Oppsiktsvekkende signal om Schibsteds avisstrategi skal ha kommet på møte med datterselskap i Estland.
Schibsted slutter med papiraviser i 2017 for å konsentrere seg helt om nye medier og rubrikkannonser. Denne opplysningen ble presentert på et internt konsernmøte og skal ha fått ledelsen for datterselskapet i Estland til å forhandle om å få kjøpe selskapet, Eesti Media. Frykt for Vladimir Putins venner er en viktig drivkraft.
Les også: Schibsted avviser dato for papiravvikling
Det er ikke kjent for Journalisten om en vending i Schibsteds interesse for å eie papiraviser ble varslet av representanter for konsernet, eller om det er ledere i Estland som har presentert denne vurderingen. Opplysningen om at Schibsted har satt sluttdato for det trykte ord stammer fra Mart Raudsaar, daglig leder for Estlands avisiutgiverforening EALL. Raudsaar tok master i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Han kommenterer ofte spørsmål om mediebransjen og ytringsfriheten i Estland. 14. august ville den statlige radiokanalen ERR intervjue ham om Schibsted og Eesti Media.
– Før jeg ga intervjuet, gjorde jeg noen undersøkelser, sier han til Journalisten. Raudsaar tok kontakt med en kilde i Eesti Media, men vil ikke oppgi hvem kilden er.
– Vedkommende fortalte at det på et møte ble gitt uttrykk for at Schibsted beveger seg i retning nye medier og at papiravisene blir avviklet én for én fram mot 2017.
Vil ut
Journalisten vet verken hvem som deltok fra Schibsted-ledelsen og Eesti eller når møtet fant sted, men får opplyst at det skjedde ganske nylig. Raudsaar sier et viktig spørsmål står ubesvart:
– Jeg vet ikke om dette (avvikling av papiraviser, red.anm.) gjelder generelt, altså også de nordiske landene, eller om det bare gjelder Baltikum.
– Men Schibsted vil ut av de baltiske landene?
– Slik oppfattet jeg det. Men jeg har altså ikke førstehåndsinformasjon, sier Mart Raudsaar.
Radiointervjuet ble flittig sitert i andre medier og allerede neste dag bekreftet Schibsteds kommunikasjonsdirektør Anders Rikter at konsernet forhandler om å selge Eesti Media.
Vanskelige forhandlinger
At beslutningen overhodet ble kjent, skyldes et tips til nærlingslivsavisa Âripäev, som er er eid av svenske Bonniers. Tipset gikk ut på at den lokale ledelsen hadde registrert et nytt medieselskap.
Noen timer etter at Äripäev hadde publisert sin nyhet på ettermiddagen 13. august, bekreftet Eesti Medias daglige leder Mart Kadastik at de forhandlet med Schibsted om et kjøp. Rykter om et slikt eierskifte hadde da versert i nærmere ett år, opplyser Raudsaar.
En observatør som følger nøye med på hva som skjer med estiske medier er den tidligere journalistlagslederen og PR-sjefen Alan Alaküla, som selv har bakgrunn fra Eesti Medias kronjuvel, dagsavisen Postimees. Nå er han leder av Tallinn bys representasjon i Brussel og styreleder i byen eget TV-selskap.
Alaküla tror nyheten sprakk fordi forhandlingene hadde grunnstøtt.
– Hvis de var framgangsrike, ville partene presentert en overenskomst, sier han.
Uten penger
I estiske medier spekuleres det i en prislapp fra Schibsteds side mellom 20 og 45 millioner euro, ikke minst fordi trykkeriet Kroonpress inngår.
Eesti Medias daglige leder Mart Kardastik har i et intervju sagt at ledelsen ikke kan finansiere kjøpet selv. Derfor spekuleres det nå i om Schibsted kan tenkes å selge med den ene hånden og låne ut penger med den andre.
Grunnen skal være at det finnes få tenkelige kjøpere, antok daglig leder Gunnar Kobin i Eestis hovedkonkurrent Ekspress Grupp i et intervju. Noen dager senere avslørte selskapets egen avis Ekspress at samme Gunnar Kobin og hans hovedeier Hans M Luik i vinter kontaktet Schibsted for å få kjøpe konkurrenten.
Andre kjøpere
Ekspress Grupp er ikke ukjent med å kjøpe ut skandinaver. Tidligere har de kvittet seg med svenske Bonnier, som eide halvparten av Luiks selskap fra 1998 og forsvant i 2001.
Men at konkurransemyndighetene skulle akseptere at Ekspress kjøper hovedkonkurrenten og bli helt markedsdominerende, regnes som utenkelig.
