Torsdag er journalistene og redaktørene i Fredriksstad Blad beordret på utekontor. Bildet har sjefredaktør i avisa René Svendsen laget for å vise hvor i byen avisas ansatte kan befinne seg i løpet av arbeidsdagen.Skjermdump: Fredriksstad Blad
Fredriksstad Blad innfører utekontor
– Vår viktigste funksjon er å forstå og kommunisere med lokalsamfunnene vi dekker. Vi eksemplifisere det med å si at ok, nå skal vi faktisk tilbringe store deler av en arbeidsdag ute, forteller sjefredaktør René Svendsen.
Du ringer en kilde eller sender en epost til en instans, kanskje tar du kontakt via Messenger, Whatsapp eller Instagram. Den du intervjuer sender over et bilde, og vips har du en lettløst sak til publisering.
Dette er nok en situasjon mange journalister kjenner seg igjen i.
Skrivebordsjournalistikken har sakte, men sikkert blitt en større og større del av norske journalisters arbeidshverdag. Den er tidseffektiv og er en god å ha når været er rufsete eller økonomien skranter.
Men hvilke konsekvenser har skrivebordsjournalistikken for journalistikken, og hva skjer når kunstig intelligens (KI) kanskje tar over mye det journalistiske småarbeidet?
Må mer ut
Det har de snakket mye om i Fredriksstad Blad.
I et forsøk på å minne de redaksjonelt ansatte i avisa på at de i tillegg til å snakke med folk via digitale kommunikasjonskanaler også kan møte folk, har de i dag blitt beordret ut av redaksjonslokalet.
Sjefredaktør i Fredriksstad Blad, René Svendsen. Her sammen med nyhetsleder Erik Andre Pedersen.Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
– Vi må være mer ute, sier sjefredaktør i avisa, René Svendsen, på telefon når Journalistens skrivebordsjournalist ringer fra Oslo.
KI har sneket seg inn i samtalene om utekontor som et mer og mer aktuelt tilleggselement, forteller han.
– Konsekvensene av KI er at vi, antakeligvis, vil bli i stand til å gjøre en god del journalistikk som vi før ikke har kunnet gjøre, i tillegg vil vi kunne gjennomføre en del journalistikk mye mer effektivt enn det vi gjør nå, forteller Svendsen.
Han legger til
– KI kan gjøre veldig mye. Vi har bare sett starten på det, men vi er ganske sikre på at KI ikke kan erstatte menneskemøtene og det å være fysisk til stede i et lokalsamfunn.
Annonse
Flere over 80
I hele dag skal de 24 journalistene arbeide ute. De skal reise rundt i lokalsamfunnet, intervjue folk, møte dem der de er.
– Vår viktigste funksjon er å forstå og kommunisere med lokalsamfunnene vi dekker. Vi eksemplifiserer det med å si at ok, nå skal vi faktisk tilbringe store deler av en arbeidsdag ute, forteller han.
Journalistene har delt seg inn i grupper som i løpet av dagen skal spise lunsj sammen. I tillegg har de fått i oppgave å diskutere det store og vanskelige spørsmålet om hvordan avisa kan bli mer relevant for folk under 40.
– Vi kan sitte stille i båten og håpe at de kommer til oss, det tør ikke jeg. Det synes jeg virker veldig risikabelt, sier Svendsen som på ingen måte sitter stille i båten.
– På tross av at vi føler at vi har gjort, og gjør ganske mye riktig på de områdene her, er det likevel vanskelig å nå de unge. Vi har fortsatt flere abonnenter over 80 enn under 40.
Innføre utekontor
Når utearbeidsdagen etter hvert nærmer seg slutten, skal redaksjonen møtes til en debrief. Svendsen forteller at han på det møtet kommer til å innføre månedlige utekontordager i redaksjonen.
– Jeg kommer til å oppfordre alle til å planlegge minst én utekontordag i måneden, forteller han.
– Det er paradoksalt nok en revolusjonerende tanke?
– Jeg vet ikke om det er det, men jeg tror i hvert fall at for oss så er det riktig. Så håper jeg at folk kommer til å si etter i morgen at: «Det her var dritbra, vi fikk overraskende mange gode saker ut av det».
– Og dermed blir det veldig lett for meg å si at det her skal vi gjøre mer av.
Annonse
Sjefredaktør i Fredriksstad Blad vil nå oppforde journalistene i redaksjonen til å ta en utedag i måneden.Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
Ba om tips
Tipsene fra leserne om hva de 24 journalistene bør få ut av utedagen, har rent inn, forteller Svendsen, men selv om alle har fått tilgang til et tipsdokument, er det likevel helt opp til den enkelte journalist hva vedkommende velger å gjøre denne torsdagen.
– Det har faktisk kommet inn en god del gode tips. Blant annet har en av journalistene blitt invitert ut på makrelltur med en lærer som har prøvd å pensjonere seg tre ganger. Han vil snakke om hvorfor han ikke klarer å gå av med pensjon.
– Det er jo sånn det var i «gamle dager», da måtte man ut for å treffe folk.
– Det var mer av det før. Om vi går langt tilbake i tid, hadde vi ikke de måtene å kommunisere med kildene på som gjør at vi nå slipper å oppsøke dem fysisk i like stor grad. Jeg vil si at dette er en konsekvens av den tiden vi lever i, sier Svendsen.
Han fortsetter:
– Vi har hatt en overgang til veldig effektive digitale kommunikasjonskanaler som har gjort at vi i mye mindre grad har hatt behov for å gå ut og møte folk. Så fikk vi koronaen som forsterka det, og nå har vi KI.
– Vi må sørge for å fortsatt være vesentlige, og bruke KI til det kan være fornuftig, men da blir det viktig å synliggjøre forskjellene mellom menneskelig intelligens og kunstig intelligens.
