For Se og Hør er det særlig én kjendis som skiller seg ut

Etter et tøft år for mediebransjen nærmer det seg jul. For Se og Hør betyr det at årets beste periode er i emning, og ifølge ansvarlig redaktør Ulf André Andersen er det mange lesere blant familier som nå samles for høytiden. 

Når Journalisten møter Andersen i Se og Hørs lokaler, forteller han likevel om at den klassiske kjendisen, som alle i familien føler tilhørighet til, er i ferd med å forsvinne. 

Få igjen

Før var det nemlig veldig klart hvem som var de store kjendisene, sier Andersen.  Bildet er mye mer differensiert nå. Man har Youtube-kjendiser, influensere og kjendiser fra nisjeprogrammer på nett-TV. 

– Det er blitt flere nisjekjendiser, som man kaller det. Før var det catch all-kjendiser, og det er de Se og Hør er bygd opp på. Dem er det blitt færre av.

Han nevner nylig avdøde Yngvar Numme, samt Wenche Foss og Rolv Wesenlund som eksempler på såkalte catch all-kjendiser. Det er dessverre ikke mange av dem igjen, sier Andersen. 

Det er likevel én «ny » kjendis som nesten kan matche de gamle, og som er blitt folkeeie, forteller han:  

– Herman Flesvig. Han er en kjendis både bestemødre og barnebarn kan se på TV-skjermen og kose seg med.

Må personalisere

At kjendisene favner smalere, er utfordrende for alle som dekker kjendisstoff, sier Andersen, men det som likevel kan redde kjendisjournalistikken er muligens personalisering av nettinnhold.

– Men det fordrer at personaliseringen blir god nok, og da er man avhengig av data fra brukerne. Fotball er et godt eksempel. Jeg er interessert i Strømsgodset og Liverpool, og trenger ikke lese om andre lag.

Influenserne er det imidlertid blitt flere av, og på den måten flere kjendiser. Men i størrelsesorden for Se og Hør, er hver enkelt kjendis blitt mindre.

– Du har ikke så stort publikum som er interessert i hver og en av dem. 

Digitalt er Se og Hør interessert i influenserne, men i bladet er det fortsatt de store, gamle kjendisene som gjelder. Det er stor aldersforskjell på de to segmentene, men fremover vil det viktigste for Se og Hør å ta en større posisjon på nett. All ny innsats rettes mot nett.

– Da vi lagde strategi for noen år siden, så skulle vi fortsette å dyrke de gamle i bladet og fange opp de unge på nettet. Nå har vi nådd et tak på nettet med den strategien, så nå på en måte kjører vi alt på nettet og for å vokse enda mer.

– Helt utrolig

Ifølge Andersen merker også de at året som har gått har vært tøft, i likhet med resten av bransjen. Men totalt sett er det ingen katastrofe. Nå som det nærmer seg jul og familier samles er det mange som vil lese både i blader og på nett, forteller han.

– Akkurat nå er vi inne i en bra periode, fordi det er penger i markedet og vi egentlig bare trenger å skaffe nok varelager. Vi har ikke noe krisestemning, men vi ser at akkurat nå er perioden med mye penger i markedet både på blader og på nett, også er vi veldig spent på hva som skjer etter jul.

Kommer folk til å stramme enda mer inn, spør Andersen, som sier de tar høyde for da at det blir enda tøffere. Ingen har noe fasitsvar på året som kommer, men det blir viktig for Se og Hør å ha kostnadskontroll, fortsetter han.

– Men året sett under ett, er dere fornøyd?

– Vi er aldri fornøyd, men vi ligger på budsjett. Det at vi klarer å gi ut to blader i uken fortsatt, i et så lite land, er egentlig helt utrolig. Alle spør hele tida hvor lenge vi kan holde på to blader. Og svaret er veldig enkelt: Så lenge vi tjener penger.

Ett år av gangen

Siden Andersen startet i 2008 har Se og Hør gått fra 130 ansatte til 30, og han forteller at allerede under det aller første møtet han var med på, ble det diskutert om de skulle legge ned fredagsutgaven.

– Det begynner å bli noen år siden. Vi har fortsatt fått det til, og har funnet nye måter å jobbe på som har vært mer effektivt. Men så begynner handlingsrommene å bli færre etter hvert, da.

Krigen i Ukraina, strømkostnader og drivstoffpriser har gjort at kostnadene for print og distribusjon har steget kraftig de siste årene. Andersen forteller at papir og distribusjon alene har økt totalkostnadene til Se og Hør med rundt 40 prosent.

– Det er kostnader som ikke vi har noe kontroll på. Vi ser hvert år på hvor lenge vi kan holde på, og hva vi kan skru på.

Det er likevel budsjettert med at begge bladene fortsetter i året som kommer.

– Så får vi se hva som skjer neste år. Det tar vi vel en avgjørelse på rundt sommeren, tenker jeg.

Durek

Tilbake til kjendisene: Tradisjonelt sett har kongefamilien vært en stabil og viktig kilde til stoff for Se og Hør. Forrige år var det Durek Verrett som var størst, forteller Andersen, der en av sakene om amerikaneren endte med klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

– Vi var jo tidlig ute med å skrive om Durek, og å rette et kritisk søkelys mot ham. Alt fra medaljongene til at han kunne helbrede alle mulige ting, bortsett fra seg selv. Han er jo nyresyk, og det er jeg også. Så jeg har et nært forhold til den sykdommen. Det endte i PFU, hvor vi vant.

De største sakene i år har også vært en følge av å ligge tett på kongehuset, sier han. Se og Hør var de første som kunne skrive at prinsesse Ingrid Alexandra hadde fått seg ny kjæreste, for eksempel. Da fikk de også kritikk, særlig på grunn av et bilde av prinsessen på Grünerløkka i Oslo.

