføyer:
– Men jeg skjønner journalistene godt. Når du skal ha to saker ferdig til i morgen, så er det greit å henvende seg til sikre kilder som eksempelvis sjeføkonomer. De vet du jo leverer, og at du får et fint sitat å bruke.
Valebrokk sier det er en uting at sjeføkonomer i banker uttaler seg som eksperter.
– Er ikke vi journalister ute etter uhildede kilder? Slike personer sier ingenting som skaper bråk på styremøtet. Det nytter ikke å spørre økonomen fra DnB åssen det går med DnB.
Moene mener det er noe føydalt over pressens måte å bruke sjeføkonomer på.
– Mange av dem er utvilsomt dyktige, men det finnes mange dyktige i andre mer uhildede miljøer også. Som det er nå, gir mediene sjeføkonomene altfor stor makt, og man kunne med fordel etterstrebe en større variasjon og balanse i kildeutvalget, sier Moene, mens Eikrem er aller mest betenkt over bruken av anonyme kilder i mange presseorganer.
– Det er helt åpenbart at de har en agenda, og jeg syns det er en uting å bruke dem på måten det gjøres.
Påvirker
Finansjournalistene er blitt beskyldt for å nærme seg sportsjournalistikken med ordbruk som «rekordras», «all time high» og andre resultatorienterte karakteristikker i fet skrift. Flere mener også at deres superoptimistiske eller ultrapessimistiske utsagn påvirker både lesere og marked.
– Journalister forsterker svingningene og framstår som aktører i større grad enn de bør være. Nyansene forsvinner, slik at de får folk til å føle seg dumme i gode tider fordi de ikke har investert i ditt eller datt. Og tilsvarende: Jeg er ikke i tvil om at høstens mange overdramatiske medieoppslag er med på å skape frykt, sier Skredderberget og innrømmer noe motvillig at han ofte blir deprimert av å lese avisene.
Det blir ikke Valebrokk, selv om han regner med at det iallfall påvirker stemningen når saueflokken går i samme retning.
– Norske tabloidjournalister tar ikke fem øre for å skrive at renta blir elleve prosent en dag, men seks prosent en annen dag. Og de rødmer ikke engang. Men sånn er tabloidjournalistikkens vesen, og det er jo også forfriskende.
Og at mange nå tar i bruk et saftig språk, må være greit, mener Valebrokk.
– Det er egentlig umulig å ha en økonomiavis med 80.000 abonnenter i Norge. Og hvis man skrev slik Financial Times gjør, ville opplaget vært på 30.000. Å sprite opp økonomijournalistikken er en dyd av nødvendighet.
Vær varsom
Men Skredderberget er usikker på om journalister reflekterer nok over effekten av det de skriver.
– Får man et tips om noe som kan være en veldig god sak, så tenker man kanskje ikke gjennom hvilken rolle man er tildelt av kildene, sier Skredderberget.
Det mener Moene journalistene bør gjøre, og økonomiprofessoren etterlyser en slags egen Vær Varsom-plakat for finansjournalister.
– Pressen skal formidle det som skjer, enten det er positive eller negative økonomiske tendenser. Men de har et ansvar for hvordan nyheter presenteres, og i dag legges det ofte mer vekt på titler og vinklinger man vet selger, enn på det som best gjenspeiler virkeligheten. Den psykologiske effekten kan bli stor. Prognoser påvirker utfallet, og derfor bør pressen være varsom med å overdrive og krisemaksimere.
