Gerhard Helskog om Hanne Skartveits valg:
– En kjærlighetserklæring

De møttes på en nattklubb høsten 1995. Hanne Skartveit hadde en høne å plukke med den litt eldre TV 2-journalisten om flere saker han hadde laget om barnevernet, og benyttet anledningen til å diskutere. 

Hva hun faktisk sa til Gerhard Helskog den kvelden husker hun ikke i detalj, men hun var overbevist om at diskusjonen var interessant.

Han, derimot, husker det kun som at hun skjelte ham ut. 

– Et livsvalg

– Jeg syntes han var veldig alright, han syntes ikke jeg var så alright, sier Skartveit.

På andre timen med krangling hadde Helskog mer lyst til å danse. 

– Jeg hadde håpet at den vakre dama foran meg kunne gjøre noe annet enn å stå der og skjelle meg ut. 

– Jeg var litt overrasket over at han ikke ringte og inviterte meg ut etterpå, sier Skartveit og ler godt. 

Det er nå gått 28 år siden den kvelden. Det er også nøyaktig to år siden Helskog gikk ut med nyheten om at han slutter som journalist på grunn av Parkinsons sykdom. Nå har Skartveit også bestemt seg for at tiden er inne til å ta livet litt mer med ro. 

Journalisten møter paret i huset de deler i Oslo. Det er iskaldt ute denne vinterdagen. Latteren inne i den varme stua sitter løst. 

Det er ikke lenge siden Skartveit gikk ut med nyheten om at hun skulle gå ut av rollen som politisk redaktør i VG, jobben hun har hatt de siste 14 årene. 

Tiden hun nå får til rådighet skal hun bruke på hverdagen og livet, og til en litt friere redaktørstilling i VG. 

– Det er et livsvalg. Livet blir annerledes når Gerhard plutselig blir syk, og vi ikke vet hvor mange friske år vi har igjen. 

Har tvilt på avgjørelsen

Skartveit meldte fra om valget til sin sjef Gard Steiro i sommer, og selv om hun faktisk har gått tvilende gjennom høsten, kjenner hun nå på at valget om å slutte var riktig. 

– Det er en gave. Det er en veldig, veldig generøs gave, sier Helskog og ser på Skartveit før han fortsetter: 

– En sånn toppjobb innebærer egentlig alt du kan ønske deg. At Hanne velger å trappe ned synes jeg er en kjærlighetserklæring. Jeg er veldig takknemlig for det. 

Tid er noe paret har blitt mer opptatt av de siste årene. 

Helskog forteller om et liv som går saktere på grunn av Parkinsons sykdom. Det er en sykdom som tar av tiden, og da er det fint med mer tid sammen, forteller han. 

Selv om jobben i TV 2 måtte vike til fordel for hverdager med trening og ro, er han ikke bitter, snarere tvert i mot fokuserer han på alt det morsomme han har vært med på i jobben som journalist. 

– Fra jeg var 13 og startet som avisbud i VG til jeg som 58-åring går i bakken. Jeg har hatt det veldig gøy på den tiden.

– Jeg må si at jeg er ganske imponert over hvordan du har taklet dette, skyter Skartveit inn. 

– Det er forsoningen rundt det som har gjort det mye lettere for oss rundt deg. 

Avisbud som 13-åring

Skartveit startet karrieren i Arbeiderbladet i 1990, og etter kun ni måneder i jobben begynte hun på noe som til nå teller en 32 år lang karriere i VG. 

Helskog begynte som avisbud i samme bedrift allerede som 13-åring, men så fort han var ferdig med russefeiringa begynte han i jobben som journalist. Først i Østlandets Blad, så NRK og Dagbladet før han i 1992 var med på å starte TV 2, som ansatt nummer 21. 

– Far var journalist, og alle morsomme og interessante mennesker jeg visste om var journalister. Det er et fantastisk fritt yrke. Om du går på morgenmøtet og sier du har en bra sak, så får du ofte jobbe med den, sier Helskog. 

– Men hvordan er det egentlig å leve så tett på hverandre, men samtidig ha to så vidt forskjellige og fremtredende roller i pressen? 

– Vi har inspirert hverandre, og vi diskuterer mye journalistikk og fag. Jeg tror vi har brynt oss på hverandre, svarer Helskog. 

– Herregud, det er så lenge siden. Hvordan var alt dette? 

Skartveit bryter inn i samtalen og prøver å gi et lite innblikk i hvordan det har vært å være dem.

Det viser seg at det ikke har vært så altfor mange parallelle nyheter de har konkurrert om. I de aller fleste årene som har gått siden nattklubbmøtet i 1995 har han jobbet med dokumentarer, og hun med kommentarer.

Lund og Stoltenberg

Men så er det Lund-kommisjonen. 

Skartveit jobbet som reporter i VG på saken, Helskog hadde laget en dokumentarserie om de hemmelige tjenestene. Lund-rapporten, som ble offentliggjort 8. mai 1996 og som konkluderte med at det har foregått ulovlig politisk overvåking i Norge etter 1945, var spennende nyheter å følge med på, forteller ekteparet. 

 For hva hadde de andre funnet?

– Jeg visste masse som du ikke visste. VG hadde hele saken, vi hadde alt, sier Skartveit. 

– Det var VGs stoff ja, bekrefter Helskog, og tar en liten pause før han fortsetter: 

– Jeg tror jeg var mye mer åpen om saken enn deg. Men det var av naturlige grunner, for du jobbet i et lag som du ikke ledet, hvor du satt på informasjon som andre hadde skaffet. Jeg lagde bare en dokumentarserie, og da visste du godt hvem jeg skulle reise ut med og gjøre opptak med.

