– Ganske harde tilbakemeldinger

Når norske redaksjoner dekker konflikten mellom Israel og Palestina, mottar de røffe tilbakemeldinger.

Den vanskeligste kritikken å forholde seg til, er den som går direkte på og til journalistene som jobber med sakene, forteller Aftenposten-sjefredaktør Trine Eilertsen til Journalisten.

– De som har byline på en enkelt sak kan få ganske harde tilbakemeldinger, forteller hun.

Merker det i innboksen

Lesere kan for eksempel hevde at utgangspunktet til journalisten er antisemittisk, eller at journalistene mener at barn på Gaza ikke er like mye verdt som barn i Israel, forteller hun.

– Det kan være ganske tung kritikk å forholde seg til. Jeg ser i min egen innboks at de valgene vi tar, nå i større grad enn vanlig blir tolket inn i en ramme av at vi enten er antisemitistiske og alltid har vært det, eller at vi ikke ser verdien av et palestinsk liv, sier Eilertsen. 

Det samme skjedde med journalister i Danmark. De mottok så mange ubehagelige henvendelser i forbindelse med krigen at danske DR ga de ansatte muligheten til å gjøre bylinen inaktiv, altså at man ikke kan klikke på bylinen og gå direkte til å sende e-post til journalisten.

Det er foreløpig ikke aktuelt for Aftenposten å innføre det, forteller Eilertsen. 

Mye mediekritikk

Det er nå over tre uker siden Hamas-angrepet på Israel og starten på krigføringen som nå foregår.

På de tre ukene har mediedekningen vært stor. Nærmere 10.000 artikler dukker opp i Retriever på søkeordet «Gaza» i oktober. Ordet «Israel» dukker opp i over 14.000 artikler og «Palestina» i nærmere 3.000.

Flere profilerte personer har på samme tid uttalt seg kritisk om medienes innsats rundt konflikten.

Artist og sykepleier Marthe Valle, forfatter Madeleine Schultz og lege Hanne Lossius kritiserte i et debattinnlegg i forrige uke norsk presse for å ikke gjøre jobben sin.  De mente at pressens samfunnsoppgave med å stille kritiske spørsmål til landets ledere nærmest er fraværende i dekningen av krigen. 

«Nå må dere våkne! Angrepene på Palestina foregår ikke bare på bakken, det foregår også der ute hvor narrativet som spinnes er en ren dehumanisering av det palestinske folket», skrev de. 

Kritikk fra flere hold

Lege og some-profil Wasim Zahid gikk dagen etter også ut på sosiale medier med kritikk av mediedekningen, nærmere bestemt mente han at NRK og Dagsrevyen fremstilte sidene i konflikten skjevt. Han mente NRK navnga og skildret de drepte israelerne nært, mens drepte palestinere ble skildret kun ved hjelp av tall og statistikk. 

«Er dette et bevisst redaksjonelt valg? I så fall, hvorfor?», spurte Zahid i sitt Facebook-innlegg.

– Noen vil si at årsaken er at det er vanskeligere for journalister å komme inn i Gaza nå. Det stemmer sikkert, men dette er et mønster jeg har sett i mange år, og det gjelder ikke bare NRK, sa han til Nettavisen samme dag. 

Også stemmer med annet utgangspunkt stiller seg kritisk til medienes innsats:

Lederen for organisasjonen Med Israel for fred (MIFF), Conrad Myrland, mener media ukritisk videreformidler informasjon som kommer fra Hamas. 

«Hei alle norske medier. Dere tror på Hamas uten forbehold når de opplyser om skadde, drepte, ødelagte hus. Men hvorfor tror dere ikke på dem når de sier at målet er å drepe jøder og ofre sin egen sivilbefolkning», skrev han på sin X/Twitter-konto. 

Mye desinformasjon

NRKs dekning av konflikten hadde i forrige uke fått 600 klager, og var oppe til diskusjon i Kringkastingsrådet. Utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen redegjorde for NRKs redaksjonelle beslutninger da rådet møttes torsdag i forrige uke. 

– Trykket fra sosiale medier er stort og det er mye desinformasjon, mitt inntrykk er at det er mye større enn vi har opplevd tidligere, sa han til rådet. 

Mikkelsen presiserte at dette er en veldig viktig sak for NRK og at de har fokus på tilstedeværelse. Han la til at de jobber med å få tilgang til lokale kilder. 

– Det er vår plikt å se menneskene på begge sider av konflikten. Det er praktisk umulig å være tilstede i Gaza, men det er viktig å få ut stemmer og tilstedeværelse derfra.

– Lurer på hvor vi er

Eilertsen i Aftenposten forteller også om en konflikt det er utfordrende å dekke. Det vrimler av informasjon, data, historier, videoer og bilder fra konfliktområdene, noe som gjør verifiseringsarbeidet vanskelig. Samtidig er det en utfordring å ikke ha egne journalister og fotografer til stede i Gaza. 

– Vi har ikke journalister der som kan snakke med kilder og observere selv, så vi er nødt til å bruke andrehåndskilder, forteller hun. 

Eilertsen mener det aller meste av informasjonen som flyter i sosiale medier, det som gjør inntrykk på oss av bilder og videoer, aldri kommer til å bli publisert av et norsk mediehus.

– Det kan enten være fordi vi ikke har greid å verifisere innholdet, eller fordi vi har valgt å publisere noe annet, forklarer hun. 

Og legger til: 

– Det er derfor jeg tror mange av de som ser at strømmen og feeden deres fylles opp av dette innholdet, lurer på hvor vi er i dette. 

Må jobbe raskere

Aftenposten har fokus på å ta forbehold når de publiserer saker fra konflikten. Det er spesielt situasjoner der de ikke har klart å verifisere informasjonen, men hvor de likevel synes det de hører er sannsynlig, forteller Eilertsen.

Hun peker på dødstall-opplysninger fra Hamas som et eksempel der de har måttet ta tydelige forbehold. 

– Vi må sette Hamas inn i en kontekst, og helsemyndighetene inn i en kontekst. Gaza er styrt av Hamas, og det må vi vise frem. Vi har ingen grunn til å si at det betyr at disse tallene sannsynligvis er helt feil, men vi må vise dem frem med forbehold ettersom vi har vanskeligheter med å verifisere eller få andre kilder til å verifisere disse tallene. Det er jo ingen andre der inne som kan gjøre det heller. 

Eilertsen mener den enorme spenningen i konflikten gjør at de må jobbe raskere enn vanlig, og om de får kritikk må være enda tydeligere. 

Etterlyser konkret kritikk

Hun mener utfordringen med debatten om mediedekningen av konflikten er når profilerte folk med veldig store plattformer sier at mediene i Norge dekker konflikten veldig skjevt. 

Aftenposten-sjefen sier hun savner mer konkret kritikk:

– Hvilke saker er det de savner? Da kan vi prøve å svare: «Den saken burde vi ha laget, eller den får vi ikke til å lage, på grunn av dette». Da kan vi gå inn i det og diskutere det, og lytte til kritikk, sier hun.

Eilertsen sier hun har lite håp om fred fra alle kanter om Israel-Palestina-dekning.

– Jeg er jo så gammel at jeg har vært med på mange runder med dekning av ulike faser i denne konflikten, og vi får alltid, alltid mye kritikk for den dekningen. Jeg tror aldri vi kommer til det punktet hvor folk som er engasjerte på begge sider sier: «Nei, dette synes vi var fint og balansert og ryddig gjort». Det kommer aldri til å skje, for det er en såpass spesiell konflikt. 

LES OGSÅ:

BBCs korrespondent i Gaza tilbringer nettene i et telt