Like før jul ble
det klart at Erik Sønstelie går av som ansvarlig redaktør i Oppland
Arbeiderblad, og inn i en nyopprettet stilling som gravesjef i Amedia.
Sønstelie skal koordinere, prioritere og lede undersøkende
journalistikk-prosjekter. Han skal også ha ansvar for å utvikle den
journalistiske kompetansen til journalistene i Amedias mediehus.
Etterlyst initiativ
Etter snaue to uker i jobben, behandler Sønstelie allerede søknader til et gravefond som skal brukes til å fremme undersøkende
journalistikk ute hos lokalavisene.
– Å investere i undersøkende journalistikk i så utfordrende
tider som bransjen opplever nå for tiden, er ganske flott, sier han til
Journalisten.
Bakgrunnen for
Sønstelies tiltredelse og det økte fokuset på gravesjournalistikk, er et helt
konkret initiativ fra åtte Amedia-redaktører. I fjor høst kom de med et ønske
om en mer fokusert satsing på undersøkende journalistikk, forteller
Sønstelie.
Men hvorfor
trenger Amedia denne satsingen, og ikke minst, hvorfor trenger de en gravesjef?
– Fordi det er mange historier der ute som trenger å bli fortalt. Fordi vi
skal grave mer, og vi skal grave bedre. Avisene våre i små
og store lokalsamfunn er ikke bare lim i samfunnet. De skal også være der
når makt utøves, se på konsekvensene, løfte frem feil og lovbrudd som begås,
sier han.
Annonse
Mot informasjonsstrømmen
Sønstelie mener sterke, uavhengige og lokale redaktørstyrte
medier rundt i landet kanskje aldri har vært viktigere enn nå – som en del av
det demokratiske sikkerhetsnettet i samfunnet.
Evnen til å grave frem saker som
er viktig for lokalsamfunn og regioner er en del av det å vise
forskjellen på redaktørstyrte medier, og resten av
informasjonsstrømmen vi omgir oss med, sier han.
Det skjer
allerede mye god graving rundt om i Amdia, sier Sønstelie, men han tror
skarpere fokus på viktige historier vil ha mye å si fremover.
– Det er historier som er der ute som vi venter på oss. For meg blir det viktig å organisere
og koordinere, men det blir også viktig å bistå aktivt i prosjekter.
Tre millioner kroner
Et av verktøyene er gravefondet – på tre millioner
kroner – som ansvarlige redaktører i konsernet kan søke midler fra. Det kan være
midler til vikariater, teknisk hjelp eller andre kostnader som ikke lar seg
prioritere i daglig drift.
Sønstelie skal
også ha ansvar for å støtte mediehusene i den journalistiske
kompetanseutviklingen.
– Det blir en oppgave å bistå husene i å bygge
kompetanseplaner, å bistå HR i bygge nye kompetanseprogrammer. Samtidig
skal vi få frem flere spydspissene som er flinke til å grave og som
behersker metodene for å gjøre det effektivt og bra.
Amedia er verdens
beste til å servere lokalbefolkningen daglige nyheter, sier Sønstelie. Graving
krever tid, og noen
ganger trengs det også kompetanse i høsting, vasking og sammensetting av
data.
– Og vi kan se på mer mulighetene som finnes med koding. Nå skal vi ikke
bli verdensmestere på det, men at vi vet om
mulighetene og kan få hjelp med det ved behov.
– Hvordan skal du gjøre det da?
– Som jeg gjorde i Schibsted i stor grad. Det er selvsagt noe man har lært
på veien, men vi lyktes ganske bra da vi lagde masterklasser både for
reportasjeledere, mellomledere og gravere.
Sønstelie var leder for journalistakademiet i Schibsted før han ble redaktør i OA.
Annonse
Vil utnytte Amedias størrelse
Det er allerede
kommet mange søknader om midler fra Amedia-redaktørene, og det spiller ingen
rolle om man er stor, liten, fra nord eller
sør, sier Sønstelie.
– Det finnes noen retningslinjer vi velger prosjekter ut ifra. Vi er en
liten gruppe, og så bygger vi opp et råd. Det er viktig at vi lytter til
behovene som er der ute blant redaktørene.
Den første
tiden handler det imidlertid mest om å ha øret til bakken, sier Sønstelie, som
nå reiser mye rundt og snakker med redaksjonene om hva som trengs. Foruten
midlene man kan søke om direkte, skal kompetanse for fremtiden prioriteres,
sier han.
– Det handler litt om å utnytte at vi er så mange aviser. Hundre og seks
aviser over hele landet gjør at vi har en større
tilstedeværelse rundt i landet enn
det andre redaksjoner har. Det er et potensiale som er fristende å
se om vi kan utnytte bedre enda bedre enn i dag.
Skup-debatt
At Amedia har
såkalt reporterkraft over hele landet er unikt, sier Sønstelie, nå som mediehus som VG og Dagbladet ikke har
avdelingskontorer der ute.
En styrke i
Amedia er en delingskultur og at man heier på hverandre, sier han. Og dersom
de blir enda bedre på de ufortalte
historiene fra lokalsamfunnene, skal de kunne hevde seg sterkere når regionale prisene deles
ut, fortsetter Sønstelie:
– Og så tenker jeg vi må fortsette å øke antall metoderapporter til Skup.
Amedia fikk for
noen år tilbake kritikk for å sende få rapporter til Skup, og Sønstelie synes
det til tider har vært litt urettferdig å sammenligne lokalavisene med de
store, nasjonale avisene.
– Skup har vært, og skal være, det ypperste av det norsk journalistikk
klarer å levere av ikke minst ny metode.
Lokalavisene leverer den beste dagligvarehandelen av viktig lokalstoff. Og så
betyr ikke det at vi ikke har materiale til å hevde
oss i Skup-sammenheng, men det vil ikke være like
ofte som de største mediehusene med de største graveressursene klarer.
Jeg tror ikke målet på suksessen til lokalavisen er om den kan levere en
rapport til Skup.
Det har vært en
debatt i flere år, om ikke Skup skulle hatt en pris for mindre, lokale aviser,
sier Sønstelie. Han erkjenner at det er mange priser der ute, men å motta en
pris er et enormt boost for en lokalavis.
– Det betyr mye for intern kultur og lysten til å utvikle seg. Og hvis man
tenker på lesermarkedet sitt, så legger leserne helt
klart merke til om man når opp og får en pris.
Så kanskje hadde det vært på tide å løfte den debatten igjen? Finnes det rom
for en lokal Skup-pris, spør Sønstelie.