– Finnes det rom for en lokal Skup-pris, spør Amedias ferske gravesjef

Like før jul ble det klart at Erik Sønstelie går av som ansvarlig redaktør  i Oppland Arbeiderblad, og inn i en nyopprettet stilling som gravesjef i Amedia.

Sønstelie skal koordinere, prioritere og lede undersøkende journalistikk-prosjekter. Han skal også ha ansvar for å utvikle den journalistiske kompetansen til journalistene i Amedias mediehus.

Etterlyst initiativ

Etter snaue to uker i jobben, behandler Sønstelie allerede søknader til et gravefond som skal brukes til å fremme undersøkende journalistikk ute hos lokalavisene.

– Å investere i undersøkende journalistikk i så utfordrende tider som bransjen opplever nå for tiden, er ganske flott, sier han til Journalisten.

Bakgrunnen for Sønstelies tiltredelse og det økte fokuset på gravesjournalistikk, er et helt konkret initiativ fra åtte Amedia-redaktører. I fjor høst kom de med et ønske om en mer fokusert satsing på undersøkende journalistikk, forteller Sønstelie.

Men hvorfor trenger Amedia denne satsingen, og ikke minst, hvorfor trenger de en gravesjef?

– Fordi det er mange historier der ute som trenger å bli fortalt. Fordi vi skal grave mer, og vi skal grave bedre. Avisene våre i små og store lokalsamfunn er ikke bare lim i samfunnet. De skal også være der når makt utøves, se på konsekvensene, løfte frem feil og lovbrudd som begås, sier han.

Mot informasjonsstrømmen

Sønstelie mener sterke, uavhengige og lokale redaktørstyrte medier rundt i landet kanskje aldri har vært viktigere enn nå – som en del av det demokratiske sikkerhetsnettet i samfunnet. 

Evnen til å grave frem saker som er viktig for lokalsamfunn og regioner er en del av det å vise forskjellen på redaktørstyrte medier, og resten av informasjonsstrømmen vi omgir oss med, sier han.

Det skjer allerede mye god graving rundt om i Amdia, sier Sønstelie, men han tror skarpere fokus på viktige historier vil ha mye å si fremover.

– Det er historier som er der ute som vi venter på oss. For meg blir det viktig å organisere og koordinere, men det blir også viktig å bistå aktivt i prosjekter.

Tre millioner kroner

Et av verktøyene er gravefondet – på tre millioner kroner – som ansvarlige redaktører i konsernet kan søke midler fra. Det kan være midler til vikariater, teknisk hjelp eller andre kostnader som ikke lar seg prioritere i daglig drift.

Sønstelie skal også ha ansvar for å støtte mediehusene i den journalistiske kompetanseutviklingen. 

– Det blir en oppgave å bistå husene i å bygge kompetanseplaner, å bistå HR i bygge nye kompetanseprogrammer. Samtidig skal vi få frem flere spydspissene som er flinke til å grave og som behersker metodene for å gjøre det effektivt og bra.

Thor Sørum-Johansen konstitueres som Oppland Arbeiderblad-redaktør

Amedia er verdens beste til å servere lokalbefolkningen daglige nyheter, sier Sønstelie. Graving krever tid, og noen ganger trengs det også kompetanse i høsting, vasking og sammensetting av data.

– Og vi kan se på mer mulighetene som finnes med koding. Nå skal vi ikke bli verdensmestere på det, men at vi vet om mulighetene og kan få hjelp med det ved behov.

– Hvordan skal du gjøre det da?

– Som jeg gjorde i Schibsted i stor grad. Det er selvsagt noe man har lært på veien, men vi lyktes ganske bra da vi lagde masterklasser både for reportasjeledere, mellomledere og gravere.

Sønstelie var leder for journalistakademiet i Schibsted før han ble redaktør i OA.  

Vil utnytte Amedias størrelse

Det er allerede kommet mange søknader om midler fra Amedia-redaktørene, og det spiller ingen rolle om man er stor, liten, fra nord eller sør, sier Sønstelie.

– Det finnes noen retningslinjer vi velger prosjekter ut ifra. Vi er en liten gruppe, og så bygger vi opp et råd. Det er viktig at vi lytter til behovene som er der ute blant redaktørene.

Den første tiden handler det imidlertid mest om å ha øret til bakken, sier Sønstelie, som nå reiser mye rundt og snakker med redaksjonene om hva som trengs. Foruten midlene man kan søke om direkte, skal kompetanse for fremtiden prioriteres, sier han.

– Det handler litt om å utnytte at vi er så mange aviser. Hundre og seks aviser over hele landet gjør at vi har en større tilstedeværelse rundt i landet enn det andre redaksjoner har. Det er et potensiale som er fristende å se om vi kan utnytte bedre enda bedre enn i dag.

Skup-debatt

At Amedia har såkalt reporterkraft over hele landet er unikt, sier Sønstelie, nå som mediehus som VG og Dagbladet ikke har avdelingskontorer der ute.

En styrke i Amedia er en delingskultur og at man heier på hverandre, sier han. Og dersom de blir enda bedre på de ufortalte historiene fra lokalsamfunnene, skal de kunne hevde seg sterkere når regionale prisene deles ut, fortsetter Sønstelie: 

– Og så tenker jeg vi må fortsette å øke antall metoderapporter til Skup.

Amedia fikk for noen år tilbake kritikk for å sende få rapporter til Skup, og Sønstelie synes det til tider har vært litt urettferdig å sammenligne lokalavisene med de store, nasjonale avisene.

– Skup har vært, og skal være, det ypperste av det norsk journalistikk klarer å levere av ikke minst ny metode. Lokalavisene leverer den beste dagligvarehandelen av viktig lokalstoff. Og så betyr ikke det at vi ikke har materiale til å hevde oss i Skup-sammenheng, men det vil ikke være like ofte som de største mediehusene med de største graveressursene klarer. Jeg tror ikke målet på suksessen til lokalavisen er om den kan levere en rapport til Skup.

Det har vært en debatt i flere år, om ikke Skup skulle hatt en pris for mindre, lokale aviser, sier Sønstelie. Han erkjenner at det er mange priser der ute, men å motta en pris er et enormt boost for en lokalavis.

– Det betyr mye for intern kultur og lysten til å utvikle seg. Og hvis man tenker på lesermarkedet sitt, så legger leserne helt klart merke til om man når opp og får en pris. Så kanskje hadde det vært på tide å løfte den debatten igjen? Finnes det rom for en lokal Skup-pris, spør Sønstelie.

LES OGSÅ:

Disse 49 bidragene kjemper om Skup-prisen