– Jeg var jo ikke så tett på jobbinga di da, jeg var mer tett på deg, på en måte, sier hun og ler godt.

Helskog ler med før han kommer på en annen sak som begge har vært involvert i. 

– Jeg har laget saker om Hannes gode venninne, Nini Stoltenberg, forteller han. 

Stoltenberg var søsteren til statsministeren, og hadde store rusproblemer. Hun jobbet som researcher i TV 2 sammen med Helskog da hun bestemte seg for å gå ut med problemene sine. 

Det var Nini selv som bestemte at hun ville gjøre det på TV. 

– Det holdt vi jo kjeft om. Hanne var dypt inne i det, og ga venninneråd, så hun visste jo. VG kunne sikkert gitt armen for å få det intervjuet, men Nini bestemte det selv, forteller Helskog. 

– Jeg synes ikke det var så vanskelig der og da å skille privatliv og profesjonelt liv, legger Skartveit til. 

Hun fortsetter: 

– Jeg tror alle journalister er inhabile til visse ting, alle har noen i livet som de ikke kan skrive om eller jobbe med. I forhold til Nini var jeg venninne og ikke journalist. 

– Så du kunne ikke gjort den Nini-saken? 

Det er journalistektemannen som nå stiller spørsmål. 

– Nei, jeg kunne ikke gjort det selv. Det hadde vært veldig vanskelig. Jeg skrev nekrologen hennes i VG, men det er jo noe annet, svarer kona.

– Forandring er verdens gang

Det å ha en som forstår den andres hverdag med deadlines og reiser har bare vært fint, svarer de begge på spørsmål om hvordan det har vært å dele hverdagen. 

– Vi har jobbet på skift, og vi skjønner hverandres hverdag. Det tror jeg er kjempeviktig, sier Skartveit. 

De har reist verden rundt i jobbene sine og nærmest sittet på første rad og fulgt med i utviklingen av den stadig mer digitaliserte mediehverdagen. 

Tempoet har forandret seg, bekrefter Skartveit.

– VG var mye mer tabloid, rampete og rufsete den gangen, jeg elsket det også, sier Skartveit. 

– Jeg synes ikke det har vært annet enn nedskjæringer eller omorganiseringer siden vi begynte i pressen. Det er kriser, så kommer penger inn, og så ekspanderer butikken uten at noen skjønner helt hvordan. Forandring er verdens gang, er det ikke det vi sier, spør Helskog som får et bekreftende ja fra Skartveit. 

– Det har alltid vært tøft, samtidig var det nok mer penger før, svarer hun. 

Har balansert kommentarene

Skartveit gleder seg til å starte i jobben som en litt friere redaktør i VG.

Planene er at hun skal fortsette å reise og kommentere for avisa, men nå uten alt det administrative ansvaret. 

– Det å kunne reise, oppleve og rapportere, synes jeg er veldig meningsfullt, sier hun. 

Det er ikke lenge siden hun kom tilbake fra Israel. Hun skrev kommentarer derfra og kom hjem til sterk kritikk og overskrifter i alle landets aviser da Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i musikkduoen Karpe gikk krast ut mot henne på Instagram.

Omar mente Skartveit er Israel-venn og at hun har valgt side i Midtøsten-konflikten. 

Hun har ikke skrevet «én eneste kommentar som viser noe annet», skrev Omar.

Skartveit hadde gjerne diskutert med ham i Dagsnytt 18 eller hos TV 2, sier hun selv. Hun mener at hun har balansert kommentarene sine. Hun mener også at det er viktig at mediene forsøker å forklare begge sidene i konflikten.

–Begge parter har berettiget frykt, begge har opplevd lidelse, det er en utrolig komplisert konflikt, sier hun. 

Hun fortsetter: 

– Det er ekstremt krevende, og jeg mener at det å prøve å være balansert må være et mål, og det har jeg prøvd å være. Men jeg er ikke nøytral, for jeg vil til enhver tid ta Israel sin side mot Hamas, som jeg vil ta palestinerne sin side mot Hamas. 

– Jeg har absolutt tatt side mot Hamas, men det betyr ikke at jeg har tatt side mot palestinere.

Håper på tid til podkast

Det blir mer tid til å lese, strikke og reise fremover. Skartveit gleder seg, men samtidig presiserer hun at hun fortsatt er «sykt opptatt av politikk og samfunnet». 

– Vi lever og ånder for samfunnsspørsmål og historiske spørsmål, vi er opptatt av verden begge to, sier hun, reiser seg opp og går ut på kjøkkenet. 

Selv om intervjuet egentlig er ferdig, fortsetter hun å prate. 

Det er kun Helskog som får med seg hva hun sier. 

– Hun sier at det er gøy å lage podkast, sier han.

– Ja, det er så gøy med podkast, bekrefter Skartveit når hun kommer inn i stua igjen. 

– Forrige vinter hadde jeg en egen «Krig og fred og sånn»- podkastserie hvor jeg nesten bare intervjuet damer som kan noe om sikkerhetspolitikk og internasjonal politikk.

Hun legger til:

– Den podkastserien hadde jeg stor glede av å lage, og jeg håper det kommer litt i gang igjen med podkasten nå som jeg får litt mer tid på jobben. 

LES OGSÅ:

Gunnar Kagge synes PFU var mer frimurersk før