Forskning.no-redaktøren: – Journalistikk er mye, men forskning er det ikke

«Nasjonal forskningsetisk komité for medisin og helse (NEM) er ute på tynn is», skriver ansvarlig redaktør i Forskning.no, Aksel Kjær Vidnes, i en kommentar publisert i Forskning.no tirsdag.

Kommentaren tar for seg konflikten mellom Dagbladet og NEM, hvor sistnevnte mener at Dagbladet har bedrevet forskning.

Utgangspunktet er Dagbladet-serien «En syk skinasjon» (publisert i 2021-2022). NEM mener at dette var forskning, og burde ha vært gjennom en forskningsetisk forhåndsgodkjenning. Helsetilsynet deler imidlertid ikke NEMs syn, og har konkludert med at det Dagbladet har bedrevet er journalistikk, og ikke forskning.

Men NEM vil ikke gi seg, og i et brev til Helsetilsynet denne måneden fastholder komiteen at Dagbladet i den prisvinnende artikkelserien har gjennomført helseforskning, og fordi avisen ikke søkte om etisk forhåndsgodkjenning for forskningen, har redaksjonen brutt loven.

– Forbløffende selvsikker

Forskning.no-redaktøren deler ikke denne oppfatning:

 «NEMs tolkning og konklusjon er forbløffende selvsikker. Det kunne de unnet seg om det var en forskningsinstitusjon de omtalte, men det er det altså ikke. De tråkker i pressens bed, der de har lite å gjøre», skriver Vidnes.

«Metodene Dagbladet har brukt, er til dels oppfinnsomme, men de fremstår grundige. Avisen har gjennomført røntgenmålinger, hormontester og psykologiske tester. På grunn av metodene som er brukt, som riktig nok krysser over i det medisinske, mener NEM at det journalistiske arbeidet per definisjon er forskning.» 

Men, fortsetter han:

«Spørsmålet er om det er metodene som definerer om noe er forskning eller om det er noe annet. Svaret er for meg opplagt. Journalistikk er mye, men forskning er det ikke.»

 Er forskjell

Forskning.no-redaktøren skriver at man kan diskutere hvor gode eller kloke journalisters metoder er – og metodene kan møtes med debatt og kritikk, likevel er det forskjell på forskning og journalistikk: 

«[...) å blankt konstatere at pressens metoder er forskning, fordi forskere også benytter seg av dem, er en tabbe. Vi går ned en mørk og farlig vei dersom en statlig myndighet, som disse komiteene er, skal legge seg opp i hva slags journalistiske metoder journalister kan bruke.» 

Fredag ble konflikten også omtalt på lederplass i Aftenposten: 

«Man kan si mye om Dagbladets sjefredaktør, men Frode Hansen har ingen doktorgrad. Og Dagbladet er, for å si det forsiktig, slett ingen forskningsinstitusjon.»

 Frembringe ny kunnskap

Lederartikkelen peker deretter på det som er NEMs konklusjon; hvis målet er å «frembringe ny kunnskap om helse med vitenskapelige metoder, er dette helsefaglig forskning og må håndteres i tråd med helseforskningsloven». 

Aftenposten skriver videre:

«Å tolke dette ordrett betyr at svært mye journalistikk kan defineres som forskning. Å 'frembringe ny kunnskap' er jo stort sett det nyhetsjournalister driver med. Gjerne gjennom for eksempel 'intervju', som er en vanlig vitenskapelig metode. Eller deltagende observasjon. Eller statistiske analyser.»

LES OGSÅ:

NEM gir seg ikke: – Mener Dagbladet har brutt loven

Dagbladet vant frem hos Helsetilsynet