– Det er alltid ståhei når det kommer til eksklusive nyheter om kongefamilien, og det er vi forberedt på. Der gikk kritikken på om det var paparazzibilder.

– Hva tenker du om det?

 – At det er påregnelig å bli tatt bilde av på et offentlig sted. Det bildet ble tatt for å dokumentere det vi sa. Man kan alltid diskutere, men det er vår begrunnelse. Det ble litt debatt, men det var spesielt Selma Moren i VG som var kritisk. 

Og det har ikke vært fremmed for Se og Hør å ligge i disputt med kongefamilien. For noen år tilbake ble kongefamiliens ferie på St. Barts tema i PFU. Den gangen ble Se og Hør felt, blant annet fordi det ble tatt mange bilder.

– Men PFU sa også at det er påregnelig å bli tatt bilder av på offentlig sted. Så det åpner opp i mye større grad for at vi kan ta bilder som vi mener at man har presseetisk grunnlag for å ta.

Andersen mener likevel at pressen er blitt mye mer forsiktig enn man var tidligere.

Den beste kjendisen

Skal man skrive om kjendiser og få mange lesere, er hvilken kjendis man skriver om viktig. Hos Se og Hør er det TV-kjendisene som fortsatt står høyest i kurs, forteller Andersen. En filmkjendis er heldig hvis filmen hen er med i blir sett av 100.000, mens publikumsvinnerne på TV fort kan generere seertall på rundt én million. 

– Maskorama må jo da være et bra program for Se og Hør. Tenker dere sånn at dere må lage noe på Robert Stoltenberg nå, siden han har vært med der?

– Ja, det kan du si. Han har vært i nyhetsbildet lenge, og er en god og stor kjendis.

– Hvordan går dere frem da?

– Da ser vi på alt hva han driver med, hva hans personlige status er, hvem han er sammen med, eller hvem han ikke er sammen med, hva nettverket hans er og hvor han bor.

– Og så lager dere profil-intervjuer, eller?

– Nå ja. Noen kjendiser er veldig private, mens andre ønsker å gi mer. Det blir en balansegang.

Øl med kilder

Kildepleie er åpenbart en et viktig element i Se og Hørs dekning av kjendiser. Andersen forteller det er de eldre journalistene som ofte sitter med det beste kildenettverket, mens de unge må læres opp. 

– Det er et generasjonsskifte, rett og slett. Vi prøver å lære de unge journalistene til å ha mest mulig kildepleie. Alt man kan gjøre for å få personlige relasjoner er viktig. Men det er en utfordring knyttet til yngre journalister, fordi de er mer opptatt av at jobb skal være fra ni til fire, sier han.

Skal man være god på kildepleie, handler det ofte om hva som skjer etter klokka fire, mener redaktøren. Å ta en øl med en kilde er godt innenfor i Se og Hør. 

– Er det viktig å drikke øl med kilder? 

– Ja.

Det viktigste er imidlertid at folk kan stole på Se og Hør, og at de holder det de lover, sier Andersen. De kan godt være rå, men det skal folk være forberedt på, sier han.

– Bare tull

Se og Hør er kanskje mer opptatt av personlige kilder, der det faktisk er en personlig relasjon mellom journalist og kilde, enn mange andre. Presseetisk er nok flere opptatt av at forholdet til kilden skal være rent profesjonelt, men det går an å balansere, sier Andersen.

– Kildeforhold er private hos andre også, men det er nok mer det at folk ikke har lyst til å være åpne om det når det dreier seg om krim eller politikk for eksempel. Jeg har jobbet så lenge i denne bransjen at hvis noen sier at personlige forhold ikke er viktige, så vet jeg at det bare er tull.

Et omstridt skille mellom Se og Hør og de mer konvensjonelle mediene, er at Se og Hør er åpne om at de kjøper eksklusive bilderettigheter, for eksempel til kjendisbryllup.

– Akkurat som noen som kjøper fotballrettigheter, sier Andersen.

Pengene går ikke nødvendigvis alltid til dem som gifter seg, for flere ønsker at pengene går til organisasjoner eller veldedighet, forteller han. 

– Hvor mye hadde du betalt for bryllupet til Herman Flesvig?

– Det hadde vi betalt for. Han er ganske privat, så det ville sikkert ha blitt en litt høyere pris. Det er ikke mer komplisert enn at det har en markedsverdi.

Det er nok likevel mange som tror at Se og Hør kjøper mer enn de gjør, sier Andersen. Han anslår at de kun har rundt én stor sak i måneden som er rettighetsbelagt.

Alder ingen hindring

Å skulle ta en større digital posisjon, innebærer at saker som tidligere ble spart til bladene nå kommer raskere på nett. På spørsmål om hvorvidt de gamle kjendisene også fungerer på nett, svarer Andersen at vinnersakene på nett faktisk er de eksklusive bladsakene.

– Vi har hatt diskusjoner på det, for eksempel da Rune Larsen giftet seg. Funker han på nett, var spørsmålet og saken ble den største trafikkdriveren på nettet den perioden.

– Betalte dere for bryllupet hans?

– Jeg uttaler meg aldri om enkeltsaker.

Poenget er at både gamle og unge kjendiser fungerer på nett for Se og Hør, sier Andersen, som tror det i grunnen dreier seg om noe helt grunnleggende i mennesket.

– Det handler om at vi har sittet rundt leirbålet siden tidenes morgen og snakket om det mange kaller sladder. Det ligger latent i mennesket. Det spiller ingen rolle om man er ung eller gammel.

LES OGSÅ:

Se og Hør rigger seg for Märthas bryllup: – Kommer til å dekke stort og dypt