Det finnes imidlertid en annen tenkelig kjøper som ikke burde få problemer med konkurransebestemmelsene. Den antatte interessenten befinner seg like rundt hjørnet og har penger i overflod. Det Kreml-kontrollerte Gazprom Media.
Bare vissheten om en slik utfordring er nok til å samle mange krefter i Russlands små naboland Estland og Latvia.
– Om ikke vi kjøper, kommer Gazprom til å gjøre det. Slik resonnerer en kilde i bransjen som ikke vil navngis.
Det er likevel liten grunn til å tro at Schibsted ønsker å selge til Gazprom.
Russiske penger
I artikkelen i Ekspress hevder reporteren Dannar Leitmaa at Schibsted har fått et bud fra Gazprom, men takket nei. I mail til Journalisten sier Leitmaa at kilden hans er høyt respektert.
Men det kan ikke være Eesti Medias daglige leder Mart Kadastik. Han karakteriserer overfor Journalisten opplysningen som en bevisst løgn, spredd av selskapets hovedkonkurrent.
Spekulasjonene fortsetter uansett. All tvil om hvilke penger som ligger bak et bud, vil umiddelbart føre blikkene mot Russland. Det gjelder Estlands næringsliv generelt og i særlig grad mediebransjen.
Den første som offentlig navnga Gazprom som en mulig kjøper, var Tallinns borgermester Edgar Savisaar. Han var statsminister i Estland da Postimees ble privatisert etter Sovjetunionens sammenbrudd.
Nå vil Savisaar gjøre det motsatte. Han ønsker at den estiske staten overtar for å sikre kontrollen over den innflytelsesrike avisa. Tallinn by kan hjelpe til om det trengs.
– Det spekuleres over at Postimees kan bli overtatt av kapital som er direkte knyttet til Gazprom. Andre tror kjøperen blir ingen mindre enn statsminister Andrus Ansip som vil sikre sin framtid, skriver Savisaar i en pressemelding.
Han fortsetter:
– For å unngå disse og mange andre spekulasjoner, ville det beste være å selge flaggskipet Postimees til den estiske staten og allmennheten.
Det hører til sjeldenhetene at Gazprom nevnes offentlig i slike sammenhenger. Men Edgar Savisaar var ikke først med antydningene.
Dagen før henviste Mart Raudsaar til den russiske giganten. Han framholdt at det er bedre at ledelsen overtar som eier enn et selskap som ikke er vennlig innstilt og som slett ikke har journalistikk som hovedvirksomhet.
– Du mener russiske Gazprom?
– Jeg har ingen kommentar til det, men det finnes selskaper som kjøper andre virksomheter i Estland og Latvia.
Raudsaar advarer mot alle former for overtakelse i det dulgte:
– For medier er troverdigheten det aller mest grunnleggende. Derfor må vi ha full åpenhet så vi vet hvem som eier aksjer, helt til nederste rad.
Kjøper andre aktører
Estland har ingen medieoligarker, framhever han. Derfor ligger landet høyt på Reportere uten grensers indeks over pressefrihet i 2013. Selv om landet falt fra 3. plass i 2012, der Norge nå ligger, til 11. rett bak Sverige.
Men sammenlignet med andre tidligere sovjetstater er det lysnende. Naboen Latvia har 39. plass. Og det er derfra Raudsaar henter sitt skrekkeksempel.
Den latviske dagsavisa Diena hadde en særstilling i landet siden selvstendigheten i 1991. Den var eid av svenske Bonniers, men ble solgt raskt og uventet i 2009 sammen med næringslivsavisa Dienas Bizness. Eieren var ukjent for de fleste.
Blant eierne har det siden vært en estlandsk forretningsmann, en britisk familie og en latvisk næringsdrivende. Men i kulissene antar han at landets tre oligarker befinner seg. På noen måneder mistet avisene en tredel av abonnentene.
– Det som skjedde med Diena var et avskrekkende eksempel på at troverdighet og lesere kan forsvinne raskt. Diena var lenge Baltikums mest innflytelsesrike avis. Sånn er det ikke lenger, nå er det trolig Postimees, sier Raudsaar.
– Hvem eier Diena i dag?
– Det kan man være sikker på og det er derfor vi må sørge for at det ikke går på samme måte her. Vi må vite hvor pengene kommer fra, hvem eierne er og at det ikke finnes skjulte investorer. Det er det svært bred enighet om.
Bekymringer
Flere mener det er bekymringsfullt at skandinavene forlater Baltikum. Schibsted har vært en populær eier og ble værende trass i at datterselskapet ikke ga vesentlig fortjeneste til konsernet, framholder avisutgiverforeningens leder:
– De skandinaviske pengene har alltid vært en stabiliserende faktor her, særlig under krisen.
