I fjor fikk han en rekke Magnum-fotografer til dokumentar-fotofestivalen i Oslo. I år stiller Antonin Kratochvil, Christopher Morris og Joachim Ladefoged fra det like prestisjetunge bildebyrået VII (Seven) på dok09. Mye tyder på at primus motor, Terje Bringedal, og styret er i ferd med å realisere drømmen om å skape pressefotografklubbens (PK) svar på Skup.
– Jeg er stolt over å få så gode navn hit. Kratochvil og Morris er svære på fotografenes internasjonale stjernehimmel. Det er som om Robert De Niro og Al Pacino kom til en norsk filmfestival, sier han.
Anerkjent
De to VII-fotografene skal både vise egne bilder og holde hver sin workshop over fire dager. Deres danske kollega Ladefoged nøyer seg med seminar.
Vi møter PK-lederen og VG-fotografen på Litteraturhuset, arenaen for dok09 om to uker. Bringedal forklarer velviljen med at han kjenner de opptatte fotografene personlig. Dessuten har Oslo-festivalen allerede et så godt rykte, at internasjonale størrelser har lyst til å delta. Morris er et eksempel på det. Han, som lenge var kjent som den tøffeste blant krigsfotografer, har de siste fem åra jobbet i Det hvite hus for Time Magazine.
Etter dokumentasjonen av presidentskapet til George W. Bush, regnes han som en ledende politisk kommentator. Morris skulle egentlig jobbet med Barack Obama på tidspunktet for dok09.
– Men da han ble invitert til Oslo, fikk han flyttet på avtalen, gliser Bringedal, åpenbart fornøyd med reaksjonen.
– Å bygge opp en bra festival er min kongstanke. Jeg mener norske fotografer fortjener det.
Billig
Det synes også Norsk Journalistlag, som er den største sponsoren av dok09. Også Fritt Ord bidrar med støtte.
Fotografer i dette toppsjiktet holder sjelden workshop. Sjøl dro Bringedal helt til Kambodsja for å få med seg en workshop med Kratochvil og James Nachtwey. Han anbefaler denne læreformen på det varmeste.
– Det er utrolig inspirerende å få personlig veiledning av verdens beste.
Selv om norske fotografer er dyktige, har mange mye å hente på å utvikle nye fortellerteknikker. De tar gode bilder, uten innhold, mener Bringedal.
– En slik workshop kan være det som skal til for å bli en av Europas beste.
Døde barn
På seminarprogrammet står også seks norske fotografer som fikk prosjektstipender fra Fritt Ord. Og en åpen debatt om bilder av døde barn og tegnene til holdningsendring i mediene. Utgangspunktet er de sterke bildene fra Gaza som enkelte aviser publiserte og ordskiftet som fulgte. En viktig debatt, sier Bringedal, som ikke har sans for argumenter om at slike bilder ikke må vises fordi norske barn kan ta skade.
– Barna i Gaza ser drepte barn i virkeligheten eller blir drept. Så skal ikke våre barn en gang kunne se bilder av døde? Når en tredel av dem som dør i krigen er barn, må vi vise fakta. De uskyldige ofrene.
Romania
Sjøl har Bringedal sett kaldblodig drap på barn på altfor nært hold. Da Ceausescu-regimet raknet i 1989 dekket han opprøret for Adresseavisen. Og ble vitne til at en mann fra Securitate myrdet en mann og tre barn på åpen gate. Den ene jentungen hadde søkt tilflukt i fotografens armer.
I mange år holdt han tett om den grufulle opplevelsen. Men for et par år siden snakket han med danske Journalisten, som gjenforteller:
«Mannen fra Securitate blir sint og dunker pistolløpet enda hardere mot Terjes panne, mens han spytter flere rumenske ord ut. Tonen i den norske ordstrømmen blir blidere. Nesten som en hvisken. Det virker. Pistolen blir senket. Men ikke helt. Mannen fra Securitate skyter uten ytterligere betenkning piken under Terjes arm. Midt i ansiktet, så hodet forsvinner. Blod og hjernemasse velter ut over den norske fotografen. Han forsøker å holde den døde pikens kropp oppe ved å gripe i hennes tøy».
– Jeg snakket ikke om dette med min daværende samboer en gang. Det angrer jeg jo på. Det ville forklart hvorfor jeg oppførte meg så rart, sier Bringedal, som fortsatt har scenen i hodet en gang iblant.
– Jeg er en lettrørt fotograf, særlig når det handler om barn i vanskelige situasjoner.
På reise
Kort tid etter Romania skiftet han beite til VG. Der har han gjort det meste. Akkurat nå handler det om VGs nye satsing på reisestoff. Fram til sommeren er han reisefotograf med seks nye turer på programmet. I fjor var han i Kina, Tyrkia, Tunis, India, Spania, Serbia, Slovenia, Portugal, USA, Thailand, Singapore, Kreta og Sør-Afrika.
– Jeg liker å ta bilder av naturlig liv på gata. Utfordringer er å unngå pene turistbrosjyrebilder og se og gjøre ting på en annen måte. Jeg lager mange soundslides til nettet. Det er gøy, jeg liker formen.
Lenge likte han også sport. Men ble etter hvert lei alle restriksjonene på arenaene.
– Derfor beundrer jeg Bjørn Delebekk som er like entusiastisk år etter år, uansett jobb. Man skal være klar over at det han gjør på sportsarenaen holder høyt internasjonalt nivå.
PK-lederen synes i det hele tatt norske pressefotografer får ufortjent liten anerkjennelse sammenlignet med andre fotografer.
– Det er så mange oppskrytte, såkalt kjente fotografer i Norge. Pressefotografer får et navn fordi de tar gode bilder. Andre er kjent fordi de er kompis med Ari Behn eller gift med en kjendis. De har knapt tatt ett bilde vi husker.
Mindre jury
Nå står imidlertid en dose heder for tur, nemlig utdelingen av Årets Bilde 2008. I fjor ble det bråk rundt juryens avgjørelser og tidsbruk. Enkelte misfornøyde styremedlemmer i PK ville kaste juryen mens den var i arbeid. Skandalen ble avverget, men episoden utløste krav om at PK måtte organisere juryarbeidet bedre. Og enkelte justeringer er det blitt.
– Vi har redusert juryen fra fem til tre medlemmer. Ellers er det for mange meninger. Nå bruker vi heller penger på å få gode folk i juryen. Denne gangen har vi hatt to framtredende fotografer og en av verdens beste bilderedaktører. Ingen kan klage på årets jury, tror Bringedal.
Ikon-kvalitet
Men nye retningslinjer for selve juryeringen er ikke nødvendig, mener han.
– Jeg synes ikke vi skal instruere juryen. Reglene for de ulike kategoriene er klare nok. En god jury vet at pressebilder skal dokumentere noe og fange avgjørende øyeblikk. Den går ikke etter samtidskunst og pene bilder.
PK-lederen roser årets jury for en god jobb i så måte. Og selve Årets Bilde synes han har ikonkvaliteter.
– Det var full enighet om bildet, som jeg mener vil gå inn i historien som et av de bedre.
Ingen har ledet PK så lenge som Bringedal. Dels trives han med oppgaven, dels har det vært vanskelig å få nye krefter til å overta. Tar han gjenvalg på årsmøtet?
– Jeg sier nei hvert år, jeg. Akkurat nå er det veldig artig med dok09. NJ har kommet mer inn i bildet. Kanskje tar jeg på meg et engasjement bare for dok09 og ikke PK framover. Vi får se, valgkomiteen er i arbeid.
