Frostingen-journalistene kjenner selv mange av de berørte

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Journalist Lise Jørstad i Frostingen har over lang tid dekket Frosta-saken, der legen Arne Bye står tiltalt for voldtekt av 87 kvinner. I tillegg er Bye tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen for å oppnå seksuell omgang. 

Bye har erkjent straffskyld for å ha voldtatt 21 kvinner og 44 tilfeller av misbruk av stilling.

I Frosta kommune bor det i overkant av 2000 mennesker og alle kjenner alle, forteller Jørstad. Det betyr at journalistene møter de fornærmede i saken hver eneste dag. 

– Vanskelig

Jørstad sier til Journalisten at hun var til stede under rettssaken den første uken, og at hun skal tilbake igjen i uke fire. Men Frostingen har leid inn en ekstern journalist som var til stede under de fornærmedes forklaringer, forteller Jørstad.

– Det var fordi det var vanskelig for de fornærmede, og litt med tanke på våre ressurser.

Frosta er lite og Frostingen har kun tre skrivende journalister, og nærheten til lokalsamfunnet er utfordrende. 

– Å dekke det her er som å balansere på line. Det er mange hensyn å ta, mange flere enn de store avisene må ta, tror jeg. Det er så mange berørte som har mange forskjellige følelser og meninger.

 – Det går innpå en

Jørstad startet som journalist i Frostingen i juni 2022 og hadde aldri jobbet som journalist tidligere. Like etter oppstart sprakk saken om Frosta-legen.

– Det var en bratt læringskurve, og jeg hadde vel tenkt å få kunne skrive en del gladsaker, men det ble fort alvor. 

Hun hadde aldri vært i en rettssak før nylig, og forteller at det har vært veldig spesielt å få historiene så tett innpå.

– Men vet det bare er folk du kjenner det er snakk om. Det har pågått i to måneder og det er mye gjentagelser. Det er tunge historier over en lang periode, så det går innpå en. Selv om planen var å være mer til stede i retten, kjenner jeg at det har vært godt å slippe litt unna.

Gode relasjoner

Saken er selvsagt viktig å dekke for Frostingen, sier Jørstad, samtidig som man må prøve å få til at ikke all dekningen deres handler om Frosta-legen.

– Men det er egentlig blitt lettere å dekke etter at det ble kjent at det dreide seg om Frosta, og etter at rettssaken startet. Vi følte det var lettere for de fornærmede og vi har kunne snakke med flere av dem, og hatt en god relasjon.

Jørstad sier hun er glad for at de har kunne fortelle noen av de fornærmedes historie, slik at de som har ønsket å si noe har fått kommet til orde. Men det har vært vanskelig

– Det er noe med å tørre å spørre. Det er jo vanskelig når man kjenner folk godt. En vilt fremmed er på mange måter enklere å forholde seg til enn de du møter på butikken eller på idrettsarenaen i hverdagen.

Samhold i bygda

Tilbakemeldingene har stort sett vært positive både på dekningen av saken, og de ulike historiene som er blitt presentert i Frostingen, forteller Jørstad.

– I begynnelsen, da folk var litt tvilende, var det en del tilbakemeldinger på at vi hauset opp saken. Det varte til dette med filmingen kom from. Da tok folk det virkelig på alvor. Før det var det litt vanskelig for oss som avis, og for de berørte, fordi bygda var litt splitta.

Hun opplever imidlertid ingen splittelse nå, men samhold:

– Det har vært en prosess som mange nok ser fremt til at blir ferdig. Noen synes det er for mye skriverier, samtidig som det er viktig at alt kommer frem.

Vanskelig med kritisk blikk

Det vanskeligste som journalist har imidlertid vært å belyse alle sidene av saken, forteller Jørstad. Kontakten med tiltalte gjennom advokaten har stort sett resultert i ingen eller korte kommentarer, sier hun.

– Vi er nærme og for min del kjenner jeg mange berørte veldig godt. Da blir det vanskelig å ha et kritisk blikk. 

Nå håper hun at journalister, og resten av Norge tar læring av saken, og at det kan komme noe positivt ut i andre enden.

Alltid to journalister

Tvers over fjorden dekker Adresseavisen samme sak. På tross av å være en lokal aktør er de ikke så nære som Frostingen. 

Nyhetssredaktør Erlend Hansen Juvik forteller at de har minst to reportere i rettssaken. 

Det er blant annet for å forebygge, og at belastningen ikke skal være for stor over tid. 

– Det er litt av grunnen til at vi alltid er minst to. Det er litt beskyttende i seg selv, ved at man ikke blir så stressa, opplever ting sammen med noen og har andre å snakke med.

Journalistene får tett oppfølging fra ledelsen og det er snakket mye på forhånd om hva som kan være belastende i dekning av en så lang og omfattende sak. Derfor rulleres det jevnlig og et nytt team er på saken hver uke, forteller han.

Viktig og riktig

Hansen Juvik sier de er fornøyd med hvordan de har dekket Frosta-saken og at det er gode tilbakemeldinger fra leserne, der mange fortsatt følger med.

– Vi er opptatt av å gjøre dette veldig ordentlig etisk sett, og å gjøre en viktig og riktig jobb. De av oss som dekker dette, sier det har vært slitsomt og omfattende, men også faglig interessant, sier han.

Den meste sentrale etiske problemstillingen i saken har hele tiden vært å fortelle om det som har skjedd, uten å eksponere traumatiserte fornærmede, forteller Juvik.

– Når man dekker en rettssak må man også ha balanse i at både aktoratets påstander og bevis blir lagt frem, men også tiltaltes perspektiv. Det viktigste er å fortelle leseren hva som skjer slik at man forstår utfallet når saken er over, avslutter han. 

LES OGSÅ:

Forbereder journalister på sterke inntrykk i Frosta-saken