Frynsegode eller arbeidsverktøy? Uansett hvordan ordningene betraktes må journalister og andre arbeidstakere nå tåle en skatteskjerpelse på mobil-, fasttelefon- og bredbåndsordninger som betales av arbeidsgiveren. Myndighetene innførte fra nyttår faste beløp for beskatning av utgifter som arbeidsgiverne dekker til elektronisk kommunikasjon.
Man unngår skatt ved å legge igjen mobiltelefonen når arbeidsdagen er over. Men er det en tilfredsstillende ordning for journalister, spesielt når flere og flere får samme telefonnummer på jobb og privat?
Forvirring
NJ-tilitsvalgte melder om forvirring og usikkerhet. Flere mener de nye skattereglene straffer journalister for bruk av telefon og bredbånd i embets medfør.
– Urettferdig og meningsløst, sier Ann-Kristin Hanssen, klubbleder i Fremover og leder i Hålogaland Journalistlag.
Hun har tatt opp endringene både med lokallagsstyret og NJ sentralt, og har også sendt brev til stortingsrepresentanter for å formidle sin misnøye.
Endringene ble foreslått av Bondevik-regjeringen og fulgt opp av de rød-grønne i statsbudsjettet for 2006. Den skattepliktige fordelen ved å få dekket både telefon og bredbånd er nå satt til maksimalt 6000 kroner. Dermed kan du få en ekstraskatt på inntil 2700 kroner, avhengig av ditt totale inntektsnivå. Tjener du mer enn 394 000 kroner, som er grensen for toppskatt, blir marginalskatten 44,8 prosent, mens de med lavere inntekt har en prosent på 35,8.
Like regler
Stadig flere bedrifter og privatpersoner sier opp fasttelefonene og benytter i stedet mobiltelefoner og såkalt ip-telefoni via bredbånd. Ifølge de nye reglene har det ingen betydning hvem som står som eier av abonnementet, så lenge utgiftene refunderes av arbeidsgiver.
Finansdepartementet mener endringene representerer en forenkling for alle. Det er ikke lenger behov for å dokumentere hvor lite eller mye telefoner og bredbånd benyttes til privat bruk. Også skattemyndighetenes kontrollbehov fjernes.
Arbeidsgiverne har også tidligere innberettet en viss andel av det den enkelte ansatte har fått dekket. Hvilke beløp man eventuelt har skattet av som privat forbruk framgår av de årlige lønnsoppgavene. Finansdepartementet hevder at det har vært en underrapportering av den private fordelen av telefoni og bredbånd betalt av arbeidsgiver.
– Lite privatbruk
– En viktig grunn til at journalister er utstyrt med jobbmobil, er at de skal være tilgjengelige. Men nå får jeg i realiteten en lønnsreduksjon ved å være tilgjengelig for arbeidsgiveren på fritiden. Jeg bruker mobiltelefonen veldig lite privat, og synes det er meningsløst at jeg skal skatte av de totale telefonutgiftene, sier Ann-Kristin Hanssen.
Hun anslår sitt totale mobilforbruk til 1500 kroner i året, inkludert abonnement, og hennes inntrykk er at også kollegenes forbruk er svært moderat. Derfor oppfatter hun det som prinsipielt feil å måtte skatte av forbruk mellom 1000 og 4000 kroner som privat fordel.
Fremover dekker også bredbåndutgifter, slik at skatteskjerpelsen blir enda større. Hanssen mener at det er gal politikk å skattlegge en mulighet til å jobbe hjemmefra.
Kun mobil
Fremover har fortsatt fasttelefoner for sine ansatte. I Aftenposten er journalistene kun utstyrt med mobiltelefoner, og dermed vil jobbtelefonering bidra til at grensene i den nye skattemodellen passeres. Ifølge leder av redaksjonsklubben, Håkon Letvik, har Aftenposten inntil nå innrapportert en skattepliktig, privat fordel av mobiltelefon på 400 kroner for den enkelte. De nye reglene innbærer dermed en tidobling av det årlige, skattbare beløpet. I tillegg kommer skatt på bredbånd.
– Hvis det blir en skattesmell fordi vi er nødt til å ha mobiltelefoner, så må vi drøfte en eller annen kompensasjon, varsler Letvik.
Han har bedt redaksjonsledelsen om å utrede konsekvensene av de nye skattereglene.
– Det er mange hos oss som lurer fælt på hvordan de nye reglene slår ut, sier Letvik.
Også leder av redaksjonsklubben i Hamar Arbeiderblad, Paal Ravnaas, forteller om stor usikkerhet.
– Her er fasttelefonene fjernet, alle er utstyrt med mobil. Problemet er at betalt mobiltelefon nå skal legges til i inntekten. Altså gir et arbeidsredskap som før var fasttelefon på kontoret, nå økt beskatning for hver enkelt, sier Ravnaas.
«God balanse»
De nye reglene sikrer etter Finansdepartementets syn en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fordelsbeskatning, og behovet for et enkelt regelverk. I en e-post til Journalisten skriver departementet at taket på 4000, eventuelt 6000 kroner, anses å tilsvare de gjennomsnittlige private utgiftene til fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd, inkludert abonnement.
På spørsmål om ikke en slik beskatning av mobiltelefon vil være en ulempe for dem som har lite privat forbruk, svarer departementet:
«Prisen for å ha et enkelt system er at en sjablon naturligvis ikke vil være treffende for alle.»
Når det gjelder bredbånd presiserer departementet at det ikke er muligheten til å jobbe hjemmefra som skattlegges, men muligheten til å bruke arbeidsgiverfinansiert bredbånd privat.
Ingen forståelse
Departementet har ingen forståelse for argumenter om at journalister kommer i en spesiell stilling i forhold til fordelingen mellom privat og ikke-privat bruk av telefon.
«Det er mange grupper i arbeidslivet som er forventet å være tilgjengelig for sin arbeidsgiver og å ivareta arbeidsoppgaver også utenfor ordinær arbeidstid», skriver departementet.
Skattleggingen av mobiltelefoni slår ikke inn dersom de ansatte legger telefonen igjen på jobben ved arbeidstidens slutt. De tillitsvalgte mener dette er en dårlig løsning for journalister.
– Det går ikke an i vår bransje. Det er flere sider ved denne saken som skattebyråkratene åpenbart ikke har tenkt så godt gjennom, sier Letvik.
Departementet påpeker at det i tilfelle er arbeidsgiverens ansvar å kontrollere at arbeidstakerne legger mobiltelefonene igjen på arbeidsplassen.
