Forskning på samemann­tallet og god presseskikk

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Viser til uttalelse av 25. april 2025 fra Pres­sens Faglige Utvalg (PFU). Her kritiseres Ságat for brudd på god presseskikk, angivelig fordi Telemarksforsking ikke fikk mulighet til å bi­ dra med korrigerende opplysninger og imø­tegå sterke anklager, da forskningsavtalen mellom forskningsinstitusjonen og Same­tinget ble kritisert.

Normalt kan det være god lærdom i uttal­elser fra PFU, men dessverre ikke her. Tvert om mener vi saka er snudd helt på hodet, fordi premissene i uttalelsen er helt feil.

For det første har Ságat aldri nekta noen å bidra med relevante korrigerende opplys­ninger eller imøtegå sterke anklager. Snarere tvert om. Også Telemarksforsking har vitter­lig fått slippe til gjennom Ságat.

For det andre omtaler artiklene ikke no­en tvist om Telemarkforskings rolle i planlagt gjennomføring av prosjektet, men om Same­tingets adgang til i det hele tatt å bruke det samiske valgmanntallet til dette formålet. Det vil si hjemmelen til å bestille oppdraget.

Dette er altså en intern samepolitisk og rettslig konflikt mellom det største opposi­ sjonspartiet Nordkalottfolket (23 prosent) og sa­metingsflertallet om forvaltning og bruk av samenes eget valgmanntall. Altså en tvist innad i det samiske urfolket og i det samiske demokratiet.

Konflikten har pågått lenge før Sameting­et i november 2023 engasjerte Telemarks­ forsking som sin oppdragstaker. Nordkalott­ folket brukte begrepet «sameinkvisisjon» et halvt år før Telemarksforsking kom inn i bil­det, i forbindelse med Sametingets anbuds­ utlysing på Doffin. Det beviser at kritikken var retta mot Sametinget og ikke mot Tele­marksforsking da det senere ble brukt igjen.

Ságat-redaktøren ut mot PFU: – Holder ikke forsvarlig mål

Ságat har behørig dekka denne saka si­den den oppsto i 2022, gjennom en rekke artikler. Vi har lagt vinn på objektiv presen­tasjon av uenighetene, hvor alle deler av det samepolitiske miljøet har fått komme til or­de.

Kritikken fra Nordkalottfolket har hele ti­da fra dag én vært retta mot sametingsflertall­et, og ikke mot firmaet som Sametinget etter hvert beslutta å kjøpe tjenester fra. Vi mer­ker oss at PFU vurderer dette slik at forsker­ne i dette firmaet utgjør en sentral kilde for opplysningskontroll og kildebredde, på tross av at prosjektet faktisk ikke er gjennomført, mens Sametinget som oppdragsgiver angi­ velig ikke anses å besitte samme innsikt.

Dette fremstår som en klar undervurder­ing av Sametingets evne til å informere sitt folk fullgodt om et prosjekt tinget eier og sjøl har initiert og bestilt. En slik kraftig ned­ vurdering av det samiske parlamentet burde være utillatelig. Samtidig er det ingen nyhet at noen mener at norske forskere «forstår» den samiske verden bedre enn samene sjøl.

Hvis det hadde vært slik at Sametinget var så inkompetent som PFU insinuerer, og følte behov for norsk forskerassistanse for å kunne besvare kritikken fra Nordkalottfolk­et, har det formodningen for seg at avisa vil­le blitt henvist videre. Ságat hadde derfor all grunn til å forutsette at Sametinget er den relevante kilde til å svare utfyllende på kritik­ken fra sitt eget største opposisjonsparti.

Vi er for øvrig helt enig i at opplysninger må være riktige. Det bør samtidig også være et mål for PFU, som påstår at Ságat gjenga kritikken fra Nordkalottfolket uten å inklu­dere Telemarkforskings egen beskrivelse av forskningsavtalen. De som tar seg bryet med å lese Ságats artikler, inkludert de forutgåen­de artikler som det var linka til, vil raskt opp­ dage at dette ikke medfører riktighet.

Det er like galt når PFU hevder at Nord­kalottfolkets beskrivelse av prosjektet med­ fører sterke beskyldninger retta mot Tele­marksforsking, endog med anklager om uetisk forskning og lovbrudd. Disse beskyld­ninger er ene og alene retta mot Sameting­ets bruk av valgmanntallet, som de har fått svare behørig og utfyllende på.

Kritikken rammer altså ikke oppdragsta­ker, som var innleid for å utføre en tjenes­te for Sametinget, men derimot Sametinget som prosjekteier, oppdragsgiver og bestiller av en tjeneste. Ingen har hevda at Telemarks­forsking her har opptrådt kritikkverdig eller i strid med Sametingets bestilling.

Det er god presseskikk at den som utset­tes for sterke beskyldninger, så vidt mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Når Nordkalottfolket kritiserer sametingsflertallet, utløser dette samtidig imøtegåelse for den som kritikken er retta mot, men ikke for tredjeperson.

Den omtalte tvisten for tingretten var mellom Nordkalottfolket som saksøker, og Sametinget som saksøkt. Telemarksforsking var ikke part i tvisten, og meldte seg heller ikke som partshjelper i saka.

Mangelen på ankeadgang er en generell strukturell svakhet i PFU­-systemet. Ettersom vi er avskåret fra anke, vil vi derfor tilkjennegi vårt syn gjennom denne kommentaren.

Vi mener at uttalelsen fra PFU ikke holder forsvarlig mål, idet kritikken bygger på feil premisser og fakta, og dermed faller på egen urimelighet. Samtidig oppfordrer vi alle til å lese de publiserte artiklene og felle sin egen «dom».

NYHETSSTUDIO:

Slik gikk PFU-møtet